Ewa Sapiezynska har delt denne artikkelen med deg.

Ewa Sapiezynska har delt denne artikkelen

Bli abonnent
IntervjuI polen

Vinner unge polske stemmer på Tiktok

Den polske presidentkandidaten Magdalena Biejat gir høyresida motstand – både på meningsmålingene og i sosiale medier.

Ny generasjon i polsk riksdag: Venstresidas Magdalena Biejat ankommer kontoret sitt i det polske senatet hun er viseleder for. Samtidig stiller hun som presidentkandidat i valget søndag. Ny generasjon i polsk riksdag: Venstresidas Magdalena Biejat ankommer kontoret sitt i det polske senatet hun er viseleder for. Samtidig stiller hun som presidentkandidat i valget søndag.

Magdalena Biejat virker overraskende uthvilt når hun ankommer kontoret sitt i det polske senatet klokka 08.00 om morgenen. Hun er nestleder i overhuset i parlamentet og presidentkandidat for venstreblokka Lewica. På målingene før søndagens første valgrunde ligger hun på fjerde plass.

– Valgkampen har virkelig fått fart de siste ukene, forteller hun.

Særlig merket hun at interessen økte etter at hun gjorde seg bemerket under en tv-sendt presidentdebatt 11. april. I debatten plasserte kandidaten for det nasjonalkonservative partiet Lov og rettferdighet (PiS) et polsk flagg på pulten sin. Han rakte deretter et regnbueflagg til Rafal Trzaskowski, kandidaten som støttes av det regjerende sentrum-høyre-partiet, for å stemple ham som «woke».

Trzaskowski gjemte flagget. Da tilbød Biejat seg å ta det i stedet. «Jeg skammer meg ikke over det. Jeg er stolt av Polen – og av innbyggerne våre, også de med regnbueflagg», sa hun. Etter det har hun merket «flaggeffekten» på både på medieoppmerksomheten og meningsmålingene.

– Det var ikke bare folk på venstresida som satte pris på det. Også konservative velgere har stoppet meg på gata for å gratulere meg. Ikke bare fordi de misliker Trzaskowski, men fordi de setter pris på at jeg står ved mine verdier, sier hun.

Tiktok-stjerne

Hele 13 kandidater stiller til søndagens presidentvalg i Polen. De to mest populære kandidatene går videre til andre valgrunde 1. juni. Kampen står mellom Trzaskowski, som støttes av statsminister Donald Tusks sentrum-høyre-parti Borgerplattformen, Karol Nawrocki støttet av PiS, som har den sittende presidenten og Sławomir Mentzen fra ytre høyre.

Bak dem på målingene følger Biejat. Hun er 43 år gammel, utdannet sosiolog og jobbet tidligere som oversetter av spanskspråklig litteratur. Mye av hennes gjennomslag skjer i sosiale medier.

– Vi har lenge hørt at ytre høyre er best på Tiktok. Nå viser det seg at venstresida også vet hvordan.

– Ja! Det måtte faktisk en valgkamp til for at jeg skulle begynne å sette pris på Tiktok. Jeg slår meg på brystet. Det var ikke mitt favorittmedium før, men nå vokser jeg raskt der. Vi har mer enn dobbelt så mange følgere som Trzaskowski. Og det gir utslag i virkeligheten: Unge folk strømmer til valgmøtene mine. Noen er så unge at de ikke kan stemme ennå – men de drar med seg foreldrene sine og overbeviser eldre venner. De sier de tror vi kan endre politikken sammen. Det er en virkelig kraft.

Hva annet har fungert godt i valgkampen? Hvilke temaer engasjerer mest, på gata og i sosiale medier?

– Rett til bolig, arbeidstakerrettigheter, det offentlige helsevesenet. Også kollektivtransport – og selvfølgelig kvinners og skeives rettigheter. Folk spør meg når det endelig skal bli mulig å være samboer med en av samme kjønn, og når det vil bli lovlig å ta abort. Mange takker meg for at jeg står opp for disse sakene.

Setter grenser

Biejat har også støttet legen Gizela Jagielska, som har vært under kraftige angrep fra høyresida for å utføre lovlige aborter. Grzegorz Braun, en presidentkandidat fra ytre høyre – enda mer ekstrem enn Mentzen – stormet i forrige måned sykehuset der legen jobber. Biejat har anmeldt ham for dette. Hun har også bidratt til at abortsenteret AboTak, som ligger symbolsk rett foran det polske parlamentet og stadig blir utsatt for trusler og protester fra «pro-life»-aktivister, nå får politibeskyttelse.

