Dagboka

Skirenn

I Oslo i helga var alle t-banestasjonane fulle av folk i gule vestar som stod og kukelurte på plattformene. Kvar gong eg passerte Majorstua, stod det ein gjeng på fem–seks vakter i ein sirkel og prata med kvarandre og slo i hel tid. Dette er ikkje vanleg. Vaktene er kalla inn for å halde styr på dei store folkemassane som skulle kome seg til den store folkefesten i Holmenkollen og attende. I fjor var det 30.000 menneske som tok seg ut i marka for å sjå på dei tradisjonsrike skirenna, og det var det arrangørane tok utgangspunkt i, då dei mønstra politi og vakter i hopetal. I år synte det seg ifølgje Aftenposten at berre 5–600 tok turen. Difor har ikkje t-banestasjonane vore fulle av folkemassar, men av malplasserte og einsame ordensvaktar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

God bedring

Kronprinsesse Mette-Marit har fått nye lunger. Operasjonen hun har vært igjennom er farlig og alvorlig. Det må en lengre rekonvalesensperiode til før man vet om den har ønsket effekt. Likevel er det klart at Mette-Marit har vært heldig. Hun måtte bare vente 12 dager i kø for å få nye lunger, der andre pasienter har opplevd å vente i måneder, og i verste fall år. Den korte ventetida har utløst en flom av spekulasjoner på sosiale medier om at prinsessa har fått snike i organkøen, fordi hun er kongelig. Ryktene er nedrige og grunnløse.

Pride

Enkeltpersoner eller grupperinger i Alta har lite grunn til å være stolte over sine holdninger og fysiske inngrep de siste ukene. Tre-fire ganger er prideflagget utenfor Alta videregående skole blitt fjernet. Ved et tilfelle i forrige uke ble selve flaggstanga også kappet ned og ødelagt. Rektor Inger Persen kaller fjerningen av prideflagget for hatkriminalitet. Hun har politianmeldt forholdet, har kjøpt inn nye flagg, og i går ble en ny flaggstang reist opp utenfor skolen. Det vurderes også å etablere vakthold. Rektoren er i lokale medier svært tydelig på at slik trakassering skal ingen finne seg i.

Hinterland

Under store deler av Storbritannias økonomiske problemer på 1970-tallet var Labours Denis Healey finansminister. Den Oxford-utdanna filologen var plassert godt til høyre i partiet og hadde, som alle britiske etterkrigspolitikere, tilbakelagt en imponerende innsats i krigen. Det er mye rart med Healey, blant annet hans svært så tilstedeværende øyenbryn. Her anbefaler jeg å ta internett i bruk. Han mente også politikere burde ha et «hinterland», et kulturelt bakland. Han bekymret seg over at det nettopp var dette Margaret Thatcher manglet, en interesse i poesi, historie, kunst og det som lå utenfor politikken. For Healey mente at «ingenting er farligere enn en politiker som bruker politikken som en erstatning for et utilfredsstillende privatliv». Og flere bekymringer omkring Thatcher var det også.