Leder

Arbeid mot kapital

To samlinger i sentrum av Oslo denne uka viste tydelig hvem som er motpolene i norsk politikk. Samtidig som hundrevis av tillitsvalgte stemte fram sin nye leder på LO-kongressen på Folkets Hus, samlet tenketanken Civita representanter for det borgerlige regjeringsalternativet til rådslag noen kvartal lenger vest. Høyresidas ledere og støttespillere hadde passende nok valgt å møtes i lokalene til Oslo Handelsstands Forening, og det var Civita-leder Kristin Clemet som ledet samtalen mellom Høyre-leder Erna Solberg, Frp-leder Sylvi Listhaug, Venstre-leder Guri Melby og leder i Kristelig Folkeparti Dag-Inge Ulstein. Til stede var også NHO-direktør Ole Erik Almlid, tidligere Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen, Ferd-eier Johan H. Andresen, investor Hilde Midthjell og forlagssjef Erling Kagge, ifølge VG.

«Pengemakt og handelsstand mot folkemakt og tillitsvalgte.»

Klarere har vi knapt sett kampen mellom arbeid og kapital manifestere seg i bybildet. Pengemakt og handelsstand mot folkemakt og tillitsvalgte, samlet på hver sin side av hovedstaden. LOs nye leder Kine Asper Vistnes fikk trampeklapp da hun til kongressens delegater sa at den aller viktigste jobben for LO i tida framover, blir å holde Listhaug og Solberg unna regjeringskontorene. «Hvis de to får makt i Norge igjen, så vil det sette arbeidsfolks lommebok, velferd og trygghet i fare. Det kan ikke vi i LO akseptere», sa hun og la til: «Kamerater, la oss gruse høyresiden i valget til høsten!» Enkelte på høyresida vil ha det til at disse uttalelsene er ufine og polariserende, men ut fra LO-kongressens respons var delegatene godt fornøyd med å ha fått en leder som behersker klar tale. Det bør heller ikke overraske noen på borgerlig side at LO ønsker at Arbeiderpartiet og venstresida skal beholde regjeringsmakta.

LO-kongressen ga også Arbeiderparti-ledelsen marsjordre om å finne et regjeringsflertall til venstre i det politiske landskapet. Kongressen vedtok blant annet å gi partistøtte til Rødt, som en eventuell ny Ap-regjering etter alt å dømme vil trenge støtte fra. Kampen i høst står mellom Folkets Hus og de borgerlige makkere hos Oslo Handelsstand.

Leder

Fire nye år for Frede­riksen

Tautrekkingen om ny regjeringsdannelse i Danmark etter folketingsvalget 24. mars har trukket ut i tid, men etter over 60 dagers seigpining er det nå duket for en ny regjering med Mette Frederiksen som statsminister. Hun kan slå Poul Schlüter, som satt i litt over ti år, på målstreken og bli Danmarks lengst sittende statsminister i etterkrigstida. Veien fram har vært lang fordi det ikke ble noe entydig blått eller rødt flertall i Folketinget etter valget. Lars Løkke Rasmussen og hans Moderaterne havnet på vippen. Hans kongstanke har vært en midtenregjering, som ikke er basert på støtte fra fløypartier som venstreradikale Enhedslisten og høyreradikale Dansk Folkeparti. Den mest åpenbare løsningen har hele tida vært en sentrumvenstre-regjering av Socialdemokratiet, SF, De radikale og Moderaterne, med parlamentarisk støtte fra Enhedslisten, men etter en tids sonderinger fra Mette Frederiksen om en slik regjering, presset Løkke Rasmussen fram at stafettpinnen skulle gis videre til de borgerlige.

De som gråter for krigen sin

Deler av det utenrikspolitiske etablissementet i USA er i krisemodus etter at det i helga kom meldinger om at USA og Iran nærmer seg en avtale som kunne få slutt på krigen. Den republikanske senatoren Ted Cruz er for eksempel «dypt bekymret» og mener det vil være en «katastrofal tabbe» å akseptere den avtalen som har begynt å ta form. Også hans senatorkollega Lindsey Graham og tidligere utenriksminister og CIA-sjef Mike Pompeo argumenterer nærmest panisk for at Iran fortsatt kan beseires militært. Mest opprørt av alle er Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som ifølge flere medier nærmest har tryglet Trump om å trappe opp igjen angrepene. At det er de samme menneskene som klarte å overbevise Donald Trump om å angripe Iran, som nå reiser bust, er det sikreste tegnet på at forhandlingene er inne i et godt spor. Avtalen som diskuteres, skal ifølge lekkasjer begynne med en 60 dagers forlengelse av våpenhvila. I denne perioden skal USA lette på sanksjonene og gi Iran tilgang til frosne midler, mot at Iran gjenåpner Hormuzstredet og oppgir noen av sine reserver av anriket uran.

Se til russen!

Skiftende regjeringer har helt siden slutten på 1970-tallet forsøkt å gjøre noe med russefeiringen, men uten hell. TV 2 har beskrevet hvordan minister etter minister har gitt opp gjøre noe med åpenbare problemer med kommersialisering, utestenging og fest og fyll i tida opp mot viktige eksamener. Til nå. Kunnskapsmiinster Kari Nessa Nordtun er en som finner måter å skjære gjennom på, når hun ser en samfunnsutvikling ingen egentlig ønsker. Slik fikk hun mobilen ut av klasserommene. I år er også det meste av russefeiringen lagt til tida etter avsluttende eksamen.