– Mange har spurt: Gruer du deg?
Da Klassekampen møter Marte Blikstad-Balas, er det bare to dager siden hun gikk på som styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).
Det skjedde på tampen av et av de mest dramatiske årsmøtene i foreningens historie. Årsmeldingen ble ved første avstemming underkjent, og stadig saftigere utspill mot det avtroppende styret haglet fra talerstolen.
At ikke alle misunner Blikstad-Balas’ nye posisjon, er kanskje ikke så rart. Men hun gruer seg ikke, forsikrer hun.
– Under årsmøtet sa Ingar Sletten Kolloen at vi alle er med på å gjøre Norge klokere. Vi har en så kompetent og dyktig medlemsmasse, som brenner for det foreningen jobber med, sier hun.
– De var i utakt
Blikstad-Balas, som er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo, skal lede et nærmest helt nytt styre – kun to tidligere medlemmer fortsetter.
De varsler nye takter. Første styremøte ble avholdt på dag to.
– Vi ble enige om at vi må rydde opp i problemene som ble åpenbare på søndag. Medlemmene må føle at de blir hørt underveis i året, slik at det ikke bygger seg opp misnøye som får fullt utløp på årsmøtene, sier Blikstad-Balas og legger til:
– Jeg tror det tidligere styret har vært litt i utakt med medlemsmassen. At de legger fram en årsberetning som årsmøtet ikke kjenner igjen, er veldig alvorlig. Det må vi unngå for enhver pris.
Ifølge henne var en av grunnene til misnøyen at det forrige styret la ned utvalgene, som var drevet av medlemmer i ulike sektorer.
Avgjørelsen ble møtt av protester og reversert.
– En viktig oppgave for oss er å få utvalgene opp å gå igjen og sikre dem som et talerør inn i organisasjonen, sier Blikstad-Balas.
Gammel ringrev
Etter at Arne Vestbø gikk av i begynnelsen av mars, har NFFO stått uten generalsekretær. Men det er ikke forsvarlig at en organisasjon på nesten 5000 medlemmer står uten sekretær, skal vi tro Blikstad-Balas.
Dét problemet har det nye styret løst – med et enstemmig vedtak.
– Vi har satt inn en gammel kjenning: Jørgen Lorentzen. Det er vanskelig å styre en organisasjon som NFFO uten en generalsekretær. Noen må være på jobb hver dag, hele dagen. Lorentzen slipper alt og stepper opp, sier Blikstad-Balas, som også forteller at den faste stillingen snart skal lyses ut.
Det er ikke bare Vestbø som har sagt opp jobben i NFFO de siste to årene. Ett av de store diskusjonstemaene på årsmøtet var arbeidsmiljøet i administrasjonen, der det har vært stort gjennomtrekk. Klassekampen har tidligere omtalt påstander om en «fryktkultur».
– Alle som har åpnet en avis, vet at det har vært mye konflikt. Derfor kom det opp, sier den nye styrelederen.
«Jeg tror det tidligere styret har vært litt i utakt med medlemsmassen.»
— Marte Blikstad-Balas, ny styreleder i NFFO
– Som alle styrer ønsker vi et godt og gøyalt arbeidsmiljø for alle i NFFO. Jeg kommer ikke til å uttale meg om ting som har vært før, men vi vil ha et godt samarbeid med alle som jobber i administrasjonen.
Jobber for skolebøker
Det forrige styrets forslag om å gå inn for en individuell fordeling av deler av kopivederlaget, ble stemt ned på årsmøtet – selv om en ny lov pålegger foreningene å betale det ut i denne formen.
– Denne saken har høy prioritet. Det er vanskelig, men vi må oppfylle kravene som er og samtidig sikre mest mulig midler til stipender til nye bøker. Det har alltid vært tradisjon for kollektive ordninger i NFFO.
Også skolebøker får høy prioritet i Blikstad-Balas’ styre.
– Det er for lite penger til læremidler, og kommunene har elendig økonomi. Veldig få elever har de bøkene lærere ønsker seg. Det er viktig for hele bransjen: Blir det ikke solgt lærebøker, kan det også dempe hva som blir skrevet framover.
Skolebøker er en garantist for sosial utjevning, ifølge skoleforskeren:
– Noen tekster skal alle ha tilgang på. Vi har ikke råd til å la være. I dag kjøper noen foreldre egne skolebøker til barna sine, fordi de ikke har det på skolen – og det er en demokratiutfordring.
– Bekymret på ordentlig
Etter årsmøtet uttalte medlem Trygve Riiser Gundersen til Klassekampen at han syntes tonen var «uverdig»: «Jeg ville personlig aldri tatt et verv i en organisasjon hvor man risikerer å bli omtalt sånn fra talerstolen.»
– Det er utrolig viktig å ha en tone som er slik at alle tør å ta ordet og føler at de blir hørt. Du skal ikke måtte ha vært med lenge for å ha talerett, sier Blikstad-Balas.
– Når det er sagt: Det er ekstremt viktig å si at de som var veldig kritiske, er bekymret på ordentlig. Hvorfor var de så harde i tonen? Det er fordi de bekymrer seg for foreningen de er glade i. Vi må ta budskapet på alvor.
Blikstad-Balas gruer seg altså ikke til neste årsmøte – men hun har begynt å tenke på det.
– Det jeg ønsker, er at styret kan legge fram en årsmelding som vi har sikret at gjenspeiler året. Jeg kan ikke garantere at vi hører på alle, men vil vite hva medlemsmassen mener, sier hun.
– Styret skal styre, kan man tenke. Og det skal vi. Men jeg kan ikke lede denne foreningen uten å snakke med folk.
