Dagboka

Skirenn

Aleksander Åsnes

I Oslo i helga var alle t-banestasjonane fulle av folk i gule vestar som stod og kukelurte på plattformene. Kvar gong eg passerte Majorstua, stod det ein gjeng på fem–seks vakter i ein sirkel og prata med kvarandre og slo i hel tid. Dette er ikkje vanleg. Vaktene er kalla inn for å halde styr på dei store folkemassane som skulle kome seg til den store folkefesten i Holmenkollen og attende. I fjor var det 30.000 menneske som tok seg ut i marka for å sjå på dei tradisjonsrike skirenna, og det var det arrangørane tok utgangspunkt i, då dei mønstra politi og vakter i hopetal. I år synte det seg ifølgje Aftenposten at berre 5–600 tok turen. Difor har ikkje t-banestasjonane vore fulle av folkemassar, men av malplasserte og einsame ordensvaktar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Sprikende

Den nye danske sentrum-venstreregjeringen har lagt fram en regjeringsplattform som likner «det mest vanvittige sammenstøt mellom ny sosialisme og gammel nyliberalisme», ifølge Rune Lykkeberg, sjefredaktør i den danske avisa Information. For mens regjeringen skal kutte skatt for høytlønte, aksjeeiere og selskaper med den ene hånda, lover den mer velferd og økt skatt for de rikeste med den andre. Regjeringen lover ikke bare økt pensjon for sliterne, gratis tannhelse innen 2035, store kutt i matmoms og gratis kollektivtransport for alle under 22 år. Den øker også arveskatten til 30 prosent for arvebeløp over 10 millioner kroner og innfører et tak på rentefradraget, noe som har virket helt utenkelig å røre i norsk politikk. Det skal også utredes en ny boligbeskatning, som kan ende med at det innføres en ny gevinstbeskatning av bolig. Samtidig skal det satses på massiv boligbygging, der en stor andel skal være i såkalt allmenn boligsektor. Den nye regjeringen, bestående av Socialdemokratiet, Socialistisk Folkeparti, Radikale Venstre og Moderaterne, sikrer flertall gjennom støtte fra Enhedslisten og Alternativet. Det har satt sitt preg på regjeringsplattformen, der alle partier later til å ha fått gjennomslag for sine hjertesaker.

Ida Søraunet Wangberg

Pride

I dag går årets Pride-parade av stabelen i Bergen. Det gleder meg at over 20.000 deltakere er forventet å gå i toget. Like sikkert som at juni i Bergen byr på 12 grader og regn, byr måneden også på høylytt debatt om hvor mye vi som samfunn tåler at skolebarn lærer om Pride i skolen. Denne uka opprettet Kristent Ressurssenter en spleis for å for å finansiere juridisk bistand til familier som mener Pride i skolen kan være i strid med foreldrerettigheter og elevers rett til fritak. En motspleis til støtte for å beholde Pride-undervisningen kom raskt i stand, og den har i skrivende stund samlet inn utrolige 1.940.560 kroner. Som barn av en skeiv mor, er temaet Pride-undervisning personlig for meg. Da jeg gikk på barneskolen på 1990- og 2000-tallet, var det ikke noe som het skeiv kompetanse i skolen. Det hadde jeg sårt trengt. På den tida var det nemlig ikke så vanlig å ha en skeiv forelder.

Pernille Ekornrud Grøndal

Rusleruss

Trondheim har vært ruslerussens domene. Hvert år i mai har rød- og blåkledde russ satt farge på byen ved å bruke den. Kanskje har de hoiende stått i rundkjøringer og fått fram både tut og smil, eller samlet seg til fest på grøntområdet ved Nidarosdomen kalt Marinen. De har krabbet langs Nordre og utfordret folk med kyss og klem for å få knuter i lua. Og ved gående å bruke byens gater og parker kunne de støte på hverandre på tvers av skoler og gjenger. Men noe rart har skjedd. På samme tid som regjeringen prøver å avskaffe busskulturen nasjonalt, er det U-sving i Trondheim.

Frida Holsten Gullestad