Leder

For et bredt fredsini­tiativ

Den siste tida har flere tatt til orde for en ny fredsbevegelse. Sist ute er redaktørene av antologien «Stopp våpenkappløpet», tidligere leder i LO Oslo Roy Pedersen og tidligere Klassekampen-redaktør og professor Sigurd Allern. I forordet etterlyser de en mobilisering mot opprustning og siterer Trondheimskonferansen på at antimilitarisme er en holdning vi må holde fast ved. Sist Norge hadde en stor antikrigsbevegelse, var det imidlertid ikke pasifisme eller antimilitarisme som samlet folk i felles sak, men USAs angrepskrig mot Irak i 2003. Paraplyorganisasjonen «Fredsinitiativet ingen krig mot Irak» fikk tilslutning av 190 organisasjoner og nesten 25.000 enkeltpersoner, deriblant store fagforeninger og Kirka. 130.000 mennesker deltok i demonstrasjoner over hele landet.

«Kanskje er forsvaret av FN-­pakta nok.»

To år etter endret organisasjonen navn til «Fredsinitiativet mot angrepskrig», men det hadde mistet momentumet. Etter bombingen av Libya arrangerte initiativet en fredsmarsj, men har siden vært fraværende. Likevel er plattformen om å beskytte FN-pakta og dens forbud mot angrepskrig høyaktuell, særlig etter Russlands invasjon av Ukraina og Israels og USAs angrep på Iran. Igjen står vi overfor bruk av militærmakt overfor en annen nasjon med alvorlige og uoversiktlige konsekvenser. Alle som ønsker en stabil og fredelig verden basert på folkerett og diplomati framfor bomber og regimeendring utenfra, bør nå finne sammen.

Spørsmålet er hvordan uenigheter innad på venstresida vil slå inn. Nato-garantien er i dag heftet med høy grad av usikkerhet, og det er årsaken til at både Norge og Europa ruster opp. SV og Rødt stiller seg bak forsvarsforliket fordi Norge må kunne forsvare seg selv, uavhengig av Nato. Det er helt greit å være uenig i partienes ståsteder, men det er samtidig verdt å huske på motstanden mot USAs angrep på Iran favner flere enn dem som er mot militarisering eller pasifister. Skal et nytt fredsinitiativ bli stort og bredt, kan det være lurt å bli enige om noen overordnede spørsmål framfor et for eller imot å bygge Norges forsvarsevne. Kanskje er det 20 år gamle forsvaret av FN-pakta nok. Det er dessverre også høyaktuelt.

Leder

Globale ambisjoner

Avisa Dag og Tid har reist på Mega-konferanse i Kroatia. Mega er den europeiske versjonen av Donald Trumps Maga-bevegelse, bare at a-en for Amerika er byttet ut med Europa. Nettverket bak Make Europe Great Again-samlingen er politikere på ytre høyre fløy fra blant annet Storbritannia, Nederland, Slovenia, Polen, Italia, Hellas og Belgia. Til stede er også representanter for noen av de amerikanske organisasjonene som har bygget lag og arbeidet for at Trump gikk seirende ut av presidentvalget i fjor. Blant dem er The World Congress for Families, en konservativ pressgruppe som jobber for den heterofile kjernefamilien, og Charlie Kirks organisasjon Turning Point, som har et bredt kontaktnettverk internasjonalt. Kirks siste reise før han ble drept, gikk til en sørkoreansk søsterorganisasjon sammen med Maga-strateg Steve Bannons datter Maureen. Kirk er også i høyeste grad til stede på Mega-konferansen i Kroatia, skriver Dag og Tids utsendte reporter.

FNs mange kriser

I dag gratulerer skoleelever og barnehagebarn hverandre med FN-dagen. Det er noe rørende over at ungene lærer om verdien av menneskerettigheter, fredsarbeid og globale fellesregler mens de ennå går i bleie. Men idet FN fyller 80 år, er det bare å konstatere at det er lite å feire. Etter år med krig i Sudan, Ukraina og Gaza er militærmakt blitt en mer akseptert måte å løse internasjonale konflikter på. Verden er langt unna noen troverdig løsning på klimatrusselen, og USA trekker den økonomiske støtta til mange av FNs utviklingsprogrammer. Høstens høynivåmøte var et eneste stort endetidstegn. Mens delegatene flokket ut av hovedforsamlingen i protest, erklærte Benjamin Netanyahu fra talerstolen at «Israel skal fullføre jobben» i Gaza.

Hodeløs vekst i datasenter

Nesten halvparten av alle prosjekter som har meldt inn behov for strøm til Statnett, er datasentre. Til sammen ønsker de en kapasitet på 7392 megawatt, som tilsvarer 64,75 terawatt-timer om anleggene går for fullt. Det går fram av en artikkel i Aftenposten i går, hvor SV-nestleder Lars Haltbrekken er med på et besøk hos et datasenter i Oslo som sender overskuddsvarme fra drifta som fjernvarme til hovedstadens befolkning. SV ønsker at det skal stilles krav til datasentre som søker konsesjon: De må bruke overskuddsvarmen til noe fornuftig. Det kan være fjernvarme, oppvarming av lokale svømmehaller eller annet. Det er vel og bra å planlegge for at energi som kan brukes to ganger, blir anvendt til samfunnets beste.