Leder

Norge er ikke USAs eskorte

USAs forsvarsminister Pete Hegseth deltok sist helg på den asiatiske forsvars- og sikkerhetskonferansen Shangri-La Dialogue i Singapore. Der manet han USAs allierte til å motarbeide Kinas voksende makt. USA bygger seg opp militært i Stillehavsregionen, samtidig som Pentagon forbereder en betydelig nedskalering i Europa. Der Spiegel og Welt am Sonntag har meldt at USA nå planlegger en betydelig raskere uttrekking av Europa enn tidligere antatt. De nye planene kom etter at Washington i mai kunngjorde at 5000 amerikanske soldater skulle trekkes ut av Tyskland.

«Pentagon har hastverk.»

Pentagon varsler nå en omfattende reduksjon i antallet kampfly, krigsfartøy, tankfly og tropper som er øremerket for innsats i Europa. Dette er i tråd med den nasjonale forsvarsstrategien som prioriterer Kina og Stillehavsområdet. Europa må derfor klare seg selv. Europeerne har satset på at tilbaketrekningen ville skje gradvis og koordinert, men nå ser det ut til at Pentagon har hastverk – kanskje oppildnet av Europas lunkne holdning til USA og Israels angrepskrig mot Iran.

For Europa er dette sannhetens time. Europeiske land må sørge for sitt eget forsvar – noe som på ingen måte er en umulig oppgave. Russland sliter i den mangeårige angrepskrigen mot Ukraina og utgjør ikke noen overhengende militær trussel. Likevel er det klart at Norge må bygge et sterkere nasjonalt forsvar. I denne situasjonen velger Tore O. Sandvik (Ap) som første norske forsvarsminister å delta på forsvars- og sikkerhetskonferansen Shangri-La Dialogue sammen med Pete Hegseth. Ifølge NTBs referat hevder Sandvik at Europa må engasjere seg mer i Stillehavet, i en tid der Kina blir stadig sterkere. Norge må vise overfor USA at vi «forstår deres behov for å strekke seg til Stillehavet». Det er den gamle devisen om at vi må følge USA i tykt og tynt for å sikre at amerikanerne kommer oss til unnsetning. Denne strategien har alltid vært tvilsom, men er nå mer dødfødt enn noensinne. Vi må basere vårt forsvar på egne ressurser og i allianse med nærstående nasjoner. Det er virkelig ikke tida for å engasjere seg i Stillehavsregionen som et eskortefartøy for amerikanerne i deres supermaktsrivalisering med Kina.

Leder

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for.

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.