Leder

Brutale beretninger

Denne uka har en rapport fra organisasjonen Breaking the Silence avdekket hvordan israelske soldater opererer på Gazastripa i krigen som har rast siden Hamas-angrepet 7. oktober 2023. Organisasjonen består av krigsveteraner fra den israelske hæren og har siden 2004 vist omverdenen hva unge soldater må gjøre i møte med palestinsk sivilbefolkning i områdene Israel har okkupert. Breaking the Silences overordnede mål er å stanse okkupasjonen. Akkurat dét framstår i dag lenger unna enn noen gang, noe også organisasjonens siste rapport viser. Den er basert på intervjuer med soldater som har tjenestegjort i Gaza, og som en av dem sier: «Saken er at IDF nå utfører befolkningens vilje – folk sier at ‘det ikke fins uskyldige i Gaza, og vi skal vise dem’.»

«Soldater måtte ­holde folk unna, gjerne ved å skyte dem.»

At slike holdninger kan oppstå etter er brutalt terrorangrep som berører så mange i Israel, er ikke vanskelig å forstå. En nasjonal hær er likevel nødt til å roe situasjonen og orientere de unge menneskene den sender inn i krigssoner, om krigens regler og ansvaret for å beskytte sivile. Skyhøye dødstall og omfattende bruk av bombing i tettbebygde områder viser at IDF har tatt få slike hensyn i de 1,5 årene krigen nå har vart. Det er like fullt rystende å lese soldatenes beretninger. Én beskriver den overordnede holdningen slik: «Det er ingen sivile i området. De er alle terrorister. Det er ingen uskyldige. Hvorfor skulle noen være 500 meter fra min tanks?» En annen forteller at de skøyt på alt mistenkelig. Ingen brydde seg om forskjellen mellom sivil infrastruktur og militære mål.

En del av arbeidet soldatene utførte, handlet om å fjerne folk og bygninger fra et stort område mot grensegjerdet, hvor Israel ønsker å opprette en buffersone. Soldater måtte holde folk unna, gjerne ved å skyte dem, samtidig som all bebyggelse ble jevnet med jorda. Buffersonen utvides fortsatt dag for dag. I går meldte den israelske avisa Haaretz at Israel gjør seg klare for å innlemme hele Sør-Gaza, inkludert byen Rafah, i en slik israelskstyrt sone. Da vil Gaza bli helt avskåret fra Egypt. Opp mot en halv million mennesker var bosatt i områdene Israel nå tar kontroll over.

Leder

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.