Leder

Tapt tillit

Redaktørstyrte medier nyter høy tillit i den voksne befolkningen. Tall fra Medieundersøkselsen 2025 viser at 62 prosent av de over 25 år har høy eller svært høy tillit til informasjonen de får i de redaktørstyrte mediene. 10 prosent oppgir å ha lav eller ingen tillit. Hos de unge er tallene veldig annerledes. Bare 37 prosent av de under 25 år oppgir å ha høy eller svært høy tillit til redaktørstyrte medier. Dobbelt så mange som i den voksne befolkningen, 20 prosent, oppgir å ha lav eller ingen tillit. Ser man kun på unge menn, er andelen som ikke stoler på de redaktørstyrte mediene, 28 prosent.

«Du kommer ikke til å like det som kommer etter de redaktør­styrte ­mediene.»

Det er antakelig flere årsaker til at tilliten til mediene synker blant unge, men sosiale medier ser ut til å spille en viktig rolle. Medieundersøkelsen viser, i likhet med andre undersøkelser, at unge i mye større grad får sine nyheter og politisk informasjon fra sosiale medier som Tiktok, Snapchat og Instagram enn tradisjonelle medier. Ifølge analysebyrået Kantar blir Tiktok det viktigste verktøyet for å nå unge velgere i årets valg. Mange unge voksne får nyheter kun gjennom sosiale medier og oppsøker ingen redaktørstyrte medier på egen hånd.

Ingen skal påstå at norske medier er perfekte. Det finnes blindsoner, og presseetiske overtramp forekommer. Men du kommer ikke til å like det som kommer etter de redaktørstyrte mediene. Med alle sine feil og mangler er norske medier forpliktet til å forholde seg til Vær varsom-plakaten og følge presseetiske standarder. Vi kan holdes ansvarlige. Når informasjonen til store deler av innbyggerne i stadig større grad kommer fra plattformer hvor ingen av disse reglene gjelder, som kontrolleres av tek-oligarker og utenlandske aktører med egne agendaer, vil det på sikt få store konsekvenser. Norske medier vil måtte jobbe hardt for å nå og bygge tillit i gruppene vi er i ferd med å miste. Norske myndigheter må bidra med trygge rammer for redaktørstyrte medier og regulering som sikrer et minimum av ansvarlighet fra de utenlandske, sosiale medieplattformene.

Leder

Enorm risiko

I første episode av Klassekampens nye utenrikspodkast, «Debrif», forteller statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) at beslutninger i USA i dag blir tatt på en helt annen måte enn tidligere. Tradisjonelt diplomati er mindre relevant, og «små kretser på toppen tar alle substansielle avgjørelser». I forkant av angrepet på Iran ble kretsen snevret enda mer inn. Flere av president Donald Trumps aller nærmeste allierte advarte ham mot å gå til krig i tida før det første angrepet, viser en større sak i New York Times. Både utenriksminister Marco Rubio og visepresident J.D. Vance uttrykte sterk skepsis til de israelske lokkescenarioene om rask regimekollaps.

Vanskelige samtaler

Like etter at en avtale om våpenhvile var inngått mellom USA og Iran, angrep israelske bombefly Libanons hovedstad Beirut i det største koordinerte angrepet siden Iran-krigen startet. Over 200 mennesker er bekreftet døde, og mer enn tusen mennesker ble skadet i angrepet. Ettersom folk like før hadde hørt at en våpenhvile var inngått, var det ingen som forventet et slikt angrep. Det var ikke varslet, og derfor var boligblokkene som ble truffet, mange så høye som 10–12 etasjer, fulle av folk. Ødeleggelsene er enorme. Angrep i denne størrelsesorden midt i boligområder viser for det første den enorme ringeakten dagens israelske regjering har for folkerett og menneskeliv. For det andre viser angrepene at Israels myndigheter gjør som det passer dem selv, uten å ta hensyn til hva omverdenen måtte mene – ei heller ikke USA.

Kamp mellom fraksjoner

I gårsdagens avis kritiserer gruppe­leder i Rødt Oslo Siavash Mobasheri egen partiledelse. Han mener Rødt-­ledelsen behandler Mímir Kristjánsson mildere enn Rød Ungdom, som har fått sterk offentlig kritikk for å spøke med politiske drap og terror. Medieomtale av ungdomspartiets landsmøte blir også sett negativt på. I et opprop før landsmøtet ber Mobasheri og en rekke andre Rødt-tillitsvalgte Rødt-ledelsen slutte å kritisere ungdomspartiet offentlig: «Hvorfor kaster folk i partiet stadig sine egne ungdommer til ulvene i mediene og kommentarfeltene», spør oppropet. Det er harde ord, og de dekker delvis over at konflikten i moder- og ungdoms­partiet ikke egentlig går mellom voksne og ungdommer, men handler om ulike politiske fraksjoner med avvikende syn på hva Rødt skal være. Skal partiet være en maktfaktor i dagens Norge, med mål om å flytte posisjonene fram for samfunnsgruppene partiet kjemper for? Eller skal det være et parti som prioriterer grasrot og aktivisme, men skyr posisjoner, makt og samarbeid innenfor det parlamentariske systemet? I moderpartiet er den første forståelsen i dag godt etablert. Fløyen som i dag styrer Rød Ungdom, står for det motsatte synet.