DebattIsrael og palestina

«Hva er dette, om ikke folkemord?»

Lederskribent Ida Søraunet Wangberg skrev 12. mai: «Nå har vi en moralsk forpliktelse til å gjøre det vi kan for å stanse det stadig flere kaller et folkemord.» Leserne bør merke seg det unnvikende i formuleringen – «det stadig flere kaller». Klassekampen tar ikke selv stilling. Det har avisen heller ikke gjort siden Israel startet folkemordet for 18 måneder siden: Verken Klassekampen eller andre ledende medier har eksplisitt slått fast på lederplass at det som skjer, faktisk er et folkemord. Det er et brudd på avisens ansvar for å utfordre makt, og kalle overgrep ved sitt rette navn. Et valg som ikke er nøytralt. Av frykt for anklager om antisemittisme?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Russland

«Putin-hvisker»?

Siden krigen i Ukraina begynte i februar 2022, har Europa aldri forsøkt å forhandle med Russland. Snarere tvert imot. Nå er imidlertid faren blitt overhengende for en eskalering av krigen utenfor Ukrainas grenser. Det betyr at amerikanske etterretningsinstallasjoner i Norge kan bli et mål for russiske raketter. Situasjonen er altså blitt ytterst alvorlig. Derfor har enkelte EU-ledere i det siste begynt å antyde at man må snakke med Russland. Men hvem skal lede en europeisk delegasjon? Det må jo nødvendigvis være en som russerne vil godta.

Nato-øvelse

Rødt flagg

Fra 8. til 19. juni får Ørland flystasjon besøk av kampfly fra fire andre Nato-land for å delta i øvelsen Ramstein Flag 2026. Ifølge Forsvaret er dette Natos største flyøvelse, der 19 land, 15 militære baser og mer enn 150 fly skal delta. Øvelsen vil i hovedsak foregå i Skandinavia og Finland, samt i Spania. Det er planlagt rundt 150 flygninger hver dag.

Iran

En moralsk sjekkliste

For mange iranere i Norge er ikke det islamske regimets symboler politisk pynt. De er påminnelser om fengsler, henrettelser, overvåking og flukt. Ikke bare i fortid – Narges Mohammadi og mange andre betaler fortsatt prisen. Amnesty rekord­økningen i henrettelser i Iran i 2025. 1. mai fikk et nystartet politisk parti delta i toget med støtte til regimets propaganda, noe regimekritiske demonstranter reagerte på. Arbeidernes dag skal handle om verdighet, frihet, solidaritet og kamp mot undertrykkelse, men ble gjort til et makabert sirkus.