De siste årene har dyrtida svidd for mange med lav lønn. Et viktig mål for LO i årets lønnsoppgjør er derfor nettopp å gi et ekstra løft til de som henger etter lønnsmessig. Det mener den trønderske bakeren Erlend Rekkebo trengs.
– Det er trangt for alle nå, også for meg, som har familie. Vi merker det, sier han.
Rekkebo er tillitsvalgt for de ansatte ved Kløverbakeriet AS, som ligger på Flatåsen i Trondheim. De rundt 30 ansatte, som har tariffavtale gjennom LO-forbundet NNN, produserer pallevis med bakervarer for Christian Lykkes Bunnpris-konsern daglig og leverer til hele landet.
Det ble brudd i forhandlingene mellom LO og NHO, og nå er oppgjøret i mekling. Det bruddet gir Rekkebo tommel opp til.
– Jeg tenker at det er positivt at LO i de seinere årene er såpass harde. Vi merker det og setter pris på det, sier han.
Voksende problem
De med lav lønn har blitt prioritert i mange lønnsoppgjør, og bakerne er en av gruppene som har blitt prioritert. Like fullt har det blitt flere lavtlønte over tid. Det regjeringsoppnevnte lavlønnsutvalget konkluderte i sin rapport i 2024 med at andelen som tjener mindre enn to tredeler av medianlønn, har økt fra rundt 2 prosent i 1997 til over sju prosent i 2023.
En viktig grunn til det er at lønnsforskjellene i samfunnet har økt, så de som tjener godt, løper fra de lavtlønte. I tariffpolitikken LO vedtok foran årets lønnsoppgjør, slår de fast at det å holde lønnsforskjellene nede gjennom å løfte de med lave lønninger er viktig, ikke bare for de det gjelder, men også for å sikre produktiviteten i samfunnet.
«Det betyr høye generelle tillegg, heving av tariffavtalens minstelønnssatser og egne lavlønnstillegg», skriver de.
Trenger sentrale tillegg
Chris Fauske-Grinde har vært resepsjonist på Radisson-hotellet på Bryggen i Bergen i 26 år, en annen lavtlønnsgruppe. I dag er han hovedtillitsvalgt i hotellet, konserntillitsvalgt for Radisson og organisert i Fellesforbundet. Han håper LO klarer å sikre et lavtlønnstillegg på minst samme størrelse som i fjor. Men like viktig er det for ham at mest mulig av lønnsveksten kommer gjennom sentrale tillegg.
– Alt av kronetillegg og minstelønnstillegg må komme sentralt. Det er alfa omega for vår bransje. Lokalt har vi ingen streikerett, sier han.
«Lokalt har vi ingen streikerett.»
— Chris Fauske-Grinde, konserntillitsvalgt for Radisson
Med et fagbrev på toppen av ansiennitetsstigen har Fauske-Grinde en årslønn rett over 500.000 kroner. Kona, som har jobbet 16 år i barnehage, har rundt 480.000 kroner.
Familien på fem har måttet omstille økonomien sin gjennom de siste årenes dyrtid. Da de kjøpte hus for tolv år siden, var renta lav. De bandt renta i banken på 1,8 prosent på et tidspunkt, men da perioden gikk ut, hadde styringsrenta bykset opp til 4,5 prosent, og renta fra banken kom på over 5 prosent.
– Det var en ekstrem utfordring. Det har gått, men vi må spare, sier han.
Blant sparegrepene familien med barn fra 0 til 18 år har tatt, er planlegging av matkjøp, som bare gjøres én gang i uka. Da attpåklatten kom i fjor høst, måtte nye produkter i hus.
– Morsmelkerstatning er veldig dyrt, sier han.
Mistet kveldstillegg
Ved bakeriet i Trondheim har de lagt om produksjonen til å bare lage «bake off», det vil si fryste bakervarer som stekes opp i butikkene. Det har gjort at de ikke lenger har produksjon ut over kveldene, og dermed får ikke ansatte lenger kveldstilleggene, som var et kjærkomment tilskudd til lønna.
– Det vanskelige er at man går ned i lønn, og så går prisene opp, sier Rekkebo.
Minstelønna for bakerne ligger rundt 420.000. Med alle tillegg for ansiennitet og kompetanse kryper lønna opp mot 500.000.
Rekkebo sier det er utfordrende å nå fram i lokale forhandlinger.
– Vi har mange eksempler i forbundet på det. Når jeg forhandler, sitter jeg aleine med sjefen og sjefen i Bunnpris. Da føler du deg ikke stor, sier han.
Meklingsfristen for oppgjøret er 1. april, om man skal unngå en storstreik, slik som i 2023.