Leder

Nasjonal sky

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) anslo i 2023 at mer enn 80 prosent av beskyttelsesverdige data og systemer vil ligge i skybaserte løsninger innen ti år. Disse skytjenestene er eid og kontrollert av et fåtall amerikanske leverandører, som Google, Amazon og Microsoft. De er igjen underlagt amerikanske myndigheter og vil i en krise- og krigssituasjon – og lenge før det – kunne utnyttes til å gi en fremmed makt innsikt og påvirkningsmuligheter på norske data og applikasjoner og stoppe tjenester eller påvirke tilgjengeligheten av dem.

«Myndighetene har avvist å bygge opp en nasjonal sky i egen regi.»

NSM har konkludert med at manglende kontroll over viktige data kan svekke statens evne til å levere sentrale offentlige tjenester. Data som lagres, kan være alt fra personopplysninger, helsedata, finansielle data, styringssystemer for operasjonssentraler, eiendomsregister, valgsystemer og informasjon om infrastruktur- og transportsystemer. Manglende kontroll over datasystemene kan svekke Norges suverenitet og territorielle integritet. Innvendingene mot å bygge opp en nasjonal skytjeneste har vært kostnadene og teknologisk kompetanse, men først og fremst at risikoen er liten fordi skytjenestene kontrolleres av land vi har sikkerhetssamarbeid med, les USA – et argument Trumps inntreden i Det hvite hus har satt i sitt rette perspektiv. Danmark er allerede i konflikt med USA om Grønland, og Norge kan komme i tilsvarende situasjoner.

Myndighetene har avvist å bygge opp en nasjonal skytjeneste i egen regi, men planlegger å overlate det til kommersielle aktører. NTL-leder Kjersti Barsok, som har vært en utrettelig pådriver for oppbygging av en nasjonal skytjeneste, avviser dette, med henvisning til at det vil bety en storstilt privatisering av statens datadrift. Barsok viser til at en statlig løsning vil koste 6,5 milliarder kroner – kostnaden for tre og et halvt F-35-fly. «En stat som ikke har råd til å sikre seg direkte nasjonal kontroll over arkivet til staten hvis suverenitet disse flyene er satt til å beskytte, må rett og slett ta en ny titt på alternativkostnadene», slår hun fast. Det hører ingensteds hjemme at datatjenester som er vitale for norsk sikkerhet og suverenitet, skal kontrolleres av Google, Amazon og Microsoft.

Leder

Hva kommer etter USA?

I begynnelsen av Donald Trumps andre presidentperiode ble et sitat fra Leonard Cohens siste diktsamling hyppig sitert. «Du vil ikke like det som kommer etter Amerika», skrev den kanadiske poeten og sangeren. Verselinja har blitt forstått som en advarsel om at andre og skumlere regimer vil ta over USAs dominerende posisjon. Kommentatorer så for seg at vi med Trump ville få et USA som trakk seg tilbake fra verdensscenen – økonomisk, militært og diplomatisk. I stedet blir det stadig klarere at det som kommer etter USA, er USA. Riktignok med en ny politikk for handel, bistand og så videre, men like fullt med en betydelig vilje til å være den dominerende maktfaktoren på den internasjonale arenaen. Metodene er forandret.

Frede­riksens fabrikk i stå

Det danske kommune- og regionvalget ble et skremmeskudd for statsminister Mette Frederiksen og Socialdemokratiet bare ett år før hun må skrive ut valg til Folketinget. Sosialdemokratene tapte København etter 122 år ved makta, men også utover i landet gikk partiet kraftig tilbake. Det er tydelig at velgerne ikke har særlig sans for den særdanske modellen med en regjering over blokkgrensene, der Socialdemokratiet har gått sammen med de to borgerlige partiene, Moderaterne og Venstre. Moderaterne, partiet til Lars Løkke Rasmussen, som var selve arkitekten bak prosjektet, er nærmest utradert i kommunene, med en oppslutning på skarve på 1,3 prosent. Socialdemokratiet fikk likevel den største skrellen, med et fall på 5,2 prosentpoeng til 23,2 prosent. Mette Frederiksen innrømmet på valgvaken på Arbejdermuseet i København at samarbeidet med de borgerlige var en medvirkende årsak til tilbakegangen. Venstre, det tradisjonelt største partiet på borgerlig side, tapte også oppslutning, men har styrket seg betydelig etter nedturen i kjølvannet av et partilederbytte og inntredenen i Frederiksen-regjeringen i strid med valgløftene.

Kamp mellom gene­ra­sjoner

Brudd på arbeidslivets lovbud forekommer ikke bare i bilvaskerier, budbilbransjen og byggefirmaer. Denne høsten har Dagens Næringsliv avdekket hvordan junioransatte i landets største advokatfirmaer jobber langt mer enn lovens grense på 69 timer i uka. Ett selskap har skrevet ned arbeidstid utover lovens grense på post-it-lapper for å unngå at de føres i offisielle timelister. Den villeste avsløringen handler om Wiersholm-partner Jan Fougner, Norges fremste ekspert på arbeidsrett. I 2022 lot han en ung advokatfullmektig jobbe 100,5 timer på en uke. Kultur, knivskarp konkurranse og utsikter til stor inntjening kan forklare at unge ansatte går med på dette kjøret.