Leder

Overklasse over skyene

Å fly fra Oslo til Kristiansand med SAS tar omtrent 50 minutter. De med dårlig tid kan imidlertid spare inn ti minutter ved å leie en «midsize jet» gjennom reiseselskapet Access Oslo. Stadig flere distanser tilbakelegges med privatfly på verdensbasis. Fra 2019 til 2023 økte utslippene av CO₂ fra privatfly med 46 prosent, ifølge tidsskriftet Nature. Det er ikke overraskende at de fleste privatflyene finnes i USA, men også i Norge foretrekker flere av landets rikeste å fly privat.

«Også landets rikeste har ti minutter til overs.»

Det vil MDG ha en slutt på. Flere land har gått inn for å skattlegge privatfly og luksusflyginger hardere. I Klassekampen har MDGs Hildegunn Seip tatt til orde for at Norge bør følge etter. På sikt ønsker partiet et tilnærma totalforbud mot private fossilfly, med mindre reisa er helt nødvendig. Rødt lanserte et lignende forslag i 2022, som ble nedstemt. Det er likevel positivt at flere ser behovet for å få bukt med private flyvninger.

Ikke alle lar segbegeistre. I Finansavisen skriver Trygve Hegnar at det trolig er statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) som er de største brukerne av privatfly. Arne Johan Johnsen, lufthavnsjef på Kjevik flyplass i Kristiansand, tegner et annet bilde i Fædrelandsvennen. På en helt vanlig dag i fellesferien sto fire privatfly på bakken på Kjevik. Ifølge Johnsen var det litt tilfeldig, men han viser samtidig til at det har vært en økning i reiser med privatfly til og fra flyplassen det siste året. De reiser både for forretninger og fornøyelse, noen skal rett og slett på hytta, mens andre er på besøk, forteller han. Det er altså ikke eventuelle jobbreiser til regjeringsmedlemmer som drar lasset aleine. Klassekampen har tidligere skrevet at tre av de norske privatflyene som oftest er i bruk, eies, gjennom selskapene deres, av Petter Stordalen, Reitan-familien og Kjell Inge Røkke. Over halvparten av turene var på under én time. Stordalens privatfly var på vingene 706 ganger mellom januar 2022 og oktober 2024. Hegnar stiller spørsmål ved hvordan hotellkongen skal «få besøkt fem til ti hoteller hver uke uten eget fly». Svaret er enkelt: rutefly. Også landets rikeste har ti minutter til overs.

Leder

Står vi foran under­gangen?

Denne uka lanserte politisk influenser og skiinstruktør Sindre Wiig Nordby dokumentarfilmen «Hvor blir’e av penga?» på Gimle kino i Oslo. Den handler om at staten eser ut, om feilslått energipolitikk og offentlig sløseri. Til Minerva har Nordby fortalt at målet med filmen er å sette agenda foran valget, og det gjør han med en fortelling han langt fra er aleine om. I Norge har det de siste årene vokst fram en rekke politiske påvirkere som får stort gjennomslag med en sterkt ideologisk fortelling om at Norge er på vei inn i forfallet. Årsaken er for stor oljepengebruk, for høyt skattenivå, for stor offentlig sektor og utarming av alle dem som har initiativ og skaperevne. De har stort gjennomslag i sosiale medier og dominerer det norske podkast-universet.

The art of the deal

I sommer avslørte den britiske avisa Financial Times at konsulentselskapet Boston Consulting Group på oppdrag fra en gruppe israelske forretningsmenn har skissert innbydende framtidsscenarioer for Gaza. Opp av dagens utbombede enklave skulle det reise seg høyhus, kunstige øyer, frihandelssoner og datasentre for amerikansk og israelsk tekbransje. Powerpoint-presentasjonen Financial Times trykket faksimiler fra, viste et Dubai-lignende samfunn ikke så langt unna den KI-genererte videoen USAs president Donald Trump la ut i sosiale medier tidligere i år. Framtida for Gaza var løfterik i presentasjonen. Vel, løfterik for alle andre enn de to millionene palestinere som bor der i dag. Boston Consulting Groups visjon var å flytte store deler av dem til nye områder, i bytte mot mat og husly. I går fulgte Financial Times opp sommerens avsløring.

Visste ikke?

«Jeg lurer på om Etikkrådet bruker internett i det hele tatt», sa historieprofessor ved Universitetet i Oslo, Toufoul Abou-Hodeib, til Klassekampen tidligere i sommer. Hun er én av akademikerne i gruppa Historikere for Palestina som har brukt fritida si på å undersøke de israelske selskapene det norske Oljefondet har investert i. Til sammen dreier det seg om 65 selskaper, så arbeidet har vært overkommelig. De fleste selskapene har dessuten åpne hjemmesider hvor de skriver at de har tjent gode penger på Gaza-krigen og eiendomsutvikling i okkuperte områder. Historikerne samlet sine funn i en rapport de sendte til Finansdepartementet, Norges bank og Oljefondet. Så ble det stille, helt til Aftenposten denne uka slo opp et av funnene i rapporten.