Anita Fnugg har delt denne artikkelen med deg.

Anita Fnugg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Medier

Mener høyresida får mene mest på NRK

71 prosent av kommentatorene i NRK lener seg mot høyre, ifølge ny Manifest-rapport. Frithjof Jacobsen i DN er lite imponert over metoden.

BALANSE?: Både Erna Solberg (H) og Jonas Gahr Støre (Ap) var invitert da NRKs «Politisk kvarter» fylte 50 år i 2018. Men til vanlig er det høyresida som får mest drahjelp av NRK, ifølge en ny rapport. Foto: Terje Pedersen, NTBBALANSE?: Både Erna Solberg (H) og Jonas Gahr Støre (Ap) var invitert da NRKs «Politisk kvarter» fylte 50 år i 2018. Men til vanlig er det høyresida som får mest drahjelp av NRK, ifølge en ny rapport. Foto: Terje Pedersen, NTB

Stemmer myten om at NRK er venstrevridde? Legger vi til grunn funnene i en ny rapport fra tankesmia Manifest analyse, er svaret nei.

De har kartlagt hvem som slipper til i NRKs debattprogrammer «Dagsnytt 18» og «Politisk kvarter» over to perioder: Fra september 2018 til oktober 2019 og fra september 2022 til oktober 2023.

Et hovedfunn er at det i begge perioder er en tydelig overrepresentasjon av kommentatorer som kan plasseres til høyre for det politiske sentrum i økonomiske spørsmål. Mens 71 prosent av kommentatorene kan plasseres til høyre, står bare 29 prosent til venstre.

Manifest har basert seg på hvor kommentarene står i økonomiske spørsmål når de har plassert dem politisk.

– Representasjon i mediene er et viktig demokratisk spørsmål. I hvert fall hos NRK. Som en offentlig finansiert allmennkringkaster har de et særlig ansvar for å opprettholde en politisk nøytral sendeflate, sier Emil Øversveen.

Han er sosiolog og spesialrådgiver i Manifest Analyse og har skrevet rapporten sammen med spesialrådgiver i Manifest Magnus E. Marsdal.

– Glissent på venstre fløy

Øversveen mener funnene viser at NRK har en klar utfordring med å være balanserte over tid i sin politiske dekning.

Særlig kommentatorer fra den sosialistiske venstresida er underrepresentert. De utgjør bare fire prosent av utvalget, selv om de to partiene lengst til venstre hadde 13 prosent oppslutning på meningsmålingene i den undersøkte perioden.

– Høyresida har personer som Martin Bech Holte og Frithjof Jacobsen som snakker for dem. Men på venstre fløy er det mer glissent. Det kan føre til at venstresida blir mer passive, mens høyresida blir mer offensive, sier Øversveen.

Han legger til at dette er en problemstilling både NRK og den sosialistiske venstresida må ta på alvor.

Øversveen medgir at ankepunkt mot metoden er at det er vanskelig å stadfeste hvor kommentatorer befinner seg langs den politiske aksen.

Derfor har rapportforfatterne utelukkende basert seg på hvor kommentatorene står i økonomiske spørsmål.

– Vi har jobbet ut fra en arbeid–kapital-akse og vurdert holdninger knyttet til EU, skatt, privatisering og markedet. Spesielt viktig er hvordan de forholder seg til tollbarrierer og rentepolitikk, sier han.

Kjell Werner er kommentator i Dagsavisen og ofte å se i «Dagsnytt 18» i diskusjoner om fagbevegelsen og spørsmål som angår venstresida. Han tror NRK jobber for å få til en så balansert dekning som mulig, men mener likevel funnene i rapporten er et tankekors.

– Med utgangspunkt i at det finnes flere borgerlige medier, så er det kanskje ikke så overraskende. Men det er helt klart en utfordring om man skal få et nyansert bilde, sier Werner.

Samtidig mener Werner at det også må være opp til kommentatorer på venstresida å prøve å bli mer profilerte.

Lite imponert

Frithjof Jacobsen, kommentator i Dagens Næringsliv (DN), er lite imponert over rapporten.

– Jeg synes det er en litt svak metode å sitte og telle antall kommentatorer og ta for gitt at man er borgerlig fordi man jobber i en spesifikk avis. Det er mer interessant hva man sier og mener, enn hvor man jobber. Kommentarjournalistikken i Norge har en lang tradisjon for å være fri og ubunden.

Jacobsen vedgår imidlertid at det er naturlig å plassere ham på høyresida.

– DN har jo i de fleste valg tatt til orde for at en borgerlig regjering er best. Vi er en liberal avis, som er for næringsliv og markeder, og det er vi tydelige på i lederartiklene våre. Så det er en fair karakteristikk å si at vi tilhører borgerlig side.

Savner Braanen

Han tror forfatterne av rapporten bommer når de plasserer såpass mange kommentatorer på høyresida. Mange er nok mer i midten, nærme Arbeiderpartiet, tror Jacobsen.

– Men det er nok riktig at det ikke finnes så mange reine ytre venstresidekommentatorer i de etablerte norske mediene. Det er litt påfallende at Bjørgulv Braanen, som er en tydelig stemme på venstresida, ikke er mer med i NRKs sendinger. Jeg skulle gjerne hørt mer fra ham.

«Dette er en litt banal temperaturmåler på bredden i ordskiftet.»

Frithjof Jacobsen, kommentator i Dagens Næringsliv

– Manifest mener NRK ikke oppfyller formålsparagrafen som sier at de skal være balanserte over tid?

– Det jeg synes er bra med NRK, er at de har beholdt en flate som «Politisk kvarter» fem dager i uka. «Dagsnytt 18» har også god saksbredde. Jeg synes de skal ha ros for å prioritere disse programmene, sier Jacobsen og legger til:

– Jeg synes det er skjematisk å definere en masse folk som er med i det offentlige ordskiftet, som borgerlige. Dette er en litt banal temperaturmåler på bredden i ordskiftet.

NRK: – Lykkes godt

Ole Eivind Henden, redaktør i Nyhetsdivisjonen i NRK, sier de sitter pris på innspillene fra Manifest Analyse.

– Men jeg synes det er problematisk hvordan de har definert kommentatorene. Det er et skjønnsmessig spørsmål, sier Henden.

– Kommentatorer er i utgangspunktet uavhengige, og det er ikke så lett å plassere dem i den ene eller andre retningen.

Henden reagerer på at Manifest kategoriserer NRKs økonomikommentator Cecile Langum Becker som «sentrum-høyre».

– Det er jeg uenig i. Vi i NRK har ingen kommentatorer som er plassert på den ene eller andre siden. Men jeg skal ikke avfeie problemstillingen. Jeg anerkjenner at det kan gi verdifull informasjon.

– Oppfyller dere kravet om å «være balanserte over tid»?

– Jeg vil si vi lykkes godt med det. Vi er tidligere blitt kalt ARK («Arbeiderpartiets rikskringkasting», red.anm.). Aktører på høyre- og venstresida vil til enhver tid være uenig i hvorvidt vi er balanserte.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Kultur

Kulturtirsdag

Kunstnerne som måtte flykte fra Hitler, hadde radikale ideer i bagasjen. En av dem ville skjenke Bergen et Mount Rushmore.

Økonomi

2024 var et dårlig år for kultur­sek­toren i Kommune-Norge. Verre skal det bli, sier kultursjef Tora Klevås i Fred­rik­stad.

Ved veis ende

Statsviter Øyvind Østerud er død, 81 år gammel. Det er ikke mange igjen av hans kaliber, sier idéhis­to­riker Rune Slagstad.