Leder

Arbeid mot kapital

To samlinger i sentrum av Oslo denne uka viste tydelig hvem som er motpolene i norsk politikk. Samtidig som hundrevis av tillitsvalgte stemte fram sin nye leder på LO-kongressen på Folkets Hus, samlet tenketanken Civita representanter for det borgerlige regjeringsalternativet til rådslag noen kvartal lenger vest. Høyresidas ledere og støttespillere hadde passende nok valgt å møtes i lokalene til Oslo Handelsstands Forening, og det var Civita-leder Kristin Clemet som ledet samtalen mellom Høyre-leder Erna Solberg, Frp-leder Sylvi Listhaug, Venstre-leder Guri Melby og leder i Kristelig Folkeparti Dag-Inge Ulstein. Til stede var også NHO-direktør Ole Erik Almlid, tidligere Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen, Ferd-eier Johan H. Andresen, investor Hilde Midthjell og forlagssjef Erling Kagge, ifølge VG.

«Pengemakt og handelsstand mot folkemakt og tillitsvalgte.»

Klarere har vi knapt sett kampen mellom arbeid og kapital manifestere seg i bybildet. Pengemakt og handelsstand mot folkemakt og tillitsvalgte, samlet på hver sin side av hovedstaden. LOs nye leder Kine Asper Vistnes fikk trampeklapp da hun til kongressens delegater sa at den aller viktigste jobben for LO i tida framover, blir å holde Listhaug og Solberg unna regjeringskontorene. «Hvis de to får makt i Norge igjen, så vil det sette arbeidsfolks lommebok, velferd og trygghet i fare. Det kan ikke vi i LO akseptere», sa hun og la til: «Kamerater, la oss gruse høyresiden i valget til høsten!» Enkelte på høyresida vil ha det til at disse uttalelsene er ufine og polariserende, men ut fra LO-kongressens respons var delegatene godt fornøyd med å ha fått en leder som behersker klar tale. Det bør heller ikke overraske noen på borgerlig side at LO ønsker at Arbeiderpartiet og venstresida skal beholde regjeringsmakta.

LO-kongressen ga også Arbeiderparti-ledelsen marsjordre om å finne et regjeringsflertall til venstre i det politiske landskapet. Kongressen vedtok blant annet å gi partistøtte til Rødt, som en eventuell ny Ap-regjering etter alt å dømme vil trenge støtte fra. Kampen i høst står mellom Folkets Hus og de borgerlige makkere hos Oslo Handelsstand.

Leder

Arbeidende kapital

Kutt i formuesskatten ser ut til å være de borgerlige partienes viktigste og mest konkrete løfte i valgkampen. Mens Frp vil kutte skatten helt, går Høyre, Venstre og KrF til valg på å fjerne skatten på såkalt arbeidende kapital. Det framstilles som at rike folk som har penger i banken, fortsatt skal betale formuesskatt, mens de som investerer i selskaper og driftsmidler, «i praksis kjettinger, maskiner, driftsbygninger og liknende», ifølge Høyres nettsider, skal slippe. Hvorfor dette er et meningsløst begrep illustreres godt av Dagens Næringsliv, som har sett på hvordan to personer med store private formuer i banken – statsminister Jonas Gahr Støre og oljefondsjef Nicolai Tangen – kommer ulikt ut dersom de borgerlige partiene fjerner formuesskatt på såkalt arbeidende kapital. Tangen, med en likningsformue på 7,7 milliarder kroner, har plassert alle pengene sine i banken og i statspapirer. Det ville ikke blitt regnet som arbeidende kapital under Høyres skatteregime. Støre, derimot, har rundt 70 millioner kroner plassert på en bankkonto han eier gjennom investeringsselskapet Femstø.

Kan skape en fiende

Når E3-landene – Storbritannia, Frankrike og Tyskland – møter Iran til atomsamtaler i Istanbul i dag, har de europeiske landene fingeren på avtrekkeren. Som parter i atomavtalen, kan de når som helst velge å gjeninnføre de knusende FN-sanksjonene mot Iran som ble opphevet i januar 2016. E3-landene varslet nylig at de akter å gjøre nettopp det. Innen slutten av august vil de gjeninnføre sanksjonene som er juridisk bindende for samtlige FN-land – med mindre Iran umiddelbart gjenopptar forhandlingene for å begrense sitt atomprogram. Til det svarte den iranske utenriksministeren i forrige uke at det var USA – ikke Iran – som forlot forhandlingsbordet og «valgte et militært alternativ i stedet». Han rådet E3 til å «sette til side den utslitte trussel- og presspolitikken». Iranerne var i atomforhandlinger med Trump-administrasjonen da de brått ble angrepet av Israel i juni.

Yrkesfag

Andelen som søker yrkesfag på videregående skole, øker, og i år hadde rekordhøye 54 prosent yrkesfag som sitt førsteønske. Andelen elever som går yrkesfag, øker også, og utgjorde forrige skoleår for første gang over halvparten av elevene i videregående skole. Det er en gledelig utvikling med tanke på mangelen på fagarbeidere, som ser ut til å bli enda større i framtida. Men yrkesfagenes økende popularitet skaper også nye problemer. Mekanikerlærling Jøran Vassbø Bjørnsen forteller til NRK at han aldri har vært noe flink på skolen, og hadde flaks som kom inn på den utdanningen han ville med sine 2-ere og 3-ere. Han stortrives som mekanikerlærling, der han får «putle» og skru, som han har drevet med hele livet. Men daglig leder i anleggsbedriften Bjelland Joakim Hetland er bekymret for at slike som Bjørnsen ikke får plass på yrkesfag lenger, ettersom karaktersnittet for å komme inn blir stadig høyere.