LO-lederen må kunne stå foran sine egne på 1. mai. Uansett hvordan det stormer i offentligheten for øvrig, må lederen av Landsorganisasjonen føle seg trygg foran sine medlemmer. Derfor var det klart at Fellesforbundet-leder Jørn Eggums kandidatur til ledervervet i LO var over allerede da han avlyste sine 1. mai-taler. Det ble en brå stopp på veien mot enda større makt for en av fagbevegelsens mest markante ledere. Enkelte vil ha det til at politisk vinklet pressedekning, ikke minst fra TV 2, felte Eggum. Men det holder ikke å klage på pressa. Enhver vesentlig samfunnsaktør må legge til grunn at journalister kan ha andre politiske agendaer eller jakte på private feilgrep. Derfor bør man prøve å holde seg innenfor det anstendige. Som Einar Gerhardsen skriver i LOs praktiske håndbok i organisasjonsarbeid, «Tillitsmannen»: «De alminnelige mennesker er nå engang slik at de ofte dømmer en bevegelse etter den måten bevegelsens talsmenn og tillitsmenn opptrer på.»
«Det ble umulig å klappe inn Jørn Eggum.»
Også Fellesforbundets etiske retningslinjer siterer Gerhardsen og slår fast at «dette bør tillitsmannen huske både i sin private og offentlige framferd». Det betyr ikke at fagbevegelsens ledere ikke kan være mennesker av kjøtt og blod. Hadde Eggum blitt kjæreste med en tillitsvalgt i Fellesforbundet, hadde det at de hadde ulik posisjon i forbundet ikke vært en sak. Det stiller seg annerledes når forholdet holdes hemmelig, særlig etter at hun trer inn i forbundsstyret. Personer med stor makt blir sårbare av å holde seg med hemmeligheter. Utroskap er verken ulovlig eller uvanlig, men det kan oppstå problemer for en organisasjon som får slike relasjoner i sin midte. At det ble et problem for Eggum og Fellesforbundet, viser denne saken med all tydelighet. Han informerte ingen, selv da kvinnen ble sparket fra vervet sitt.
For en bevegelse som de siste årene er gjennomkurset i metoo, ble det umulig å klappe inn Jørn Eggum som LO-leder om én uke. Det er synd det endte slik. Kampen om LOs fremste tillitsverv burde handle om politisk og faglig skikkethet, ikke private affærer. Da må bevegelsens tillitsvalgte ta Einar Gerhardsens ord på alvor.