Bjørn Sigurd Svingen er tillitsvalgt i Fellesforbundet og representerer industriarbeiderne på Raufoss. Sammen med kamerater fra Fellesforbundet kjemper han hardt for å endre LOs kraftpolitikk.

– Eksportindustrien jeg kommer fra, leverer til Europa og har knappe marginer. Pris på kraft er ett av få konkurransefortrinn vi har hatt. Da er spørsmålet om det skal drives på Raufoss, i Norge eller et annet sted i verden. Det er nærmest eksistensielt, sier Svingen.

På LO-kongressen fremmer Svingen og hans medsammensvorne tre krav: Regjeringens varslede Norgespris må også gjelde for industrien og kommunene, det må prioriteres hardere hvem som skal få kople seg på kraftnettet, og kabelforbindelsene til kontinentet må reforhandles.

På flere punkter får de motbør fra andre industritillitsvalgte – fra den kraftkrevende industrien.

– Vi vil verne om EØS-avtalen, for den sikrer markedsadgangen vår. En Norgespris som er subsidiert på en eller annen måte, vil åpenbart være i strid med EØS, sier Jan Haugen fra fagforbundet Styrke, som organiserer kraftkrevende industri.

Kablene er viktigst

Det er tre viktige industriforbund i LO: Fellesforbundet, som har verftene og mye vareproduserende industri, Styrke, som har prosessindustrien, blant annet aluminiumsverkene, og NNN, som har matindustrien. I kraftpolitikken går skillet mellom Styrke på den ene sida og Fellesforbundet og NNN på den andre.

Alle vil de ha levelige strømpriser for industrien. Men der Fellesforbundet særlig vil ha regulering av prissystemene, mener Styrke kjernespørsmålet er overføringskablene.

– Vi har vært det forbundet som sto aleine i denne saken fra tidenes morgen. Vi ser konsekvensene av kablene som er lagt, og at markedet ikke fungerer etter intensjonen, sier Cay Nordhaug i Styrke-ledelsen.

For Styrke handler alt nå om å hindre en kraftig utvidelse av overføringskapasiteten over Skagerrak. De ønsker ikke at politikerne skal gjøre noe med prisreguleringen.

– Vi har kraftoverskudd i Norge, og vi vil bygge mer. Markedet fungerte godt tidligere, før disse kablene, sier Nordhaug.

Han peker på at store smelteverk som Alcoa på Lista klarer å framforhandle langsiktige kraftkontrakter de kan leve med.

– Med en Norgespris, slik enkelte ønsker, vil mange av våre bedrifter få økning av prisen sammenliknet med i dag.

– Hvorfor? Vil de ikke få andre avtaler om Norgesprisen finnes?

– Det vil ikke være noen insentiver for det. Det vil heller ikke gi insentiver for å bygge ut mer kraft eller nett. Det er der hovedutfordringen ligger nå, sier Nordhaug.

«Vi vil verne om EØS-avtalen, for den sikrer markedsadgangen vår.»

— Jan Haugen, Styrke

Jan Haugen, som leder samarbeidskomiteen for Elektrokjemisk industri i Styrke, sier det ville vært et problem for hans medlemmer.

– Vi kan ikke komme tilbake til industrien vi representerer i Trøndelag og nordover og si at de skal få høyere pris enn i dag, fordi vi har fått en ny ordning, sier han.

Får ikke god pris

Bjørn Sigurd Svingen sier Styrke-kollegene ikke innser at det er lettere for bedriftene de jobber i å få gode kraftpriser.

– De har lettere for det, siden de er storforbrukere. De samme mulighetene har vi ikke i den krafteffektive industrien.

Under LO-kongressen foregår det hard dragkamp i redaksjonskomiteen som skal sy sammen forslag til kraftpolitikken. I den sitter den nye LO-lederen Kine Asper Vistnes fra Fellesforbundet.

Stian Sagvold, fra Fellesforbundetklubben på Aker Verdal, har forventninger om hva Vistnes skal få til i komiteen. Ikke minst forventer han at LO skal kreve at industrien bør prioriteres foran nye datasentre.

– Klarer vi ikke å peke på en fordeling og prioriteringsordning, blir jeg skuffet. Det har ikke politikerne klart, og her må vi vise vei. Når det gjelder toprissystem på kraft, er det mulig å få med flere. Det håper vi, sier Sagvold, som også er medlem av Industriaksjonen.

Saken avgjøres når handlingsprogrammet vedtas på kongressen i dag.