Leder

Tapt tillit

Redaktørstyrte medier nyter høy tillit i den voksne befolkningen. Tall fra Medieundersøkselsen 2025 viser at 62 prosent av de over 25 år har høy eller svært høy tillit til informasjonen de får i de redaktørstyrte mediene. 10 prosent oppgir å ha lav eller ingen tillit. Hos de unge er tallene veldig annerledes. Bare 37 prosent av de under 25 år oppgir å ha høy eller svært høy tillit til redaktørstyrte medier. Dobbelt så mange som i den voksne befolkningen, 20 prosent, oppgir å ha lav eller ingen tillit. Ser man kun på unge menn, er andelen som ikke stoler på de redaktørstyrte mediene, 28 prosent.

«Du kommer ikke til å like det som kommer etter de redaktør­styrte ­mediene.»

Det er antakelig flere årsaker til at tilliten til mediene synker blant unge, men sosiale medier ser ut til å spille en viktig rolle. Medieundersøkelsen viser, i likhet med andre undersøkelser, at unge i mye større grad får sine nyheter og politisk informasjon fra sosiale medier som Tiktok, Snapchat og Instagram enn tradisjonelle medier. Ifølge analysebyrået Kantar blir Tiktok det viktigste verktøyet for å nå unge velgere i årets valg. Mange unge voksne får nyheter kun gjennom sosiale medier og oppsøker ingen redaktørstyrte medier på egen hånd.

Ingen skal påstå at norske medier er perfekte. Det finnes blindsoner, og presseetiske overtramp forekommer. Men du kommer ikke til å like det som kommer etter de redaktørstyrte mediene. Med alle sine feil og mangler er norske medier forpliktet til å forholde seg til Vær varsom-plakaten og følge presseetiske standarder. Vi kan holdes ansvarlige. Når informasjonen til store deler av innbyggerne i stadig større grad kommer fra plattformer hvor ingen av disse reglene gjelder, som kontrolleres av tek-oligarker og utenlandske aktører med egne agendaer, vil det på sikt få store konsekvenser. Norske medier vil måtte jobbe hardt for å nå og bygge tillit i gruppene vi er i ferd med å miste. Norske myndigheter må bidra med trygge rammer for redaktørstyrte medier og regulering som sikrer et minimum av ansvarlighet fra de utenlandske, sosiale medieplattformene.

Leder

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.

Skrot heller lotteriet!

Regjeringen vil spare 491,3 millioner kroner på å gå ned til én dag postombæring i uka. Fagforbund-leder Helene Harsvik Skeibrok kaller forslaget «den største masseoppsigelse i moderne tid», fordi det innebærer at 2000 postbud mister jobben. Nedbygging av Posten vil svekke norsk beredskap, true avisøkonomien og gjøre at den norske befolkning ikke lenger får lik tilgang på informasjon. Vet du hva som ellers koster om lag 500 millioner kroner i året i statsbudsjettet? Forsøket med arbeidsfradrag for unge, også kjent som finansminister Jens Stoltenbergs skattelotteri, som ble startet i fjor. Over fem år skal et tilfeldig utvalg mennesker mellom 20 og 35 år få inntil 27.500 kroner i lavere skatt. Målet er å finne ut om skattekuttet vil motivere dem til å jobbe mer. Men gjett hva? Regjeringen vet allerede på svaret på dét spørsmålet.

Lørdags­avisa må reddes!

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et regelrett angrep på norske aviser. Allerede fra neste sommer planlegger regjeringen å kraftig skjære ned på ombæring av aviser i Distrikts-Norge. Da vil det bli levert aviser bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. I disse områdene bor 20 prosent av alle nordmenn. Det betyr at hver femte nordmann fra neste sommer kun vil få papiraviser tre dager i uka. Ekstra ille er det at en av de seiglivede og suksessrike institusjonene i Avis-Norge, den fyldige lørdagsutgaven, ikke blir prioritert for folk utenfor de store byene.