Leder

Må åpne opp om donorer

Anonyme pengegaver hører ikke hjemme i norsk politikk. Det slo Stortinget fast før helga, da representantene stemte over viktige endringer i parti­loven. Loven skal sikre allmennheten innsyn i finansieringen av politiske partier. De siste årene har vi imidlertid i økende grad sett konsekvensene av smutthull i lovverket.

«Frp har tatt imot pengene med åpne armer.»

Aksjon borgerlig valgseier har som mål å fjerne formuesskatten. Som del av arbeidet har de donert millioner av kroner til Fremskrittspartiet over flere år. Andre borgerlige partier har takket nei til pengegaver fra aksjonsgruppa, fordi de ikke er kjent hvem som står bak donasjonene. Fremskrittspartiet har imidlertid tatt imot pengene med åpne armer. Partiet har vist til at loven ikke krever det, når de har nektet å si hvem som står bak penge­gavene. I 2023 mottok partiet tolv millioner kroner fra aksjonsgruppa. Bare så langt i år har de mottatt fem millioner kroner. Så var også partiets tolv representanter de eneste som stemte mot å stramme inn loven. Heldigvis sikret flertallet at Frps rike onkler ikke vil forbli anonyme stort lenger.

Fra 1. juli må partiene rapportere i løpet av fire uker om hvem som står bak finansieringen, når pengegavene overstiger et visst beløp. Loven trer altså i kraft før høstens stortingsvalg, men vil ikke ha tilbakevirkende kraft. Det er derfor lite sannsynlig at innstrammingen vil ha store konsekvenser for valget. Det er heller ingenting som stopper Aksjon borgerlig valgseier fra å donere flere anonyme millioner i løpet av juni måned. Det borgerlige lobbymaskineriet kan pumpe ufortrødent videre, enn så lenge. For den kreative donor vil det fortsatt være mulig å skjule opprinnelsen til pengegaver ved å donere gjennom flere ledd, også etter 1. juli. Innstrammingen er likevel et stort skritt i riktig retning. I mai ble det varslet at en helhetlig gjennomgang av partiloven står på trappene. Her kan ytterligere grep bli tatt for å sikre at partiloven etterlever sitt formål. For at folk flest skal ha tillit til demokratiet, må det være åpenhet om hvem som prøver å kjøpe seg til politisk makt.

Leder

Ta avstand!

I et leserinnlegg her i avisa lørdag fremmer styret i organisasjonen Jødiske stemmer for en rettferdig fred en kritikk den organiserte Palestina-bevegelsen gjør lurt i å ta på alvor. Bakteppet for innlegget er en uttalelse fra NTNU-professor Bassam Hussein under et arrangement i Trondheim. Sammen med Pål Steigan innledet han i slutten av april for Sosialistisk Forum, som opererer i det samme ideologiske landskapet som partiet FOR og nettstedet Steigan.no. Under foredraget omtalte Hussein terrorangrepet 7. oktober som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre». Han har etterpå skrevet at valget av adjektiv var uheldig, og at det han mente å si, var at angrepet stakk hull på myten om Israel som uangripelig.

En test for de rødgrønne

I morgen legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Forslaget er en justering av statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG ble enige om i høst, etter lange og rotete forhandlinger. De kommende ukene skal de samme partiene i forhandlinger om revidert budsjett, og det store spørsmålet i mediene er om kaoset fra i fjor gjentar seg. Vil konflikten mellom Senterpartiet og MDG igjen føre landet til randen av regjeringskrise? På borgerlig side er det håpet. Før påske klarte de å få Senterpartiet til å bryte budsjettavtalen og stemme for 6,7 milliarder kroner i avgiftskutt på drivstoff. MDGs Arild Hermstad mener denne utroskapen må få konsekvenser.

Selv­ska­ding

Denne uka satte Norges Bank opp renta til 4,25 prosent. Vi beholder dermed topplasseringen på den internasjonale lista over høyrenteland. Sentralbanksjefen har sett seg lei av en inflasjon i Norge på 3,6 prosent ettersom bankens mål er 2 prosent. Resultatet av rente­hevingene har til nå ikke vært lavere priser, men betydelige høyere kostnader for gjeldstyngede nordmenn og krise i byggebransjen, som har mistet oppdrag for 67 milliarder kroner de siste tre årene. 2026 spås å bli et nytt bunnpunkt. Knut Røed ved Frischsenteret skriver i Dagens Næringsliv at en pengepolitikk som påfører økonomien skade, vil tape troverdighet. Det er samtidig vanskelig å forstå hvorfor 2 prosent inflasjon er det nøyaktige nivået vi bør ligge på – hvis prisen er svekket vekstkraft i norsk økonomi.