– Jeg lurer på hvordan man kan lage en litteraturfestival i 2025 med 250 arrangementer som ikke sier noen ting om Palestina, sier oversetter Gøril Eldøen.
I går åpnet Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. De neste seks dagene samles forfattere, kritikere, journalister og andre skrivende fra inn- og utland i OL-byen for å diskutere alle slags temaer som kan samles mellom to permer.
På programmet står alt fra stjerneforfatteren Haruki Murakami til samtaler om samisk kritikk. Men også debatter om tilstanden i Russland, Kina, Europa og USA.
Eldøen og andre fra det norske litteraturmiljøet som Klassekampen har snakket med, reagerer imidlertid på det de mener er en påfallende mangel ved årets program.
Kun ett av arrangementene handler om krigen i Gaza.
– Det både sjokkerte og forundret meg, sier Eldøen.
– Tar en enorm omvei
Eldøen viser til at en av løypene med arrangementer festivalen har laget for publikum, stiller spørsmålet «Hvor er verden på vei?». Den inneholder debatter med temaer som demokratiets oppløsning i USA og Kinas rolle i verden.
– Dette er viktige temaer, for all del. Men jeg mener debattløypa tar en enorm omvei rundt det vi alle tenker på nå: folkemordet i Gaza og den etniske rensingen av palestinere, sier hun.
Det eneste arrangementet som direkte berører krigen i Gaza, er en opplesning fra boka «God natt Gaza» med skuespiller Thorbjørn Harr. Eldøen mener det som skjer på Gaza nå, er så uhyrlig at vi mangler ord for å beskrive hendelsene.
Hun trekker fram en mye delt Aftenposten-kronikk av Midtøsten-forsker Hanne Eggen Røislien, som argumenterer for at det blir lettere å se bort fra katastrofen på Gaza når vi ikke lenger har et språk som treffer og forplikter.
– Det tenker jeg er en erkjennelse en litteraturfestival ikke kan møte med stillhet. Alle vi som holder på med språk og litteratur, har et ansvar for å ikke sette oss på gjerdet,sier Eldøen og legger til at det er en «skrikende mangel» av palestinske forfattere på programmet.
Savner palestinske navn
Eldøen får støtte fra poet, oversetter og redaktør Johanne Fronth-Nygren. Hun trekker fram flere palestinske forfatterstemmer som holder til i Norge, som hun mener hadde fortjent en plass i programmet.
– Sumaya el Sousi har vært invitert til en rekke festivaler i Sverige. Rana Issa ga nylig ut en strålende bok. I tillegg bidro mange palestinske poeter i antologien «Tunga mi protesterer mot døden», som kom ut i fjor, sier hun.
– Argumenter om at det ikke finnes navn, faller derfor bort.
– Det er mye søkelys på Europa og USA i årets program. Mener du det er et for skeivt perspektiv?
«Det både sjokkerte og forundret meg.»
— Gøril Eldøen, oversetter
– Jeg har full forståelse for at også det er på programmet, og at festivalen har en nordisk profil. Men spørsmålet er hvordan man definerer det nordiske. Omhandler det også palestinske forfattere som bor i Norge og Norden i 2025?
– Kan ikke handle om alt
Da Klassekampen ringer festivalsjef Marit Borkenhagen, har hun med seg programsjef Yukiko Duke på tråden.
– Hva er grunnen til at det er så lite om Gaza på programmet i år?
– Festivalen kan aldri handle om alt, og i år har vi et særlig fokus på den samiske og kvenske litteraturen. Vårt hovedanliggende er å utforske det, i tillegg til en så stor bredde av diskusjoner som vi kan, sier Borkenhagen.
Yukiko Duke påpeker at den palestinske forfatteren Adiana Shibli har gjestet festivalen de to foregående årene og fikk god plass i programmet da.
– Vi kjenner på at det finnes mange konflikter. Om du ser på vår debattrekke i år, tar vi for oss ulike områder i verden der det kan eksplodere ganske snart. Det som skjer i Gaza, er fryktelig, men vi mener at vi også må løfte fram andre geopolitiske områder, sier Yukiko.
Ikke et nyhetsmedium
På spørsmål om hvorfor de ikke fikk plass til i hvert fall ett debattarrangement om Gaza, svarer Borkenhagen at festivalen «ikke er et nyhetsmedium».
– Vi har ikke et nyhetsansvar i vår litteraturfestival. Gaza får allerede stor oppmerksomhet i en mengde andre medier, sier Borkenhagen.
– Det finnes en rekke palestinske forfattere i Norge, og flere betydelige bokutgivelser har kommet til det siste året. Kunne noen av de forfatterne blitt invitert?
– Klart de kunne. Det er hundrevis av forfattere som kunne ha blitt invitert. Vi har stor forståelse for at noen alltid vil savne noe. Vi klarer ikke fange inn alt og har måttet begrense oss til det vi har plass til og som fungerer i den festivalen vi har ønsket å skape i år, sier Borkenhagen.