– Hvordan er det å være kvinne i denne valgkampen?

– I starten av valgkampen hørte jeg ofte fra journalister og analytikere at det å være kvinne var en katastrofal ulempe. De mente jeg ikke var konfronterende nok, at velgerne forventer spektakulære sammenstøt og personlige angrep mellom kandidatene – en skitten kamp jeg nektet å delta i. Men de voksende målingene viser at dette ikke stemmer. Stadig flere ønsker en annen type politikk. De sier til meg at jeg er den eneste i tv-debattene som snakker til folk på en vanlig måte.

Du protesterer også, så jeg i en av debattene, når kandidater sier helt uakseptable ting – som Brauns antisemittiske kommentarer.

«Vi har mer enn dobbelt så mange følgere som Trzaskowski på Tiktok.»

– Det er helt absurd at ingen andre reagerer på Brauns skandaløse uttalelser. Man antar at fordi han er presidentkandidat og sitter i EU-parlamentet, kan han gjøre hva som helst. Men sånn bør det ikke være. Det finnes grenser for politisk spill – og de går der det strafferettslige ansvaret begynner. Jeg har anmeldt Braun for antisemittisme også, så da har jeg anmeldt ham to ganger allerede, ler hun.

Splittelse

Biejat representerte tidligere partiet Razem, men brøt med partiet i fjor høst på grunn av en uenigheten om hvorvidt venstresida faktisk hadde reell innflytelse som koalisjonspartner for Donald Tusks regjering. Like etterpå trakk Razem seg ut av venstrekoalisjonen Lewica og stiller med sin egen presidentkandidat, Adrian Zandberg. Mange fryktet at splittelsen på venstresida ville bli dens undergang.

– Hvordan ser du i dag på beslutningen din om å forlate partiet Razem?

– Jeg skulle ønske vi fortsatt var én blokk. Men det var ikke min beslutning om å forlate Razem som førte til at Razem forlot venstreblokka Lewica. Min beslutning handlet om uenighet i partiets strategi – altså strategien om å trekke seg ut av blokka, ikke støtte venstresidas statsråder, men heller stå utenfor og kritisere. Jeg har selv sittet i opposisjon i fire år, og jeg vet hvor lite man faktisk kan få til der. Spoiler alert: svært lite, sier hun.

Hun nevner at partiet har fått gjennomslag både for valgløftet om enkepensjon, har satt i gang et pilotprosjekt for å redusere arbeidstida og har endret voldtektsdefinisjonen slik at dommerne ikke lenger skal være i tvil om hvem som har skylda for en voldtekt. Biejat sier mange kvinner forteller helle at de «endelig har noen de kan stemme på med full overbevisning».

En hemmelighet

Den polske valgkampen er heller ikke upåvirket av verden utenfor. PiS-kandidaten Nawrocki har nettopp vært og besøkt Donald Trump. Samtidig er Polen det landet som har tatt imot flest flyktninger fra Ukraina.

– Vi ser økende skepsis mot ukrainere. Det handler om kampen om knappe ressurser. Når det allerede er kø på det offentlige legekontoret, eller vanskelig å finne rimelig bolig, og det i tillegg kommer én million nye mennesker – da blir tilgangen enda vanskeligere. Det skaper frustrasjon. Men de politiske elitene gjør lite for å forbedre situasjonen i helse- og boligsektorene, eller for å påvirke stemningen i offentligheten på en positiv måte, sier hun.

– Dessverre lider de liberale i Polen av den samme sykdommen som liberale partier i mange europeiske land: De prøver å overgå høyresida i innvandringsfiendtlighet, uten å forstå at det eneste de gjør, er å legitimere ytre høyres narrativ. På toppen av det hele har vi russisk propaganda i sosiale medier som forsøker å spre denne anti-ukrainske stemningen, sier Biejat.

Hun understreker også hvor viktig det er å snakke høyt om israelske krigsforbrytelser i Gaza, og slo alarm etter at polske myndigheter kunngjorde at de ikke ville arrestere Benjamin Netanyahu dersom han kom til Polen i forbindelse med markeringen av 80-årsjubileet for frigjøringen av Auschwitz tidligere i år. Netanyahu er etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen.

– Jeg ser du snakker om Gaza på Instagram – jeg har ikke Tiktok.

– Ikke jeg heller! ler Biejat og hvisker konspiratorisk:

– Det er folkene mine som styrer Tiktok-kontoen.