Leder

Arbeid mot kapital

To samlinger i sentrum av Oslo denne uka viste tydelig hvem som er motpolene i norsk politikk. Samtidig som hundrevis av tillitsvalgte stemte fram sin nye leder på LO-kongressen på Folkets Hus, samlet tenketanken Civita representanter for det borgerlige regjeringsalternativet til rådslag noen kvartal lenger vest. Høyresidas ledere og støttespillere hadde passende nok valgt å møtes i lokalene til Oslo Handelsstands Forening, og det var Civita-leder Kristin Clemet som ledet samtalen mellom Høyre-leder Erna Solberg, Frp-leder Sylvi Listhaug, Venstre-leder Guri Melby og leder i Kristelig Folkeparti Dag-Inge Ulstein. Til stede var også NHO-direktør Ole Erik Almlid, tidligere Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen, Ferd-eier Johan H. Andresen, investor Hilde Midthjell og forlagssjef Erling Kagge, ifølge VG.

«Pengemakt og handelsstand mot folkemakt og tillitsvalgte.»

Klarere har vi knapt sett kampen mellom arbeid og kapital manifestere seg i bybildet. Pengemakt og handelsstand mot folkemakt og tillitsvalgte, samlet på hver sin side av hovedstaden. LOs nye leder Kine Asper Vistnes fikk trampeklapp da hun til kongressens delegater sa at den aller viktigste jobben for LO i tida framover, blir å holde Listhaug og Solberg unna regjeringskontorene. «Hvis de to får makt i Norge igjen, så vil det sette arbeidsfolks lommebok, velferd og trygghet i fare. Det kan ikke vi i LO akseptere», sa hun og la til: «Kamerater, la oss gruse høyresiden i valget til høsten!» Enkelte på høyresida vil ha det til at disse uttalelsene er ufine og polariserende, men ut fra LO-kongressens respons var delegatene godt fornøyd med å ha fått en leder som behersker klar tale. Det bør heller ikke overraske noen på borgerlig side at LO ønsker at Arbeiderpartiet og venstresida skal beholde regjeringsmakta.

LO-kongressen ga også Arbeiderparti-ledelsen marsjordre om å finne et regjeringsflertall til venstre i det politiske landskapet. Kongressen vedtok blant annet å gi partistøtte til Rødt, som en eventuell ny Ap-regjering etter alt å dømme vil trenge støtte fra. Kampen i høst står mellom Folkets Hus og de borgerlige makkere hos Oslo Handelsstand.

Leder

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.