Leder

Sørgelig sorti for Eggum

LO-lederen må kunne stå foran sine egne på 1. mai. Uansett hvordan det stormer i offentligheten for øvrig, må lederen av Landsorganisasjonen føle seg trygg foran sine medlemmer. Derfor var det klart at Fellesforbundet-leder Jørn Eggums kandidatur til ledervervet i LO var over allerede da han avlyste sine 1. mai-taler. Det ble en brå stopp på veien mot enda større makt for en av fagbevegelsens mest markante ledere. Enkelte vil ha det til at politisk vinklet pressedekning, ikke minst fra TV 2, felte Eggum. Men det holder ikke å klage på pressa. Enhver vesentlig samfunnsaktør må legge til grunn at journalister kan ha andre politiske agendaer eller jakte på private feilgrep. Derfor bør man prøve å holde seg innenfor det anstendige. Som Einar Gerhardsen skriver i LOs praktiske håndbok i organisasjonsarbeid, «Tillitsmannen»: «De alminnelige mennesker er nå engang slik at de ofte dømmer en bevegelse etter den måten bevegelsens talsmenn og tillitsmenn opptrer på.»

«Det ble umulig å klappe inn Jørn Eggum.»

Også Fellesforbundets etiske retningslinjer siterer Gerhardsen og slår fast at «dette bør tillitsmannen huske både i sin private og offentlige framferd». Det betyr ikke at fagbevegelsens ledere ikke kan være mennesker av kjøtt og blod. Hadde Eggum blitt kjæreste med en tillitsvalgt i Fellesforbundet, hadde det at de hadde ulik posisjon i forbundet ikke vært en sak. Det stiller seg annerledes når forholdet holdes hemmelig, særlig etter at hun trer inn i forbundsstyret. Personer med stor makt blir sårbare av å holde seg med hemmeligheter. Utroskap er verken ulovlig eller uvanlig, men det kan oppstå problemer for en organisasjon som får slike relasjoner i sin midte. At det ble et problem for Eggum og Fellesforbundet, viser denne saken med all tydelighet. Han informerte ingen, selv da kvinnen ble sparket fra vervet sitt.

For en bevegelse som de siste årene er gjennomkurset i metoo, ble det umulig å klappe inn Jørn Eggum som LO-­leder om én uke. Det er synd det endte slik. Kampen om LOs fremste tillitsverv burde handle om politisk og faglig skikkethet, ikke private affærer. Da må bevegelsens tillitsvalgte ta Einar ­Gerhardsens ord på alvor.

Leder

Eksklusjon av Rustad?

Document.no-redaktør Hans Rustad kaller statsminister Jonas Gahr Støre en forræder og en ny quisling og mener han vil bli innhentet av historiens dom. NRKs journalister er «propagandasoldater», mens VG er «spydspissen for den dype staten». Dette framgår av en sak Filter Nyheter har skrevet om Documents «Skogpod», hvor Rustad fra turer i skogen deler sine ideologiske overbevisninger. I går meldte tre redaktører i Morgenbladet seg ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad fortsatt er medlem. De mener han henter legitimitet fra foreningen og bør kastes ut. La det ikke være noen tvil: Rustads ytringer er forkastelige. Det er god grunn til å reagere på dem og til å klage flere av Documents publiseringer inn til PFU.

Byrå­kratisk drøm­me­slott

Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt av et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker forsvaret og sikkerheten. Sammenlikner en ulike lands bidrag til Ukrainas forsvarskamp, er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an. Det er ikke åpenbart at forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvars- og sikkerhetspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en utopi i Det kommunistiske manifestet ligger det et endelig mål der framme om den skinnende, perfekte superstaten.

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.