Dagboka

Skirenn

Aleksander Åsnes

I Oslo i helga var alle t-banestasjonane fulle av folk i gule vestar som stod og kukelurte på plattformene. Kvar gong eg passerte Majorstua, stod det ein gjeng på fem–seks vakter i ein sirkel og prata med kvarandre og slo i hel tid. Dette er ikkje vanleg. Vaktene er kalla inn for å halde styr på dei store folkemassane som skulle kome seg til den store folkefesten i Holmenkollen og attende. I fjor var det 30.000 menneske som tok seg ut i marka for å sjå på dei tradisjonsrike skirenna, og det var det arrangørane tok utgangspunkt i, då dei mønstra politi og vakter i hopetal. I år synte det seg ifølgje Aftenposten at berre 5–600 tok turen. Difor har ikkje t-banestasjonane vore fulle av folkemassar, men av malplasserte og einsame ordensvaktar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Fiske

I «En varig fest» skildrar Hemingway korleis breidda av Seinen i Paris alltid var full av fiskarar som stod og fiska med stong då han budde der på 20-talet. Dei såg svoltne og slitne ut. Ein gong vurderte han å gje ein av dei ei pølse, men han fann ut at han trengde henne sjølv. Etter å ha gått forbi fiskarane i fleire år kom han på at han aldri hadde sett nokon av dei få fisk. Eg har tenkt på det same sjølv òg. I store byar i litt fattigare land står det alltid mange folk med fiskestong på bruer, gjerne tett i tett. Ein gong i Istanbul såg eg ei bru midt i sentrum der det sikkert stod hundre fiskarar.

Aleksander Åsnes

Skjerm

Flere femteklassinger sliter med lesing, viser resultatene fra årets nasjonale prøver, der 29 prosent av femteklassingene nå presterer på det laveste mestringsnivået i leseferdigheter. Det er vanskelig å ikke se denne utviklingen i sammenheng med advarslene som nå kommer fra ansatte i skole og barnehage. «Når barna kommer i klasserommet, er hjernen deres stilt inn på 10-sekundersklipp og øyeblikkelig tilfredsstillelse», skrev barneskolelærer Chris Klintø i et innlegg i Stavanger Aftenblad tidligere denne uka. Han beskriver en arbeidsdag som føles som en evig kamp for å opprettholde orden framfor å formidle kunnskap, og at lærerne ikke lenger snakker om pedagogikk i lunsjen, men om strategier for å overleve de neste tre timene uten et nervøst sammenbrudd. Zehra Jemal, pedagogisk leder i en barnehage i Lørenskog, beskrev nylig i et innlegg på barnehage.no hvordan en lesestund på 15 minutter er for lang for mange barn i dag. De vrir seg, snakker i munnen på hverandre, reiser seg, mister tråden og gir uttrykk for at det er «kjedelig». Årsaken både Jemal og lærer Chris Klintø peker på, er et oppvekstmiljø preget av grenseløs skjermbruk som skaper forventninger om underholdning, stimuli og raske belønninger. For at flere enn bare de mest ressurssterke foreldrene skal skjerme barna for skjermen, trengs det flere tydelige stemmer og anbefalinger fra skoler, barnehager og ikke minst myndighetene.

Ida Søraunet Wangberg

Fjelloven

Av en eller annen merkelig grunn ble Nord-Norge unntatt da staten i 1975 innførte Fjelloven. I sør er lokaldemokratiet med på å forvalte utmarka. I nord regjerer Statskog over det meste av arealet. Med unntak av Finnmark, der staten var 95 prosent grunneier fram til 1996. Da ble Finnmarkseiendommen etablert, der styret velges av fylkestinget og Sametinget. I disse dager pågår en viktig rettssak i tingretten i Bodø. Kommunene Bardu og Beiarn, begge ved sine Senterparti-ordførere, har gått til sak mot staten med krav om at Fjelloven innføres i deres kommuner.

Ole Magnus Rapp