Det var trengsel og spent stemning da Koro åpnet pressekonferansen på Kunstnernes Hus i Oslo i går. Etter taler fra blant andre statsråd Karianne Tung (Ap) og ledere for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli entret juryleder Marianne Borgen scenen.
Hun kunne endelig avsløre at minnestedet i regjeringskvartalet skal utformes av kunstner Matias Faldbakken.
Hans forslag, «En opprettholdelse», består av en stor stålrigg, opprinnelig konstruert for å holde på plass Picasso- og Carl Nesjar-verket «Fiskerne» da det ble skåret ut av Y-blokka.
Stålriggen skal males blå og fylles med en mosaikk bestående av en halv million små steiner. Mosaikkens motiv er en vadefugl og noen kvister og strå, etter Faldbakkens tegninger fra Utøya og Tyrifjorden.
Dette skal plasseres på Johan Nygaardsvolds plass, og skal være åpen for markeringer døgnet rundt.
Overrasket og rørt
Juryen leste opp begrunnelsen i fellesskap. Verket er «krevende, stort og insisterende» og blir stående som en vedvarende protestplakat, hevdet én. En annen uttalte at mosaikken representerer det flerkulturelle Norge.
I mylderet etterpå møter vi Klassekampens egen kunstkritiker Andreas Breivik. Han ble både overrasket og rørt over juryens valg.
– Jeg trodde at «Minnelunden» (av Sune, Stange og Tyrmi, journ.anm.) skulle vinne. Det virket som et mye snillere opplegg. Jeg synes, som Faldbakken selv sa, at det var modig av juryen å velge noe som ikke er så diplomatisk.
Verket er massivt, påpeker han.
– Jeg tror mange i kunstfeltet håpet på dette, og det er rørende at det er et kunstverk og ikke bare arkitektur.
Kunstner Lotte Konow Lund påpeker at forslagene er svært forskjellige.
Sunde, Stange og Tyrmis forslag er «et horisontalt, menneskelig sted for samling, sanselighet, refleksjon og sorg», mens Faldbakken har arbeidet med «vertikal og relativt hard symbolikk».
– Jeg synes det var veldig fint da han sa at han ønsket å lage et vindu til Utøya. Hvordan det blir mottatt av folket, gjenstår å se.
– Litt forsert
Andre er ikke fullt så fornøyd med juryens valg. Ifølge kunstkritiker, redaktør og forfatter Kjetil Røed burde forslaget til Henning Sunde, Rainer Stange og Hanne Tyrmi gått av med seieren.
– Faldbakken var egentlig ikke et godt valg. Ikke fordi det ikke er et godt kunstverk, men fordi det ikke besvarer oppdraget, sier Røed.
Ifølge ham er verket for tett knyttet til prosessen rundt rivingen av Y-blokka – som riktignok var en indirekte konsekvens av terroren, men likevel for fjernt, skal vi tro Røed.
– Vil det ikke kunne sees atskilt fra dette – Y-blokka vil jo også bli fjernere i folks bevissthet etter hvert?
«Det er et godt verk, men det har en litt for løs forbindelse med traumet.»
— Kjetil Røed, kritiker
– Absolutt. Og det er et interessant og godt verk, men det har en litt for løs og tenkt forbindelse med traumet. Motivet er knyttet til Utøya, men jeg synes han forsøker å skape nærhet mellom dette konseptuelle verket og det som skjedde 22. juli på en litt forsert måte.
Plass til raseri
Også vinneren selv ble overrasket, forteller han til Klassekampen.
– Jeg tenkte at det var utfordrende å velge mitt verk, som nok er det mest radikale, langt voldsommere enn minnelunden, sier Matias Faldbakken.
Faren med minnesteder er at de blir litt for generiske og snille og bare har plass til følelser som savn og ettertanke, mener han.
– Hva sier du til dem som mener at verket er for knyttet til Y-blokka?
– Y-blokk-skandalen kommer til å forsvinne med tida, mens verket blir stående og får en annen fortelling, som en form som ble tvunget fram av etterdønningene av bomba.
