Leder

Det brenner

Vi er i midten av mars. Et normalt år ville snøen dekket store deler av Norge, men lite er vanlig bare få måneder inn i dette året. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap varsler om fare for gress- og lyngbrann over hele landet. De ti årene vi legger bak, oss var de ti varmeste noen gang målt. Fjoråret var varmest av dem alle, og også det første som oversteg 1,5-gradersmålet FN har advart mot. Likevel innkalles det ikke til krisemøter om den overhengende faren for natur og mennesker klimaendringene utløser. Statsledere later til å være opptatt av helt andre ting. Ungarn har denne uka forbudt prideparader, og regjeringen varsler at politiet skal bruke ansiktsgjenkjenning for å ta dem som likevel skulle forville seg ut i gatene med et regnbueflagg. USA stanser europeere på grensa fordi de har uttalt seg kritisk om president Donald Trump på sosiale medier.

«Den daglige politikken kan framstå utilstrekkelig.»

En av Tyrkias mest populære opposisjonskandidater ble denne uka fengslet og demonstrasjoner forbudt. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har sikret sin egen fortsatte makt ved å ta et høyreekstremt parti tilbake i regjering. Partiets eneste krav var at krigføringen på Gaza skulle gjenopptas. Derfor bomber israelske styrker igjen bygninger og teltleirer på den trangt bebodde stripa av land, med USAs velsignelse. Bakkestyrker rykker nok en gang inn nord og sør i enklaven, og dødstallene er skyhøye. Israels forsvarsminister snakker om okkupasjon av Gaza. Og mens Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj besøkte Oslo torsdag, iverksatte Russland omfattende bombeangrep mot ukrainske byer som Odesa.

Verden står i brann, og vi kan alle kjenne oss små når problemene som tårner seg opp, blir for store. Den daglige politikken kan framstå utilstrekkelig. Det er likevel i det daglige arbeidet for bedre kår kimen til håp ligger. Folk flest jakter ikke krig og ødeleggelse, men ønsker gode samfunn, frisk luft, frihet og rettferdighet. Jobben er å forløse det potensialet i praktisk politikk, sånn at vi kan stanse den internasjonale framgangen til ytre høyre. Dette er ikke tida for velferdskutt og økte forskjeller. Både hjemlige ulmebranner og storbrannene ute krever at vi ikke gir opp, men står på for solidaritet og gode samfunn.

Leder

Forspilt mulighet

Barnehageforliket i 2003 ga kommersielle eiere rause tilskudd og frie tøyler til å etablere barnehager. I dag går ett av fire barnehagebarn i en kommersiell barnehage. Det har vært svært innbringende for eierne, som ifølge et anslag fra Telemarksforskning tok 11,2 milliarder kroner ut av barnehagene i perioden 2016 til 2021. Flere av dem har solgt barnehageeiendom til utenlandske aktører, samtidig som de har inngått avtaler som binder barnehagene til å leie lokalene tilbake til svært høye leiepriser. Støre-regjeringen åpnet for å regulere denne måten å sluse penger ut av barnehagene på da den la fram sitt forslag til endringer i barnehageloven i november 2023. Regjeringen foreslo også å sikre mer demokratisk styring over barnehagesektoren ved å gi kommunene mulighet til å stille egne krav til barnehagene i sin kommune, også de private, og til å bestemme hvor det skal kuttes barnehageplasser. I dag er det som regel kommunale barnehager som må legge ned dersom kommunen har for mange barnehageplasser.

Overhaling?

Et bilde fra 1983 viser amerikanske bilarbeidere gå løs på en Toyota med slegger. Det er lett å se at bildet er iscenesatt av fagforeningen United Auto Workers, for foran raseringen av den japanskproduserte bilen står et skilt med foreningens logo og krav: «If you sell in America, build in America». Globaliseringen var den gang i startfasen, og selskap tjente gode penger på å flytte produksjon til land hvor arbeidskrafta var billigere. For nyliberale økonomer går regnestykket i pluss for alle, fordi varene da skal bli billigere for forbrukerne, samtidig som profitten øker. Ideen var at bilarbeiderne i USA eller andre steder hvor industriarbeidsplasser forsvant, ville gå over til jobber innen tjenesteyting eller liknende. Det som har skjedd, er at reallønna for amerikanske arbeidere har stagnert.

Lurt å vente med ny lov

I påskeuka har en av Nordens ledende jurister innen konstitusjonell rett, professor ved Universitetet i Oslo Benedikte Moltumyr Høgberg, skrevet en rekke kritiske innsigelser til regjeringens forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven på Facebook. Loven gir regjeringen ekstraordinære fullmakter til å beordre sivilbefolkningen i Norge – deg og meg – til arbeid i tilfelle «krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare». Det går an å se for seg kriser hvor landet vil trenge flere hender i landbruket, i støttefunksjoner rundt forsvaret eller helsevesenet. Dagens beredskapslov gir allerede utvidede fullmakter til regjeringen under kriser, men det nye lovverket går lenger. Ifølge Høgberg er det mest problematiske at Stortingets kontrollfunksjon settes til side, og at det attpåtil kan skje ved kriser som er svært uklart formulert. Hva betyr det at Norges «sikkerhet er i fare»? Holder det at politiet anholder en terrorist eller at det skjer et kabelbrudd i Østersjøen? Sivlibeskyttelsesloven har vært gjennom både høring og en første behandling i Stortinget.