Leder

Overklasse over skyene

Å fly fra Oslo til Kristiansand med SAS tar omtrent 50 minutter. De med dårlig tid kan imidlertid spare inn ti minutter ved å leie en «midsize jet» gjennom reiseselskapet Access Oslo. Stadig flere distanser tilbakelegges med privatfly på verdensbasis. Fra 2019 til 2023 økte utslippene av CO₂ fra privatfly med 46 prosent, ifølge tidsskriftet Nature. Det er ikke overraskende at de fleste privatflyene finnes i USA, men også i Norge foretrekker flere av landets rikeste å fly privat.

«Også landets rikeste har ti minutter til overs.»

Det vil MDG ha en slutt på. Flere land har gått inn for å skattlegge privatfly og luksusflyginger hardere. I Klassekampen har MDGs Hildegunn Seip tatt til orde for at Norge bør følge etter. På sikt ønsker partiet et tilnærma totalforbud mot private fossilfly, med mindre reisa er helt nødvendig. Rødt lanserte et lignende forslag i 2022, som ble nedstemt. Det er likevel positivt at flere ser behovet for å få bukt med private flyvninger.

Ikke alle lar segbegeistre. I Finansavisen skriver Trygve Hegnar at det trolig er statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) som er de største brukerne av privatfly. Arne Johan Johnsen, lufthavnsjef på Kjevik flyplass i Kristiansand, tegner et annet bilde i Fædrelandsvennen. På en helt vanlig dag i fellesferien sto fire privatfly på bakken på Kjevik. Ifølge Johnsen var det litt tilfeldig, men han viser samtidig til at det har vært en økning i reiser med privatfly til og fra flyplassen det siste året. De reiser både for forretninger og fornøyelse, noen skal rett og slett på hytta, mens andre er på besøk, forteller han. Det er altså ikke eventuelle jobbreiser til regjeringsmedlemmer som drar lasset aleine. Klassekampen har tidligere skrevet at tre av de norske privatflyene som oftest er i bruk, eies, gjennom selskapene deres, av Petter Stordalen, Reitan-familien og Kjell Inge Røkke. Over halvparten av turene var på under én time. Stordalens privatfly var på vingene 706 ganger mellom januar 2022 og oktober 2024. Hegnar stiller spørsmål ved hvordan hotellkongen skal «få besøkt fem til ti hoteller hver uke uten eget fly». Svaret er enkelt: rutefly. Også landets rikeste har ti minutter til overs.

Leder

Sanksjoner må på plass

I en artikkel i Haaretz beskriver avisas mangeårige kommentator Gideon Levy Israels egentlige plan for Gaza. Den består i en bevisst og målrettet ødeleggelse av liv og samfunnsstrukturer for å oppnå kaos. «Så snart Gazas befolkning er redusert til en fragmentert, uorganisert masse uten grunnleggende tjenester, essensielle institusjoner og selvfølgelig uten lederskap, vil den fullstendige oppløsningen av samfunnsstrukturen gjøre det lettere for Israel å gå videre til neste fase – en fase landet aldri har gitt opp – nemlig fordrivelsen.» ­Statsminister Benjamin Netanyahu mer enn hintet til at Israel planlegger å ta over området da han talte til bosettere på Vestbredden forrige uke. Han skrøt av at Israel snart kontrollerer 70 prosent av Gaza­stripa og la til: «La oss starte med det.» Forsvarsminister Israel Katz skrev samtidig på X at Israel nå er klar til å iverksette «en frivillig migrasjonsplan» for Gazas 2,2 millioner palestinere. Andre ord for en slik plan er etnisk rensing, tvangsforflytting eller også folkemord. Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp kalte i et innlegg i går Israels strategi for «overbelastning». Det går ut på å gjøre så mange ugjerninger samtidig at organisasjoner, presse og politikere ikke vet hvor de skal rette oppmerksomheten.

Dritti­fi­sering i Aften­posten

I 1992 fikk Gunda Djupvik fast jobb i Statens Informasjonstjeneste. Da gjorde en nyutdannet jurist på 26 år slik man skal gjøre: Hun tegnet abonnement på Aftenposten. Siden har Djupvik byttet jobb mange ganger, men abonnementet har hun beholdt gjennom hele yrkeslivet. Helt til en tirsdag i april, da hun våknet til en e-post om at Schibsted framover krever 39 kroner i måneden for å slippe at konsernet og «utvalgte annonsepartnere» samler inn brukerdata for å vise personlig tilpassede annonser. «Det fyrste eg gjorde, før eg stod opp, var å gå inn på Schibsted og avslutta abonnementet mitt på Aftenposten og VG», sier Djupvik til NRK. «Schibsted annonsevalg» henter inspirasjon fra de store teknologiplattformene. For å bruke Facebook må du enten dele personopplysninger eller betale for å slippe personrettede annonser.

Ingen quick fix

Kravet om 16 års aldersgrense for bruk av sosiale medier har vært et av regjeringens prestisjeprosjekter. Nå er det i ferd med å bli til nesten ingenting. Nettavisa Rett24 skriver at lovforslaget som krever at some-selskaper innfører aldersverifisering for norske brukere, har blitt kraftig utvannet. I den første versjonen av lovforslaget ble selskapene ilagt gebyr om de ikke etablerte en mekanisme for å sikre at brukerne var over 16 år. Nå har regjeringen kommet til at det er i strid med EØS-retten og har endret kravet til en anbefaling – uten sanksjonsmuligheter. Det kan se ut som et tilfelle av fjellet som fødte en mus.