Leder

Tapt tillit

Redaktørstyrte medier nyter høy tillit i den voksne befolkningen. Tall fra Medieundersøkselsen 2025 viser at 62 prosent av de over 25 år har høy eller svært høy tillit til informasjonen de får i de redaktørstyrte mediene. 10 prosent oppgir å ha lav eller ingen tillit. Hos de unge er tallene veldig annerledes. Bare 37 prosent av de under 25 år oppgir å ha høy eller svært høy tillit til redaktørstyrte medier. Dobbelt så mange som i den voksne befolkningen, 20 prosent, oppgir å ha lav eller ingen tillit. Ser man kun på unge menn, er andelen som ikke stoler på de redaktørstyrte mediene, 28 prosent.

«Du kommer ikke til å like det som kommer etter de redaktør­styrte ­mediene.»

Det er antakelig flere årsaker til at tilliten til mediene synker blant unge, men sosiale medier ser ut til å spille en viktig rolle. Medieundersøkelsen viser, i likhet med andre undersøkelser, at unge i mye større grad får sine nyheter og politisk informasjon fra sosiale medier som Tiktok, Snapchat og Instagram enn tradisjonelle medier. Ifølge analysebyrået Kantar blir Tiktok det viktigste verktøyet for å nå unge velgere i årets valg. Mange unge voksne får nyheter kun gjennom sosiale medier og oppsøker ingen redaktørstyrte medier på egen hånd.

Ingen skal påstå at norske medier er perfekte. Det finnes blindsoner, og presseetiske overtramp forekommer. Men du kommer ikke til å like det som kommer etter de redaktørstyrte mediene. Med alle sine feil og mangler er norske medier forpliktet til å forholde seg til Vær varsom-plakaten og følge presseetiske standarder. Vi kan holdes ansvarlige. Når informasjonen til store deler av innbyggerne i stadig større grad kommer fra plattformer hvor ingen av disse reglene gjelder, som kontrolleres av tek-oligarker og utenlandske aktører med egne agendaer, vil det på sikt få store konsekvenser. Norske medier vil måtte jobbe hardt for å nå og bygge tillit i gruppene vi er i ferd med å miste. Norske myndigheter må bidra med trygge rammer for redaktørstyrte medier og regulering som sikrer et minimum av ansvarlighet fra de utenlandske, sosiale medieplattformene.

Leder

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.

Uholdbart

Den israelske avisa Haaretz rapporterer om utbredt palestinsk frykt og fortvilelse etter de siste ukers voldelige sammenstøt på den okkuperte Vestbredden. Israels forsvarsminister har beordret hæren til å ta kontroll over nok en flyktningleir i området, samtidig som de daglige angrepene fra bosettere fortsetter. Da den israelske hæren gikk inn i tre leire i området i januar, jevnet de hus med jorda og ødela infrastruktur. Titusener ble hjemløse. En beboer i en leir sier til Haaretz at de ikke aner hvor de skal huse palestinerne som nå mister hjemmene sine. En annen fortviler fordi verdenssamfunnet ikke følger opp sine fordømmelser, slik at israelske myndigheter ser at de slipper unna med å ta over stadig mer av Vestbredden. Sannheten er dessverre at det også skorter på fordømmelser, med unntak av de faste menneskerettsorganisasjonene og en enslig uttalelse fra Canada.

Kampen er ikke over

I går holdt AUF-leder Gaute Skjervø åpningstalen på årets Utøyafestival, som organisasjonens sommerleir nå blir kalt. Skjervø, som går av i oktober, vil bli den siste AUF-lederen som opplevde terroren på Utøya for 15 år siden. Den erfaringen snakket han om i en sterk og rørende episode i NRK-programmet «Sommer i P2» på årsdagen forrige uke. I talen til sommerleirungdommene i går snakket han om de 69 som ble drept på Utøya i 2011. «De er borte. Stjålet fra oss av en høyreekstrem terrorist.