Leder

Avmaktas aktivisme?

Mari Skurdal

I en kommentar i Minerva sukker ansvarlig redaktør Nils August Andresen oppgitt over SVs OIjefond-ultimatum til Arbeiderpartiet. SV-leder Kirsti Bergstø vil bare forhandle om en eventuell regjeringsplattform eller statsbudsjett med Ap dersom Oljefondet trekker alle investeringer som støtter opp om israelske krigsforbrytelser. Minerva-redaktøren mener utspillet er ødeleggende for norsk politikk, fordi det vrir oppmerksomheten vekk fra saker norske politikere kan styre og til en sak Norge har fint liten innflytelse over. Han mener SV gjør hele norsk politikk til et «gissel» for sin Gaza-sak – en meget spesiell begrepsbruk gitt konteksten. Det kan stilles spørsmål ved hvor lurt et slikt ultimatum er. Det er likevel ikke det største problemet med Andresens kommentar.

«Han mener SV gjør norsk politikk til et gissel.»

Minerva-redaktøren er overbevist om at ingenting Norge gjør, kan påvirke Gaza-krigen. Derfor konkluderer han med at aktivisme rettet mot norske forbindelser med Israel ikke handler om å påvirke verden, «men om oss selv». Andresen mener avsløringene i sommer om Oljefondets Israel-investeringer skapte unødig hastverk i et system som fungerer akkurat som det skal. Vi burde alle heller ventet på en vanlig prosess i Etikkrådet. Andresen hopper elegant over det faktum at vi ikke hadde hatt noe etikkråd i det hele tatt uten at blant andre SV i sin tid kjempet det fram.

I et intervju med NTB inntar tre Midtøsten-forskere motsatt posisjon av Minerva. De hevder en europeisk boikott ville hatt stor betydning for Israels evne til å føre krigen, fordi EU er Israels største handelspartner. En av dem, italienske Nathalie Tocci, sier Tysklands nylige beslutning om å stoppe våpeneksport «allerede skaper problemer for Israels planer om å ta kontroll over Gaza». Ville Tyskland kommet til en slik konklusjon uten prosessen mot Israel i den internasjonale domstol og anerkjennelsene av Palestina? Ikke bare er det himmelropende arrogant av Andresen å kalle Gaza-engasjementet for «avmaktens aktivisme». Det tilslører også betydningen av den internasjonale opinionsendringen. De virkelig avmektige er snarere deler av høyresida, som ikke ser behov for å gjøre noe som helst.

Leder

Kirke og stat

«USA har aldri vært videre plaget med den tyske ryddingen vi i Skandinavia har arvet fra Luther og Habermas. Og det er også fra USA den kommer, trenden der politikere nå ignorerer de gjerdene den europeiske sivilisasjon har prøvd å bygge mellom Gud og politikk», skriver teolog og kommentator i Vårt Land Åste Dokka. Hun mener det at den politiske aktivisten Charlie Kirk blir hyllet som en troshelt, tyder på at skillet mellom prest og predikant er i oppløsning og at «nå begynner det å skje noe også her». Flere kristne samfunn opplever i dag økt interesse og vekst. Pastor i vekkelsesmenigheten Salt i Bergen forteller i samme avis at dobbelt så mange har latt seg døpe i år som i fjor. Han snakker om «ei stille vekking i den vestlege verda» og om at folk har behov for faste rammer, lange linjer og forankring. Avisa Dagen renner nå nærmest over av innlegg fra unge menn som omtaler drapet på Charlie Kirk som et martyrium.

Mari Skurdal

Samarbeid fra sak til sak

Skatteadvokat Bettina Banoun varslet i Finansavisen før valget en flodbølge av skatteflyktninger hvis de rødgrønne vant. Vi får vi se hvor fullbookede flyene til Sveits blir framover, men støyen fra skatteopprørerne i finansavisene har i hvert fall dempet seg betydelig etter valget. De styrtrike aktivistene har skiftet strategi og går nå samlet inn for et skatteforlik med de rødgrønne. Kanskje det likevel er mulig å drive næringsvirksomhet i et Norge der alle piler peker oppover? Millionærmytteristenes drøm er at et skatteforlik skal fjerne formuesskatten helt og holdent. Men det sitter langt inne. Sps Geir Pollestad ga aksjonistene en skikkelig kalddusj i Klassekampen i går.

Bjørgulv Braanen

Europa i skvis

Forrige uke sendte Russland 19 droner inn i polsk luftrom. Det var ikke bare snakk om noen få i grensetraktene mot Ukraina, men snarere en ganske stor sverm, som ble skutt ned langt inne i Polen. I Nato gikk alarmen, og dronene ble skutt ned av polske og nederlandske fly. Men fra Natos ledernasjon USA, selve garantisten for alliansens militære avskrekking, var det knapt noen fordømmelse å spore. I stedet uttrykte president Donald Trump at USA kan bli med på en ny sanksjonspakke mot Russland, dersom Nato-landene innfører mellom 50 og 100 prosent toll på import av kinesiske varer. Dessuten ba han europeiske land som fortsatt handler olje og gass med Russland, om å slutte med det.

Mari Skurdal