Leder

Brutale beretninger

Denne uka har en rapport fra organisasjonen Breaking the Silence avdekket hvordan israelske soldater opererer på Gazastripa i krigen som har rast siden Hamas-angrepet 7. oktober 2023. Organisasjonen består av krigsveteraner fra den israelske hæren og har siden 2004 vist omverdenen hva unge soldater må gjøre i møte med palestinsk sivilbefolkning i områdene Israel har okkupert. Breaking the Silences overordnede mål er å stanse okkupasjonen. Akkurat dét framstår i dag lenger unna enn noen gang, noe også organisasjonens siste rapport viser. Den er basert på intervjuer med soldater som har tjenestegjort i Gaza, og som en av dem sier: «Saken er at IDF nå utfører befolkningens vilje – folk sier at ‘det ikke fins uskyldige i Gaza, og vi skal vise dem’.»

«Soldater måtte ­holde folk unna, gjerne ved å skyte dem.»

At slike holdninger kan oppstå etter er brutalt terrorangrep som berører så mange i Israel, er ikke vanskelig å forstå. En nasjonal hær er likevel nødt til å roe situasjonen og orientere de unge menneskene den sender inn i krigssoner, om krigens regler og ansvaret for å beskytte sivile. Skyhøye dødstall og omfattende bruk av bombing i tettbebygde områder viser at IDF har tatt få slike hensyn i de 1,5 årene krigen nå har vart. Det er like fullt rystende å lese soldatenes beretninger. Én beskriver den overordnede holdningen slik: «Det er ingen sivile i området. De er alle terrorister. Det er ingen uskyldige. Hvorfor skulle noen være 500 meter fra min tanks?» En annen forteller at de skøyt på alt mistenkelig. Ingen brydde seg om forskjellen mellom sivil infrastruktur og militære mål.

En del av arbeidet soldatene utførte, handlet om å fjerne folk og bygninger fra et stort område mot grensegjerdet, hvor Israel ønsker å opprette en buffersone. Soldater måtte holde folk unna, gjerne ved å skyte dem, samtidig som all bebyggelse ble jevnet med jorda. Buffersonen utvides fortsatt dag for dag. I går meldte den israelske avisa Haaretz at Israel gjør seg klare for å innlemme hele Sør-Gaza, inkludert byen Rafah, i en slik israelskstyrt sone. Da vil Gaza bli helt avskåret fra Egypt. Opp mot en halv million mennesker var bosatt i områdene Israel nå tar kontroll over.

Leder

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.

Skrot heller lotteriet!

Regjeringen vil spare 491,3 millioner kroner på å gå ned til én dag postombæring i uka. Fagforbund-leder Helene Harsvik Skeibrok kaller forslaget «den største masseoppsigelse i moderne tid», fordi det innebærer at 2000 postbud mister jobben. Nedbygging av Posten vil svekke norsk beredskap, true avisøkonomien og gjøre at den norske befolkning ikke lenger får lik tilgang på informasjon. Vet du hva som ellers koster om lag 500 millioner kroner i året i statsbudsjettet? Forsøket med arbeidsfradrag for unge, også kjent som finansminister Jens Stoltenbergs skattelotteri, som ble startet i fjor. Over fem år skal et tilfeldig utvalg mennesker mellom 20 og 35 år få inntil 27.500 kroner i lavere skatt. Målet er å finne ut om skattekuttet vil motivere dem til å jobbe mer. Men gjett hva? Regjeringen vet allerede på svaret på dét spørsmålet.

Lørdags­avisa må reddes!

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et regelrett angrep på norske aviser. Allerede fra neste sommer planlegger regjeringen å kraftig skjære ned på ombæring av aviser i Distrikts-Norge. Da vil det bli levert aviser bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. I disse områdene bor 20 prosent av alle nordmenn. Det betyr at hver femte nordmann fra neste sommer kun vil få papiraviser tre dager i uka. Ekstra ille er det at en av de seiglivede og suksessrike institusjonene i Avis-Norge, den fyldige lørdagsutgaven, ikke blir prioritert for folk utenfor de store byene.