Leder

Nasjonal sky

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) anslo i 2023 at mer enn 80 prosent av beskyttelsesverdige data og systemer vil ligge i skybaserte løsninger innen ti år. Disse skytjenestene er eid og kontrollert av et fåtall amerikanske leverandører, som Google, Amazon og Microsoft. De er igjen underlagt amerikanske myndigheter og vil i en krise- og krigssituasjon – og lenge før det – kunne utnyttes til å gi en fremmed makt innsikt og påvirkningsmuligheter på norske data og applikasjoner og stoppe tjenester eller påvirke tilgjengeligheten av dem.

«Myndighetene har avvist å bygge opp en nasjonal sky i egen regi.»

NSM har konkludert med at manglende kontroll over viktige data kan svekke statens evne til å levere sentrale offentlige tjenester. Data som lagres, kan være alt fra personopplysninger, helsedata, finansielle data, styringssystemer for operasjonssentraler, eiendomsregister, valgsystemer og informasjon om infrastruktur- og transportsystemer. Manglende kontroll over datasystemene kan svekke Norges suverenitet og territorielle integritet. Innvendingene mot å bygge opp en nasjonal skytjeneste har vært kostnadene og teknologisk kompetanse, men først og fremst at risikoen er liten fordi skytjenestene kontrolleres av land vi har sikkerhetssamarbeid med, les USA – et argument Trumps inntreden i Det hvite hus har satt i sitt rette perspektiv. Danmark er allerede i konflikt med USA om Grønland, og Norge kan komme i tilsvarende situasjoner.

Myndighetene har avvist å bygge opp en nasjonal skytjeneste i egen regi, men planlegger å overlate det til kommersielle aktører. NTL-leder Kjersti Barsok, som har vært en utrettelig pådriver for oppbygging av en nasjonal skytjeneste, avviser dette, med henvisning til at det vil bety en storstilt privatisering av statens datadrift. Barsok viser til at en statlig løsning vil koste 6,5 milliarder kroner – kostnaden for tre og et halvt F-35-fly. «En stat som ikke har råd til å sikre seg direkte nasjonal kontroll over arkivet til staten hvis suverenitet disse flyene er satt til å beskytte, må rett og slett ta en ny titt på alternativkostnadene», slår hun fast. Det hører ingensteds hjemme at datatjenester som er vitale for norsk sikkerhet og suverenitet, skal kontrolleres av Google, Amazon og Microsoft.

Leder

Staten taper i retten

Forrige uke gikk staten på et tap i Høyesterett. Utslippstillatelsen Klima- og miljødepartementet ga selskapet Nordic Mining i 2015, er kjent ugyldig. Dermed er dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden ulovlig. Striden står om tolkningen av EUs vanndirektiv, som krever at tiltak som forringer kvaliteten av en vannforekomst, må være begrunnet i tvingende allmenne hensyn. Saken har gått sin gang i det norske rettssystemet etter at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten i 2022, hvor miljøorganisasjonene har fått medhold i Efta-domstolen, Borgarting lagmannsrett og nå til slutt Høyesterett. Saken har flere likheter med Fosen-dommen. Også den handlet om at en statlig myndighet hadde gitt tillatelse til utbygging i strid med internasjonale regler Norge har forpliktet seg til.

Mer ulikhet er feil medisin

Arbeiderpartiets valgkampanje fra i fjor med budskapet «Rentekutt for alle – eller skattekutt for noen få?» har endt opp som et problem for de to profilene som lånte ansikt til plakatene: statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg. Som Torbjørn Røe Isaksen skriver i en kommentar på E24 ga kampanjen «inntrykk av at hvis de fikk fortsette å styre, ville renta gå ned. Mens hvis Frp kom til makta, ble det skattelette bare for noen få». Nå går renta opp samtidig som Ap ligger an til å forlike med høyresida om å redusere formuesskatten, skal vi tro lekkasjene fra Skattekommisjonen. At det gikk den veien, lå i kortene allerede i mandatet, som åpnet for netto skattelettelser. I går sa statsminister Støre dessuten at Ap «alltid er pragmatisk når det gjelder skatt og innretning». Det går et skille i norsk politikk midt i Arbeiderpartiet.

Forlags­krise

«Perfekt lesestoff når verden føles litt absurd», heter det på Solum Bokvennens nettside. Pitsjen viser til en serie Camus-oversettelser, men det er vanskelig ikke å lese den som en kommentar til situasjonen utgiveren selv har havnet i. For forlegger Gunnar Totland må det føles nettopp absurd – og ikke bare «litt» – at det enestående kulturforlaget han har bygget opp gjennom 20 år, plutselig står på konkursens rand. Gjelda er såpass høy at Vigmostad & Bjørke før helga takket nei til å overta hele butikken for én krone. Hvis ikke andre forlagshus kommer på banen, eller en privat mesen slenger ut ei livbøye, vil Totlands livsverk gå under. Det vil være en tragedie for ham personlig, men også for alle forfattere, oversettere og formgivere som har summer utestående hos forlaget. Solum Bokvennen er nok «ulykkelig på sin egen måte», som det heter hos Tolstoj, men ulykkens betingelser deles av alle som prøver å drive et uavhengig forlag i Norge.