Dagboka

Skirenn

I Oslo i helga var alle t-banestasjonane fulle av folk i gule vestar som stod og kukelurte på plattformene. Kvar gong eg passerte Majorstua, stod det ein gjeng på fem–seks vakter i ein sirkel og prata med kvarandre og slo i hel tid. Dette er ikkje vanleg. Vaktene er kalla inn for å halde styr på dei store folkemassane som skulle kome seg til den store folkefesten i Holmenkollen og attende. I fjor var det 30.000 menneske som tok seg ut i marka for å sjå på dei tradisjonsrike skirenna, og det var det arrangørane tok utgangspunkt i, då dei mønstra politi og vakter i hopetal. I år synte det seg ifølgje Aftenposten at berre 5–600 tok turen. Difor har ikkje t-banestasjonane vore fulle av folkemassar, men av malplasserte og einsame ordensvaktar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Vatn

Det reine og gode drikkevatnet som kjem inn i norske heimar, tar dei fleste som ei sjølvfølge. I mange andre land smaker vatnet klor. I andre land er det farleg å drikka vatn direkte frå springen. Med ujamne mellomrom kjem det forureina drikkevatn også ut springane her til lands. Giardia-skandalen i Bergen i 2004 og Campylobacter-skandalen på Askøy i 2019 hadde store konsekvensar for folk. Nyleg gjekk alarmen i Høyanger ved Sognefjorden. Drikkevatnet til rundt 700 av hushaldningane i kommunen har i lang tid innehalde for mykje aluminium. Kor skadeleg dei påviste verdiane av aluminium i drikkevatnet har vore, kan ikkje helsestyresmaktene gi eit godt svar på.

Telling

Staten krevde tvangstelling av reinflokken til ­distrikt 13 Lagesduottar i Finnmark. Resultatet ble at staten selv gikk ned for telling. I 2022 vedtok Statsforvalteren i Troms og Finnmark at flokken skulle telles med tvang. De stolte ikke på reineiernes tall og mente flokken var 50 prosent større enn de 10.000 dyrene som var tillatt. Myndighetene gikk til verks med innleide ­helikoptre, snøscootere og store statsansatte ­mannskaper. Tellingen gikk helt over styr, og resultatet ble en utgift på 18 ­millioner kroner, tidenes desidert dyreste. 7 millioner av dette ble sendt som krav til reineierne, som nektet.

Lus

På mange måter er det lakselusa som bestemmer veksten eller reduksjonen i norsk lakseoppdrett. Nå har antallet lus i de ulike regionene ført til at regjeringen igjen griper inn. Av 13 oppdrettsregioner fra svenskegrensa til grensa mot Russland er det nå kun tre som kan vokse; Svenskegrensen-Jæren, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. Fiskeridepartementet har et eget trafikklyssystem som regulerer stans, vent og kjør. De tre nevnte regionene får grønt lys og kan øke mengden laks i merdene med 6 prosent, eller 8300 tonn. Én region får rødt: Karmøy-Sotra har for mye lus i anlegget, samt andre plager, og må redusere med 6 prosent. De øvrige ni regionene har fått gult lys, og her tillates det ikke vekst.