Da politikerne på begynnelsen av 2000-tallet bestemte at Ensjø skulle bebos, hadde de store vyer for etableringen av en attraktiv bydel med opptil 7000 nye boliger. En ny skolebehovsplan er i ferd med å legge disse visjonene i grus.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentCamilla Collett (1813–1895) er landets første kjente feminist og en pioner både innen norsk roman-, biografi- og essaykunst. Hennes tekster formet en tidsalder som mer enn noen annen har lagt grunnlaget for hvordan vi forstår Norge som nasjon og demokrati, fremdeles i dag. I artikkelen «Camilla Colletts arkiv og norsk litteraturforsking» i siste nummer av Norsk Arkivforskning beskriver og undersøker jeg hvordan arkivet etter Camilla Collett er blitt til, hvordan det har blitt forvaltet og formidlet, og hvordan det har formet fortellingene om Camilla Collett og hennes livsverk. Collett var bevisst sitt ettermæle og arkiverte egne brev. Hun brente noen, redigerte andre og oppdaterte datoer etter hukommelsen. Collett forsto arkivets kraft til å forme historien og skriver i Aftenposten i 1886: «i et næste Aarhundre, om ikke før, naar Heltinden i dette stumme Drama – hvem ved! – har opnaaet et slags Dorthe-engelbrethsdattersk Berømthed, vil disse Mindeblade maaske optrykkes og læses som Kuriositet». Slik gikk det ikke helt. Den største samlingen arkivdokumenter etter henne er den testamentariske gaven sønnen Alf Collett ga Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling i 1919. I tillegg finnes en rekke dokumenter etter Collett spredt i institusjoner og privatsamlinger i Norge og i utlandet. Samlet utgjør disse dokumentene omtrent 1230 brev og andre håndskrifter av Camilla Collett.
Kamilla AslaksenYtterst mot havgapet på en øy langt ute mot vest beiter sau fra et av villsaulagene i Solund. Fôrgrunnlaget er lyng, vier, planter på land og i stor grad tang og tare. Noe tang og tare beites når det er fjære, noe driver i land. Viker og strender der det er tilgang på tang og tare, er en verdifull ressurs. Gamle navn som «sauevika» bærer vitnesbyrd om bruk fra gammelt. Sauen går ute hele året.
Hans-Jørgen Wallin WeiheHovedutfordringen er ikke lenger konflikt mellom USA og Russland, men faren for at de autoritære kreftene i de to landene finner sammen […] fascismen rører på seg og den autoritære trusselen kommer fra både øst og vest.» Slik lyder kortversjonen av analysen som SVs nye forsvars- og sikkerhetspolitikk bygger på, formulert av Audun Lysbakken i Fokus-kommentaren om «Å kjempe for fred i Trump og Putins tid» (Klassekampen 20. mars). Med Trumps seier i presidentvalget har det for første gang siden Russlands ulovlige invasjon i Ukraina i 2022 blitt åpnet et rom for samtaler mellom USA og Russland. Omsider skjer det reelle forhandlinger – der også Ukraina nå deltar! Det bekymrer Lysbakken. Det avleder oppmerksomheten fra at «autoritære krefter i øst og vest finner sammen». Trusselen fra disse «autoritære krefter» har forenet SV med resten av Stortinget i forsvarsforliket. Stortinget har generøst og enstemmig bevilget 85 milliarder til enda mer våpen for Ukraina. Det virker som man håper at krigen kan og skal føres videre – upåvirket av fredsforhandlingene.
Arne Overrein og Hans Ebbing