Et viktig element i den nye rusreformen til Ap, Høyre, SV og Venstre er at besittelse av mindre narkotikadoser skal kunne straffes ved en bot som betales på stedet, et såkalt forenklet forelegg. Dette er den mildeste formen for straff i Norge og innebærer at lovbruddet ikke blir registrert.
Strafferettsadvokat i Elden Anne-Marie Gulichsen sier at det er grunn til å reise noen røde flagg når forenklet forelegg foreslås som straffereaksjon.
– For personer som har penger, så kan dette være en grei løsning. Men for de svakeste i samfunnet vil dette gjøre vondt verre, og det er min bekymring, sier hun.
Gulichsen har spesialkompetanse innen menneskerettigheter og strafferett, og jobber i det daglige med å representere rusbrukere.
Hun understreker at hun ikke har lest innstillingen fra justiskomiteen og uttaler seg på generelt grunnlag om bekymringer knyttet til forelegg som straffreaksjon.
Kan omgjøres til soning
Gulichsen viser til Grunnloven og forklarer at ingen kan straffes uten lov eller fengsles uten dom i Norge.
– Men forelegg kan omgjøres til soning dersom du ikke klarer å betale bøtene. I disse sakene har man ofte ikke krav på en forsvarer, og dermed blir bøtesoning av vedtatte bøter en form for omgåelse av grunnlovsprinsippet om at det kun er en domstol som kan utstede straff, sier hun og legger til:
– Derfor frykter jeg hva en slik straffereaksjon kan bety i praksis for de som ikke har råd til å betale bøtene.
Frykter mer politimakt
Gulichsen er også bekymret for at dette fører til at enkeltpersoner i politiet får mer makt til å sanksjonere, uten at det kontrolleres av eksterne myndigheter.
«Forenklet forelegg kan omgjøres til soning dersom du ikke klarer å betale bøtene.»
— Anne-Marie Gulichsen, advokat
– Når lovgiver skal sette rammene for maktutøvelsen, så kan vi ikke legge til grunn at politiet vil handle ut ifra de intensjonene man selv har. Det er mange i politiet som er imot en liberalisering og forenklet forelegg legger veldig mye ansvar og makt hos den enkelte i politiet som er ute på stedet. Det synes jeg er skummelt generelt.
Hun er bekymret for at dette kan øke risikoen for maktmisbruk.
– Selv om jeg tror politiet jevnt over handler med de beste intensjoner, så mener jeg potensialet for misbruk av makt gjør at dette likevel blir veldig betenkelig.
– Du har ingen ekstern kontroll, ingen dommer ser på saken, og du har ikke krav på betalt forsvarer. De som blir berørt, havner inne i et lukket system hvor vi ikke får noe særlig innsyn eller kontroll. Den forenklede prosessen gjør også at juristen som skal vurdere om straffen skal omgjøres fra bot til soning, vil ha lite informasjon, med mindre politiet skal stå på gata og veie opp og teste stoffet.
– Vi ønsker at tunge rusmisbrukere skal bli møtt med hjelp, men så overlater vi til politiet å avgjøre hvem som skal få hjelp og hvem som skal få straff, sier Gulichsen.
Også virksomhetsleder i Kirkens Bymisjon Kjersti Klouman Høiner er bekymret.
– Det viktige for oss er at de rusavhengige skal få hjelp og omsorg, og aldri bøter eller straff. Dersom dette ender med at de også kan få bøter, så er vi negative til det. Men denne enigheten er vel så langt det var mulig å bli enige, og det er ingen tvil om at dette er et steg i riktig retning, sier Høiner.
Rødt og MDG er også med
Partiene Rødt og MDG var ikke med på enigheten om ny ruspolitikk som ble presentert på Stortinget på mandag, men de sier begge at de kommer til å stemme for forslaget når det kommer til Stortinget.
Det betyr at den nye ruspolitikken får støtte av 116 av de 169 representantene på Stortinget.
– Dette er et steg i riktig retning, så vi kommer til å stemme for det, sier stortingsrepresentant for Rødt, Seher Aydar.
Rødt er likevel ikke helt fornøyd med det som ble lagt fram denne uka.
– Vi trenger en ekte avkriminalisering. Det er flere gode signaler, men jeg opplever dette som en lettversjon av den rusreformen vi faktisk trenger.
Også MDG liker forslagene som ble lagt fram.
– Forbedringene som flertallet i komiteen legger fram, er gode, og vi kommer til å stemme for alle disse når saken skal opp i Stortinget, sier leder i MDG Arild Hermstad.
KrF og Kjell Ingolf Ropstad likte derimot dårlig det de så i Stortinget denne uka.
– Jeg er svært skuffet over at Arbeiderpartiet velger denne retningen. De kunne fått gjennomslag for sin egen politikk, og det kunne blitt enda bedre dersom de hadde samarbeidet med for eksempel KrF. Nå er ikke rammene for politiet tydelige nok, sier Ropstad.
