Leder

For et bredt fredsini­tiativ

Den siste tida har flere tatt til orde for en ny fredsbevegelse. Sist ute er redaktørene av antologien «Stopp våpenkappløpet», tidligere leder i LO Oslo Roy Pedersen og tidligere Klassekampen-redaktør og professor Sigurd Allern. I forordet etterlyser de en mobilisering mot opprustning og siterer Trondheimskonferansen på at antimilitarisme er en holdning vi må holde fast ved. Sist Norge hadde en stor antikrigsbevegelse, var det imidlertid ikke pasifisme eller antimilitarisme som samlet folk i felles sak, men USAs angrepskrig mot Irak i 2003. Paraplyorganisasjonen «Fredsinitiativet ingen krig mot Irak» fikk tilslutning av 190 organisasjoner og nesten 25.000 enkeltpersoner, deriblant store fagforeninger og Kirka. 130.000 mennesker deltok i demonstrasjoner over hele landet.

«Kanskje er forsvaret av FN-­pakta nok.»

To år etter endret organisasjonen navn til «Fredsinitiativet mot angrepskrig», men det hadde mistet momentumet. Etter bombingen av Libya arrangerte initiativet en fredsmarsj, men har siden vært fraværende. Likevel er plattformen om å beskytte FN-pakta og dens forbud mot angrepskrig høyaktuell, særlig etter Russlands invasjon av Ukraina og Israels og USAs angrep på Iran. Igjen står vi overfor bruk av militærmakt overfor en annen nasjon med alvorlige og uoversiktlige konsekvenser. Alle som ønsker en stabil og fredelig verden basert på folkerett og diplomati framfor bomber og regimeendring utenfra, bør nå finne sammen.

Spørsmålet er hvordan uenigheter innad på venstresida vil slå inn. Nato-garantien er i dag heftet med høy grad av usikkerhet, og det er årsaken til at både Norge og Europa ruster opp. SV og Rødt stiller seg bak forsvarsforliket fordi Norge må kunne forsvare seg selv, uavhengig av Nato. Det er helt greit å være uenig i partienes ståsteder, men det er samtidig verdt å huske på motstanden mot USAs angrep på Iran favner flere enn dem som er mot militarisering eller pasifister. Skal et nytt fredsinitiativ bli stort og bredt, kan det være lurt å bli enige om noen overordnede spørsmål framfor et for eller imot å bygge Norges forsvarsevne. Kanskje er det 20 år gamle forsvaret av FN-pakta nok. Det er dessverre også høyaktuelt.

Leder

Ærlig tale

Da Frankrikes president Emmanuel Macron 2. mars i år kunngjorde at landet skal utvide og styrke sitt atomvåpenarsenal, la han ikke fingrene mellom. «Hvis vi må ta i bruk vårt arsenal, fins det ingen stat, uansett hvor mektig, som kan beskytte seg», sa han fra et podium foran en enorm fransk atomubåt på militærbasen Île Longue. Bare én slik båt har større kraft enn summen av alle bombene som falt under andre verdenskrig og tusen ganger krafta til de første atombombene, fortalte presidenten. Samtidig inviterte han europeiske allierte med på en dialog om videre samarbeid. Ifølge Macron innebærer det deltakelse i avskrekkingsøvelser, koordinering av signalgiving eller også «konvensjonell deltakelse fra allierte styrker i våre kjernefysiske aktiviteter» og «midlertidig utplassering av elementer fra våre strategiske luftstyrker i allierte land». Man kan si mye om talen, men den framstår i det minste ærlig.

Mis­for­stått avstraf­felse

Norge er 1 av 11 land som vil innføre felles europeiske tiltak for å gjøre det mye vanskeligere å utstede turistvisum til russiske statsborgere. Det kommer fram i et brev lagt fram under EUs innenriksministermøte i Luxemburg i går, der Norge deltok som del av Schengen-samarbeidet. Brevet, som er signert både av justisminister Astri Aas-Hansen og utenriksminister Espen Barth Eide, og som først ble omtalt av NTB, krever «en lang mer restriktiv og samstemt visumpolitikk i alle EU-land overfor russere». De begrunner dette både med Europas sikkerhet og ønsket om å presse Russland til å avslutte krigen i Ukraina. I underkant av en halv million russere fikk i fjor turistvisum til Schengen-området. De fleste av disse visumene ble utstedt av Frankrike, Italia og Spania. Aas-Hansen kaller tallene «dypt urovekkende».

Dagen KI døde

Mandag ble en røff dag for KI-entusiaster. Dagen opprant med et dementi fra kjendisbladet Se og Hør, som i morgentimene hadde publisert et bilde som tilsynelatende viste Marius Borg Høiby plaskende i et oppblåsbart badebasseng i luftegården til Oslo fengsel. «Bildet sirkulerer nå i kriminelle kretser», het det i bildeteksten – noe som i seg selv kunne være en grunn til å granske motivet nærmere. «Høiby» hadde nemlig seks fingre, mens sidemannen var utstyrt med ei ekstra tå. Dette var likevel bare småtterier mot KI-blemma NRK avslørte samme ettermiddag: I boka «Lise vs. Gianni», utgitt på Cappelen Damm, er hele partier KI-generert, ja, noe av dialogen med chatboten er blitt stående igjen på boksidene som et dystert vitnesbyrd om hvordan dette «åndsverket» er blitt til. For sikkerhets skyld ble ukas første dag rundet av med enda en KI-flause: Under landskampen Norge–Sverige klarte TV 2 å omskrive nasjonalsangens «elsker, elsker det og tenker» til «elsker elsker deg deg.