DebattLo

LO er et splittende felleskap

Jonas Ek (Sentralstyremedlem KrFU)

LO-kongressen er nylig avsluttet, og den kunne ikke funnet sted på et bedre tidspunkt. Behovet for at en så stor organisasjon bruker makten sin til å samle Norge, har aldri vært større i min levetid.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Israel og palestina

«Hva er dette, om ikke folkemord?»

Lederskribent Ida Søraunet Wangberg skrev 12. mai: «Nå har vi en moralsk forpliktelse til å gjøre det vi kan for å stanse det stadig flere kaller et folkemord.» Leserne bør merke seg det unnvikende i formuleringen – «det stadig flere kaller». Klassekampen tar ikke selv stilling. Det har avisen heller ikke gjort siden Israel startet folkemordet for 18 måneder siden: Verken Klassekampen eller andre ledende medier har eksplisitt slått fast på lederplass at det som skjer, faktisk er et folkemord. Det er et brudd på avisens ansvar for å utfordre makt, og kalle overgrep ved sitt rette navn. Et valg som ikke er nøytralt.

Jan Borgen
Eurovision song contest

Hvor apolitisk er Eurovision egentlig?

For andre år på rad møter Israels deltagelse i Eurovision store protester. Norske og internasjonale artister ber om at Israel og deres allmennkringkaster KAN utestenges fra konkurransen, det samme gjør kringkasterne i Irland, Island, Slovenia og Spania. NRK derimot, lener seg på Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) sitt argument om at Eurovision er en konkurranse mellom kringkastere og derfor må «forbli» apolitisk. Men hvor godt stemmer dette egentlig? For de aller fleste land er Eurovision bare en folkefest. Folket stemmer fram en artist, som deltar med en passe fengende låt. Artisten hiver på seg sine lekreste paljetter, og håper at disse fifteen minutes of fame skal bli det store gjennombruddet.

Marte V. Berg
17. mai

Klart 17. mai-toget er politisk

En stor takk til Magnhild Folkvord for at hun viser oss at nasjonaldagen var en naturlig anledning for politiske markeringer mot slutten av attenhundretallet (Klassekampen 14. mai). Jeg vil gjerne minne om at da den nasjonale selvråderetten kom under press tidlig på 1970-tallet oppsto det en situasjon i Bergen i 1972 der Nei til EEC ønsket å markere seg med en egen seksjon med norske flagg og paroler i Hovedprosesjonen det året. Søknaden ble blankt avvist av 17. mai-komiteen der tidligere høyre-ordfører, August D. Michelsen, var formann. Nå var det slik at lengst fremme i prosesjonen, bak 17. mai-komiteen og en flaggborg, kunne en hvilken som helst borger tre inn og delta i toget.

Rolf Nord