Leder

Brutale beretninger

Denne uka har en rapport fra organisasjonen Breaking the Silence avdekket hvordan israelske soldater opererer på Gazastripa i krigen som har rast siden Hamas-angrepet 7. oktober 2023. Organisasjonen består av krigsveteraner fra den israelske hæren og har siden 2004 vist omverdenen hva unge soldater må gjøre i møte med palestinsk sivilbefolkning i områdene Israel har okkupert. Breaking the Silences overordnede mål er å stanse okkupasjonen. Akkurat dét framstår i dag lenger unna enn noen gang, noe også organisasjonens siste rapport viser. Den er basert på intervjuer med soldater som har tjenestegjort i Gaza, og som en av dem sier: «Saken er at IDF nå utfører befolkningens vilje – folk sier at ‘det ikke fins uskyldige i Gaza, og vi skal vise dem’.»

«Soldater måtte ­holde folk unna, gjerne ved å skyte dem.»

At slike holdninger kan oppstå etter er brutalt terrorangrep som berører så mange i Israel, er ikke vanskelig å forstå. En nasjonal hær er likevel nødt til å roe situasjonen og orientere de unge menneskene den sender inn i krigssoner, om krigens regler og ansvaret for å beskytte sivile. Skyhøye dødstall og omfattende bruk av bombing i tettbebygde områder viser at IDF har tatt få slike hensyn i de 1,5 årene krigen nå har vart. Det er like fullt rystende å lese soldatenes beretninger. Én beskriver den overordnede holdningen slik: «Det er ingen sivile i området. De er alle terrorister. Det er ingen uskyldige. Hvorfor skulle noen være 500 meter fra min tanks?» En annen forteller at de skøyt på alt mistenkelig. Ingen brydde seg om forskjellen mellom sivil infrastruktur og militære mål.

En del av arbeidet soldatene utførte, handlet om å fjerne folk og bygninger fra et stort område mot grensegjerdet, hvor Israel ønsker å opprette en buffersone. Soldater måtte holde folk unna, gjerne ved å skyte dem, samtidig som all bebyggelse ble jevnet med jorda. Buffersonen utvides fortsatt dag for dag. I går meldte den israelske avisa Haaretz at Israel gjør seg klare for å innlemme hele Sør-Gaza, inkludert byen Rafah, i en slik israelskstyrt sone. Da vil Gaza bli helt avskåret fra Egypt. Opp mot en halv million mennesker var bosatt i områdene Israel nå tar kontroll over.

Leder

Cimabue

Så drev de naglene igjennom kjøttet som skalv og sitret, knyttet seg. Og klang av jern mot kobber reiste seg og sang. De slo. Men tonen sank, til den forødte seg taust i treet. De la sten til støtte ved foten. Og en siste moden gang bar treet frukt – det bar! Og frukten hang – uendelig forløst hang den og møtte seg selv befridd og fullbrakt og velsignet i frøet, fruktens frukt og hjerte. Se! En meter over dem hang den og lignet et menneske som, spikret til et tre, har senket hodet og som oppgir ånden. Mens naglen lyser som en sol i hånden. Fra diktsamlingen «Dikt» (1951).

Nasjonal sky

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) anslo i 2023 at mer enn 80 prosent av beskyttelsesverdige data og systemer vil ligge i skybaserte løsninger innen ti år. Disse skytjenestene er eid og kontrollert av et fåtall amerikanske leverandører, som Google, Amazon og Microsoft. De er igjen underlagt amerikanske myndigheter og vil i en krise- og krigssituasjon – og lenge før det – kunne utnyttes til å gi en fremmed makt innsikt og påvirkningsmuligheter på norske data og applikasjoner og stoppe tjenester eller påvirke tilgjengeligheten av dem. NSM har konkludert med at manglende kontroll over viktige data kan svekke statens evne til å levere sentrale offentlige tjenester. Data som lagres, kan være alt fra personopplysninger, helsedata, finansielle data, styringssystemer for operasjonssentraler, eiendomsregister, valgsystemer og informasjon om infrastruktur- og transportsystemer. Manglende kontroll over datasystemene kan svekke Norges suverenitet og territorielle integritet. Innvendingene mot å bygge opp en nasjonal skytjeneste har vært kostnadene og teknologisk kompetanse, men først og fremst at risikoen er liten fordi skytjenestene kontrolleres av land vi har sikkerhetssamarbeid med, les USA – et argument Trumps inntreden i Det hvite hus har satt i sitt rette perspektiv.

En krig Trump ikke kan vinne

Før helga publiserte en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet en video på X. Den viser en tale Mao Zedong holdt til det kinesiske folket under Korea-krigen, der USA og Kina sto på hver sin side. Den kinesiske lederen sier i talen at han ikke vet hvor lenge krigen vil vare, fordi det er opp til det amerikanske lederskapet, men at Kina uansett «ikke kommer til å gi vike». Det er et klart og tydelig budskap fra lederskapet i Beijing om deres posisjon i den eskalerende handelskrigen med USA. Kina var resolutte i sitt svar da Donald Trump innførte nye tollbarrierer mot landet 2. april. Siden har de to stormaktene fortsatt å trappe opp de gjensidige tollsatsene til nivåer langt over 100 prosent – noe som i praksis stanser all handel mellom landene.