Leder

Må åpne opp om donorer

Anonyme pengegaver hører ikke hjemme i norsk politikk. Det slo Stortinget fast før helga, da representantene stemte over viktige endringer i parti­loven. Loven skal sikre allmennheten innsyn i finansieringen av politiske partier. De siste årene har vi imidlertid i økende grad sett konsekvensene av smutthull i lovverket.

«Frp har tatt imot pengene med åpne armer.»

Aksjon borgerlig valgseier har som mål å fjerne formuesskatten. Som del av arbeidet har de donert millioner av kroner til Fremskrittspartiet over flere år. Andre borgerlige partier har takket nei til pengegaver fra aksjonsgruppa, fordi de ikke er kjent hvem som står bak donasjonene. Fremskrittspartiet har imidlertid tatt imot pengene med åpne armer. Partiet har vist til at loven ikke krever det, når de har nektet å si hvem som står bak penge­gavene. I 2023 mottok partiet tolv millioner kroner fra aksjonsgruppa. Bare så langt i år har de mottatt fem millioner kroner. Så var også partiets tolv representanter de eneste som stemte mot å stramme inn loven. Heldigvis sikret flertallet at Frps rike onkler ikke vil forbli anonyme stort lenger.

Fra 1. juli må partiene rapportere i løpet av fire uker om hvem som står bak finansieringen, når pengegavene overstiger et visst beløp. Loven trer altså i kraft før høstens stortingsvalg, men vil ikke ha tilbakevirkende kraft. Det er derfor lite sannsynlig at innstrammingen vil ha store konsekvenser for valget. Det er heller ingenting som stopper Aksjon borgerlig valgseier fra å donere flere anonyme millioner i løpet av juni måned. Det borgerlige lobbymaskineriet kan pumpe ufortrødent videre, enn så lenge. For den kreative donor vil det fortsatt være mulig å skjule opprinnelsen til pengegaver ved å donere gjennom flere ledd, også etter 1. juli. Innstrammingen er likevel et stort skritt i riktig retning. I mai ble det varslet at en helhetlig gjennomgang av partiloven står på trappene. Her kan ytterligere grep bli tatt for å sikre at partiloven etterlever sitt formål. For at folk flest skal ha tillit til demokratiet, må det være åpenhet om hvem som prøver å kjøpe seg til politisk makt.

Leder

Hva kommer etter USA?

I begynnelsen av Donald Trumps andre presidentperiode ble et sitat fra Leonard Cohens siste diktsamling hyppig sitert. «Du vil ikke like det som kommer etter Amerika», skrev den kanadiske poeten og sangeren. Verselinja har blitt forstått som en advarsel om at andre og skumlere regimer vil ta over USAs dominerende posisjon. Kommentatorer så for seg at vi med Trump ville få et USA som trakk seg tilbake fra verdensscenen – økonomisk, militært og diplomatisk. I stedet blir det stadig klarere at det som kommer etter USA, er USA. Riktignok med en ny politikk for handel, bistand og så videre, men like fullt med en betydelig vilje til å være den dominerende maktfaktoren på den internasjonale arenaen. Metodene er forandret.

Frede­riksens fabrikk i stå

Det danske kommune- og regionvalget ble et skremmeskudd for statsminister Mette Frederiksen og Socialdemokratiet bare ett år før hun må skrive ut valg til Folketinget. Sosialdemokratene tapte København etter 122 år ved makta, men også utover i landet gikk partiet kraftig tilbake. Det er tydelig at velgerne ikke har særlig sans for den særdanske modellen med en regjering over blokkgrensene, der Socialdemokratiet har gått sammen med de to borgerlige partiene, Moderaterne og Venstre. Moderaterne, partiet til Lars Løkke Rasmussen, som var selve arkitekten bak prosjektet, er nærmest utradert i kommunene, med en oppslutning på skarve på 1,3 prosent. Socialdemokratiet fikk likevel den største skrellen, med et fall på 5,2 prosentpoeng til 23,2 prosent. Mette Frederiksen innrømmet på valgvaken på Arbejdermuseet i København at samarbeidet med de borgerlige var en medvirkende årsak til tilbakegangen. Venstre, det tradisjonelt største partiet på borgerlig side, tapte også oppslutning, men har styrket seg betydelig etter nedturen i kjølvannet av et partilederbytte og inntredenen i Frederiksen-regjeringen i strid med valgløftene.

Kamp mellom gene­ra­sjoner

Brudd på arbeidslivets lovbud forekommer ikke bare i bilvaskerier, budbilbransjen og byggefirmaer. Denne høsten har Dagens Næringsliv avdekket hvordan junioransatte i landets største advokatfirmaer jobber langt mer enn lovens grense på 69 timer i uka. Ett selskap har skrevet ned arbeidstid utover lovens grense på post-it-lapper for å unngå at de føres i offisielle timelister. Den villeste avsløringen handler om Wiersholm-partner Jan Fougner, Norges fremste ekspert på arbeidsrett. I 2022 lot han en ung advokatfullmektig jobbe 100,5 timer på en uke. Kultur, knivskarp konkurranse og utsikter til stor inntjening kan forklare at unge ansatte går med på dette kjøret.