Dagboka

Skirenn

I Oslo i helga var alle t-banestasjonane fulle av folk i gule vestar som stod og kukelurte på plattformene. Kvar gong eg passerte Majorstua, stod det ein gjeng på fem–seks vakter i ein sirkel og prata med kvarandre og slo i hel tid. Dette er ikkje vanleg. Vaktene er kalla inn for å halde styr på dei store folkemassane som skulle kome seg til den store folkefesten i Holmenkollen og attende. I fjor var det 30.000 menneske som tok seg ut i marka for å sjå på dei tradisjonsrike skirenna, og det var det arrangørane tok utgangspunkt i, då dei mønstra politi og vakter i hopetal. I år synte det seg ifølgje Aftenposten at berre 5–600 tok turen. Difor har ikkje t-banestasjonane vore fulle av folkemassar, men av malplasserte og einsame ordensvaktar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Jobbtabbe

Regjeringa kuttar i inntektsskatten og vil med det gjera det meir attraktivt å jobba. «Kutta er i tråd med arbeidslinja», sa Jonas Gahr Støre då han blei spurd ut om neste års budsjett. Han håpar ein hundrelapp mindre i skatt i månaden (som folk med 700.000 kroner i året får) vil få fleire til å jobba meir. Det er ikkje tvil om at arbeidslinja er populær i regjeringa om dagen. Det kom forresten sterkt til uttrykk eit par dagar før statsbudsjettet blei lagt fram. Då helseminister og Ap-nestleiar Jan Christian Vestre fortalde pressa at han snart skal bli pappa, blei han sitert på følgande: «Jeg kommer ikke til å trappe ned jobben. Jeg liker å jobbe mye, og jeg har mye ugjort» (Jada, han sa mykje anna også, han skulle stilla opp i heimen og ta pappaperm, men det var dette som stod igjen i den vesle NTB-notisa). For eigen del hadde eg ein dårleg dag på jobben tysdag, då det viktige statsbudsjettet kom.

Status

Statsbudsjettet fortel ikkje berre om neste års pengebruk, men gir også informasjon om oppfølging av vedtak gjort i Stortinget. Oppfølging av oppmodingsvedtak heiter det, og viss regjeringa ikkje har levert på saka enno, skriv departementet at regjeringa vil «komma tilbake på eigna måte». Åtte er gått sidan Stortinget i 2018 bad regjeringa om at det blir innført ei merkeordning for alkoholhaldig drikk med åtvaringar om alkoholbruk under graviditet og i samband med køyring. Dette lovar regjeringa å komma tilbake til. I 2023 bad Stortinget regjeringa opna eit område i nord for havvind som kan utlysast seinast i 2027. Dette vil regjeringa også komma tilbake til. I 2021 bad Stortinget regjeringa om å oppfylla målet om 10 prosent vern av kyst- og havområde innan 2030.

Vil eie

I går fortsatte kampen om hvem som skal eie og forvalte utmarka i Karasjok, landets nest største kommune. Flere bygdelag har gått sammen i et søksmål mot grunneier Finnmarkseiendommen. De mener at de ikke har lokal råderett, slik Finnmarksloven krever, og ber nå Utmarksdomstolen sørge for at de får det. Domstolen har satt av tre uker til saken. Det folket i Karasjok krever, er samme forvaltning og eierskap som er normalt for utmarka i Sør-Norge. I sør er det lokal styring via fjellstyrer og bygdeallmenninger samt enorme arealer som eies og forvaltes av private. Ofte var privat eierskap knyttet opp mot bruk av utmarka til beite og seterdrift, og dette dannet så grunnlag for eierskap.