Aldri før har så mye penger blitt pøst inn i norsk valgkamp, og aldri før har så mye av valgkampen foregått på sosiale medier. Partiene bruker millioner både på å produsere innhold til sosiale medier og på å gi det ekstra spredning ved å betale for det, men også andre aktører bruker store summer på å spre politiske budskap i feeden din. Blant dem er skiinstruktør, influenser og nå dokumentarfilmskaper Sindre Wiig Nordby, som har brukt over 500.000 kroner på politisk reklame på Meta de siste 90 dagene. Mye har gått til å promotere den mye omtalte filmen «Hvor blir det av pengene», og det meste er betalt av Simon Simonnæs, eieren av et lite restaurant- og eiendomsimperium, opplyser Nordby til Dagens Næringsliv.
«Det er ingen grunn til at norske politikere skal vente.»
Men ikke alle er like åpne om hvor pengene kommer fra. For hvem har betalt de 350.000 kronene som er brukt til å spre videoer med titler som «Juge-Jonas gir seg aldri med jugingen» fra Facebook- og Instagram-kontoen Virale videoer? Det greier ikke DNs journalister å finne ut, på tross av Metas egne retningslinjer om at slike annonser skal inneholde informasjon om hvem som har betalt for dem. DNs jakt etter personen bak stopper med et telefonnummer til en tilsynelatende intetanende snekker i Ytre Enebakk og en e-postadresse med brukernavnet Occultus Spiritus.
Jakta på Occultus Spiritus viser at det er store svakheter i Metas system for å sikre åpenhet og ansvarliggjøring rundt politisk markedsføring. Det er derfor positivt at EU nå skjerper inn reglene, og pålegger plattformene å merke hvert enkelt sponsede innlegg med hvem som betaler for annonsen og hvordan annonsen målrettes mot ulike grupper. Både Meta og Google mener kravene blir for vanskelige å følge, og har svart med at de kommer til å forby politisk reklame på sine plattformer i EU. Etter alt å dømme vil de samme reglene bli gjeldende her, gjennom EØS-avtalen. Men det er ingen grunn til at norske politikere skal vente på det. Annonseverktøyene til tech-plattformene er kraftfulle systemer som både viser seg vanskelige å regulere og enkle å utnytte til å manipulere offentligheten før et valg.