DebattUkrainakrigen

Propaganda

Benjamin Husstad-Nedberg (Oslo)

Hvis man ikke får med seg begynnelsen, blir resonnementet feil. Man kan ikke starte analysen 7–8 år ut i Russland-Ukraina-krigen og påstå at dette var utgangspunktet, slik Aslak Storaker gjør i Klassekampen både 14. juni og 25. juni. Som Kåre Johan Mjør korrekt påpeker 19. juni, startet Russland denne krigen da de uprovosert invaderte Ukraina februar 2014. På dette tidspunktet var nøytralitet nedfelt i den ukrainske grunnloven, helt bevisst for ikke å provosere Russland. Man starter jo ikke en krig for å oppnå et mål man allerede har oppnådd.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Litteraturpolitikk

Litterær bredde og kvalitet

I sitt svar i Klassekampen 21. juni skriver Bjørn Ivar Fyksen at å fremme kvalitet og støtte ikke-kommersiell litteratur er litteraturpolitikkens mål, smal litteratur nevnes spesielt. Jeg er godt opplest på offentlige kunstnermeldinger. De begrepene som går igjen er: Bred og mangfoldig litteratur og god kvalitet. I Kunstnarkår står det: «Brei tilgang til god litteratur på norsk har vore eit kulturpolitisk mål lenge, og fleire sentrale verkemiddel er innretta etter det.» Spesielle undersjangere nevnes ikke, heller ikke smal litteratur. At støtteordninger som bibliotekvederlag og innkjøpsordningene er arbeidet frem for å fremme ikke-kommersiell litteratur er helt åpenbart! Store deler av norske bokutgivelser er ulønnsomme. Det gjelder ikke bare smal skjønnlitteratur. Forfatterforbundet har delt ut stipender fra bibliotekvederlaget i tre år, og søkergruppene varierer fra år til år.

Kari Woxholt Sverdrup
Energipolitikk

Solceller i Norge øker klima­gass­ut­slip­pene

I den siste tiden har flere større solkraftverk i Norge fått konsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for utbygging – og flere er på gang. Men hvor klimavennlig er egentlig solkraft i Norge, hvor vi har relativt få soltimer og en veldig ren strøm i nettet fra før? Billige solceller fra Kina oversvømmer i dag markedet, og de produserer nå omtrent 97 prosent av verdens solceller. Kina bruker i hovedsak kullkraft i den svært energikrevende produksjonsprosessen, og de store CO₂-utslippene til atmosfæren fra produksjonen gjør at solcellene altså har med seg en klimaballast (en slags ryggsekk) med CO₂-utslipp tilsvarende omtrent 400 kg/m² når de monteres i Norge. Økonomer ved Handelshøyskolen (NHH/BI), Bøhren, Gjærum og Hasle, har interessert seg for solcellenes klimavennlighet. Med bidrag fra flere fagfolk har de regnet på solceller brukt på norske hustak og laget en forskningsrapport – samt et klimakapittel i en helt ny lærebok i finans. Der regner de på hele livsløpet til cellene fra vugge til grav, det vil si utslipp fra produksjonen, transport, drift og nedrigging. I rapporten beviser de at den omtalte ballasten ikke blir oppveid av reduserte utslipp i Norge i de årene solcellene produserer strøm med de få soltimene som vi får her i nord. Dette betyr i klartekst at hvis vi installerer solceller for å erstatte den rene norske strømmen som er i nettet, så vil de globale klimagassutslippene totalt sett øke, og da er ikke solcellene klimavennlige slik solkraftbransjen liker å framstille dem. Norge har normalt over året et rimelig stort netto strømoverskudd som vi eksporterer via utenlandskablene, og i 2024 var det på tolv prosent av vår årsproduksjon (18.4 TWh).

Kjell H. Sivertsen og Magne Vågsland
Israel og iran

Karma is a bitch

For tre år siden samlet min kone og jeg inn tepper og klær for å sende det til Ukraina, og nå får jeg meldinger på sosiale medier fra folk jeg knapt kjenner, med invitasjon til å overnatte på gjesterommet deres. Når du sitter på et teppe du har lagt på trappeavsatsen utenfor leiligheten din fordi du ikke har noe bomberom å gå til og lytter til dører og vinduer som smadres av sjokkbølgene fra missiler som eksploderer i nærheten, kan du ikke la være å tenke på andre livredde familier i Gaza og Teheran som sitter på gulvet et eller annet sted og ber, akkurat som deg, og som vil at dette skal være over like mye som du vil. Jo da, verden kan deles inn i det som er riktig kontra det som er galt, helter kontra skurker, det gode kontra det onde. Men det finnes også en annen måte å dele den inn på: i ledere som er fast besluttet på å gjenopprette en forestilt tidligere storhet mens de avgir kommandoer fra de atomsikre bunkerne sine, kontra alle andre – i Israel, i Gaza og i Iran, som på langt nær er like godt beskyttet. Krigen i Ukraina viser ingen tegn til å gå mot en ende, og det gjør heller ikke krigen i Gaza. Denne ukens nyhet er krigen i Iran. Her ser det ut til å komme noen nølende signaler om at det ikke er mulig å gi noen løfter, men kanskje, hvis vi spør pent, vil den være over snart, såfremt Trump vil det selvfølgelig, og iranerne begynner å oppføre seg rimelig og Bibi tar litt ansvar. Med andre ord kan jeg nå erklære at familien min og jeg offisielt sett har blitt med i den internasjonale foreningen for de uheldige. Det er vanskelig å forestille seg større lidelse enn hos de stakkars israelske gislene som led under jorden i Gaza, eller de mishandlede, utsultede innbyggerne i Gaza.

Etgar Keret