Leder

Brutale beretninger

Denne uka har en rapport fra organisasjonen Breaking the Silence avdekket hvordan israelske soldater opererer på Gazastripa i krigen som har rast siden Hamas-angrepet 7. oktober 2023. Organisasjonen består av krigsveteraner fra den israelske hæren og har siden 2004 vist omverdenen hva unge soldater må gjøre i møte med palestinsk sivilbefolkning i områdene Israel har okkupert. Breaking the Silences overordnede mål er å stanse okkupasjonen. Akkurat dét framstår i dag lenger unna enn noen gang, noe også organisasjonens siste rapport viser. Den er basert på intervjuer med soldater som har tjenestegjort i Gaza, og som en av dem sier: «Saken er at IDF nå utfører befolkningens vilje – folk sier at ‘det ikke fins uskyldige i Gaza, og vi skal vise dem’.»

«Soldater måtte ­holde folk unna, gjerne ved å skyte dem.»

At slike holdninger kan oppstå etter er brutalt terrorangrep som berører så mange i Israel, er ikke vanskelig å forstå. En nasjonal hær er likevel nødt til å roe situasjonen og orientere de unge menneskene den sender inn i krigssoner, om krigens regler og ansvaret for å beskytte sivile. Skyhøye dødstall og omfattende bruk av bombing i tettbebygde områder viser at IDF har tatt få slike hensyn i de 1,5 årene krigen nå har vart. Det er like fullt rystende å lese soldatenes beretninger. Én beskriver den overordnede holdningen slik: «Det er ingen sivile i området. De er alle terrorister. Det er ingen uskyldige. Hvorfor skulle noen være 500 meter fra min tanks?» En annen forteller at de skøyt på alt mistenkelig. Ingen brydde seg om forskjellen mellom sivil infrastruktur og militære mål.

En del av arbeidet soldatene utførte, handlet om å fjerne folk og bygninger fra et stort område mot grensegjerdet, hvor Israel ønsker å opprette en buffersone. Soldater måtte holde folk unna, gjerne ved å skyte dem, samtidig som all bebyggelse ble jevnet med jorda. Buffersonen utvides fortsatt dag for dag. I går meldte den israelske avisa Haaretz at Israel gjør seg klare for å innlemme hele Sør-Gaza, inkludert byen Rafah, i en slik israelskstyrt sone. Da vil Gaza bli helt avskåret fra Egypt. Opp mot en halv million mennesker var bosatt i områdene Israel nå tar kontroll over.

Leder

Kunnskap

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling. Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det.

Røveri

Få grupper har et så ufortjent romantisk image som pirater. Gjennom alt fra litterære klassikere via Hollywood-filmserier til vår hjemlige Sabeltann har sjørøveri fått en aura av noe spennende, mystisk og ærerikt. Realiteten, både historisk og i dag, er både kjedeligere og kjipere: Sjørøvere er voldelige bander som med trusler om eller faktisk bruk av vold raner til seg midler. Historisk har en del av disse røverbandene vært det man kan kalle selvstendig næringsdrivende, men ofte har de også hatt ryggdekning fra stater, som enten eksplisitt har godkjent virksomheten, eller vendt det blinde øyet til når det har passet seg. Prinsippet om å omsette militær styrke til økonomisk gevinst utspiller seg i disse dager for åpen scene i Midtøsten. Som del av den selvvalgte monumentale fiaskoen USA og Israels krig mot Iran har vært, har USAs president Donald Trump fått en ny idé til hvordan de kan tjene penger på konflikten. Mandag kunngjorde han via sin egen plattform Truth Social at alle som vil gjennom Hormuzstredet nå, vil måtte betale en avgift på 20 prosent av alt gods de transporterer.

Den norske modellen

2026 er i ferd med å bli tidenes norske idrettsår. Seiersfesten startet under vinter-OL i Italia i februar, da Norge ble beste nasjon med totalt 41 medaljer. I mai fulgte hockeylandslaget for herrer opp med en sensasjonell VM-bronse, og fotballguttas bragd med å komme til kvartfinalen i fotball-VM føles stadig som en feberdrøm i sommerheten. Suksessen vekker naturligvis oppsikt internasjonalt, og mange leter etter den norske «vinneroppskriften». Mye av svaret hviler på en tilnærming som er helt unik for norsk idrettspolitikk. «Flest mulig, lengst mulig – gjennom allsidighet og variasjon», lyder den overordnede visjonen til Norges idrettsforbund for barneidretten i Norge. Derfor teller man ikke offisielt resultater fram til barna fyller 11 år, og i lagspill skal alle få tilnærmet lik spilletid.