RetroBoks

Arkivverket

Bruce Springsteen-boks henter hele album fra arkivet, og plutselig ser ikke nittitallet hans så verst ut likevel.

NITTITALLS-BRUCE: Med hettegenseren på, vandrende gatelangs til urbane rytmer. Foto: Neal PrestonNITTITALLS-BRUCE: Med hettegenseren på, vandrende gatelangs til urbane rytmer. Foto: Neal Preston

Bruce Springsteen

Tracks II: The Lost Albums

Columbia/Sony

Hvem er du? Og hvem kan du tillate deg å være, gitt omstendighetene? Dette er spørsmål som løper gjennom musikerkarrieren til Bruce Springsteen – fra han sendte sin første hilsen fra Asbury Park, New Jersey i 1973 til han skrev «Letter to You» (2020) nesten femti år senere. Han er på leit, og han har alltid vært på leit, etter typete typer og folk flest, etter det egentlige USA og etter det sanne i seg selv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Protestalls­angen

Helt siden Woodstock i 1969 har mange musikkfestivaler vært arenaer for motkultur, fred og solidaritet – og noen ganger også direkte politisk protest. Woodstock var langt fra bare en dyrking av hippiekultur og dop, det var også en massiv antikrigsmanifestasjon mot blant annet Vietnamkrigen. Joan Baez’ protestviser og Richie Havens’ «Freedom» er eksempler på låter som satte mye av stemningen. Jimi Hendrix’ ikoniske, vrengte versjon av «The Star-Spangled Banner» var en symbolsk handling som blandet nasjonalhymnen med lyder av bomber og sirener – en bitende kritikk av krigens brutalitet. Andre store festivaler fra samme tid, som Isle of Wight og Glastonbury, fremmet også idealer om fred, sosial rettferdighet og solidaritet. Festivalene var ikke bare ren underholdning, men også arenaer til inspirasjon og sosial og politisk bevisstgjøring. Grime-punkerne i duoen Bob Vylan og klubbraptrioen Kneecaps opptreden på Glastonbury i sommer passer godt inn i denne tradisjonen, men i et røffere «2025-brand». Begge band hadde i lang tid før festivalen vært tydelige på sin støtte til palestinerne.

Anmeldelse

Veltem­perert

Esfahani tolker Bach på den riktige måten.

Intervju

Bra til sist?

Liz Pelly, forfatteren av Spotify-kritiske «Mood Machine», sier hun er optimist. Hvorfor i all verden er hun det?