Roman

Melkeveien

«Et spøkelse i halsen» synliggjør paradokser ved en kvinnes arbeid.

Tospråklig: Doireann Ní Ghríofa skriver på både engelsk og irsk. Foto: Colm HoganTospråklig: Doireann Ní Ghríofa skriver på både engelsk og irsk. Foto: Colm Hogan

Doireann Ní Ghríofa

Et spøkelse i halsen

Oversatt av Hilde Lyng

Solum Bokvennen 2025, 319 sider

Dette er en kvinnetekst.» Ordene åpner og avslutter den irske poeten Doireann Ní Ghríofas sjangeroverskridende bok «Et spøkelse i halsen». Når ordene er festet til papir og utgitt i en bok som får internasjonal oppmerksomhet, er det et omvendt speilbilde av Ghríofas begrep kvinnetekst. Til dels handler «Et spøkelse i halsen» om nettopp det at kvinners liv opp gjennom historien ikke har blitt festet til papiret. Men betyr det at de har forsvunnet? Ghríofa sporer en feminin historie.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Melkeveien

Doireann Ní Ghríofa

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.

Doireann Ní Ghríofa

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litte­ra­turen er i ferd med å skilles fra den mennes­ke­lige kroppen.

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.