Leder

Overklasse over skyene

Anna Krokene

Å fly fra Oslo til Kristiansand med SAS tar omtrent 50 minutter. De med dårlig tid kan imidlertid spare inn ti minutter ved å leie en «midsize jet» gjennom reiseselskapet Access Oslo. Stadig flere distanser tilbakelegges med privatfly på verdensbasis. Fra 2019 til 2023 økte utslippene av CO₂ fra privatfly med 46 prosent, ifølge tidsskriftet Nature. Det er ikke overraskende at de fleste privatflyene finnes i USA, men også i Norge foretrekker flere av landets rikeste å fly privat.

«Også landets rikeste har ti minutter til overs.»

Det vil MDG ha en slutt på. Flere land har gått inn for å skattlegge privatfly og luksusflyginger hardere. I Klassekampen har MDGs Hildegunn Seip tatt til orde for at Norge bør følge etter. På sikt ønsker partiet et tilnærma totalforbud mot private fossilfly, med mindre reisa er helt nødvendig. Rødt lanserte et lignende forslag i 2022, som ble nedstemt. Det er likevel positivt at flere ser behovet for å få bukt med private flyvninger.

Ikke alle lar segbegeistre. I Finansavisen skriver Trygve Hegnar at det trolig er statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) som er de største brukerne av privatfly. Arne Johan Johnsen, lufthavnsjef på Kjevik flyplass i Kristiansand, tegner et annet bilde i Fædrelandsvennen. På en helt vanlig dag i fellesferien sto fire privatfly på bakken på Kjevik. Ifølge Johnsen var det litt tilfeldig, men han viser samtidig til at det har vært en økning i reiser med privatfly til og fra flyplassen det siste året. De reiser både for forretninger og fornøyelse, noen skal rett og slett på hytta, mens andre er på besøk, forteller han. Det er altså ikke eventuelle jobbreiser til regjeringsmedlemmer som drar lasset aleine. Klassekampen har tidligere skrevet at tre av de norske privatflyene som oftest er i bruk, eies, gjennom selskapene deres, av Petter Stordalen, Reitan-familien og Kjell Inge Røkke. Over halvparten av turene var på under én time. Stordalens privatfly var på vingene 706 ganger mellom januar 2022 og oktober 2024. Hegnar stiller spørsmål ved hvordan hotellkongen skal «få besøkt fem til ti hoteller hver uke uten eget fly». Svaret er enkelt: rutefly. Også landets rikeste har ti minutter til overs.

Leder

Datasentre må ha konsesjon

Norske datasentre har blitt milliardbutikk for utenlandske eiere, melder Finansavisen. Den israelske Azrieli-familien kontrollerer gjennom selskapet Green Mountain fem datasentre i Norge. Den kinesiske milliardæren Jihan Wu satser også igjennom Bitdeer-konsernet, som eier datasenter i Molde og i Tydal. Begge har vært brukt til å utvinne kryptovaluta. Tydal i Sør-Trøndelag bygges nå om til å bli Norges største operative KI-senter. «Norge er et perfekt sted å legge datasenter, og den fordelen gir vi bort gratis», sier Robert Næss i Nordea. Norge har rimelig fornybar kraft, kjølig klima og velvillige kommuner.

Bjørgulv Braanen

Folke­mord­hensikt

I desember 2023 anla Sør-Afrika sak mot Israel for brudd på folkemord­konvensjonen ved Den internasjonale domstolen (ICJ). Saken pågår fortsatt, men domstolen har pålagt Israel å gjennomføre midlertidige tiltak for å forhindre et folkemord på Gazastripa. Blant annet krever domstolen at Israel sikrer uhindret humanitær hjelp til befolkningen og at landet «skal treffe alle mulige tiltak for å forhindre og straffe direkte og offentlige oppfordringer til å begå folkemord av palestinere i Gaza». Det har lenge vært klart at humanitær hjelp ikke slipper uhindret fram. Israelske myndigheter gjør heller ikke noe for å hindre og straffe direkte oppfordringer til folkemord. Årsaken er at oppfordringene kommer fra regjeringen selv. I nylig innspilt podkastintervju oppfordrer Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir til målrettede drap på palestinere på Gazastripa.

Mari Skurdal

Et helvete av vår støpning

Lørdag var det fem år siden Taliban-krigere rykket inn i Afghanistans hovedstad Kabul og gjenerobret kontrollen over landet, 20 år etter at de ble styrtet av en internasjonal koalisjon der også norske soldater deltok. Nato-uttrekningen av landet i august og september 2021 har allerede skrevet seg inn i historiebøkene som et ydmykende nederlag for alliansen, og en demonstrasjon av begrensningene i hva Vesten er i stand til å oppnå med sin materielt overlegne militærmakt. I de fem årene som har gått siden den gang har mange av de samme landene likevel fortsatt det som i praksis utgjør en økonomisk blokade av Afghanistan, med et uttalt mål om å påvirke utviklingen i landet gjennom å legge press på styresmaktene. Situasjonen i dagens Afghanistan er dyster. Magasinet The Economist, som har dedikert sin siste utgave til en lang reportasje fra landet, skriver i en lederartikkel at musikk er forbudt, og at Talibans moralpoliti fysisk straffer menn som har for kort skjegg, mens kvinner er utestengt fra arbeidsplasser og universiteter og ikke får lov å reise fritt uten følge. Samtidig er det viktig å huske på at denne tragiske situasjonen ikke skyldes Vestens fravær, men vel så mye er en konsekvens av vår krigføring. Som østerriksk-afghanske Emran Feroz påpeker hos nettstedet Zeteo, var det amerikanske droneangrep og dødsskvadroner som bidro til at «hele samfunn ble ødelagt, og tusenvis av sivile radikalisert i prosessen». Det er lite som tyder på at USA har tatt lærdom av nederlaget i Afghanistan, og våpenlobbyen vil nok sørge for at det forholder seg sånn i overskuelig framtid.

Ole Øyvind Sand Holth