Dagboka

Skirenn

Aleksander Åsnes

I Oslo i helga var alle t-banestasjonane fulle av folk i gule vestar som stod og kukelurte på plattformene. Kvar gong eg passerte Majorstua, stod det ein gjeng på fem–seks vakter i ein sirkel og prata med kvarandre og slo i hel tid. Dette er ikkje vanleg. Vaktene er kalla inn for å halde styr på dei store folkemassane som skulle kome seg til den store folkefesten i Holmenkollen og attende. I fjor var det 30.000 menneske som tok seg ut i marka for å sjå på dei tradisjonsrike skirenna, og det var det arrangørane tok utgangspunkt i, då dei mønstra politi og vakter i hopetal. I år synte det seg ifølgje Aftenposten at berre 5–600 tok turen. Difor har ikkje t-banestasjonane vore fulle av folkemassar, men av malplasserte og einsame ordensvaktar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Pekefinger

I dag leste jeg to viktige nyhetssaker. Den første var et intervju med uføre Malin Øvreland i Nettavisen. Hun er 34 og ble ufør i samråd med lege og Nav i midten av 20-åra som følge av sykdom som ga henne så store smerter at hun flere ganger besvimte på jobb. Malin forteller en historie mange uføre vil kjenne seg igjen i. Om skam over å stå utenfor arbeidslivet. Mistenkeliggjøring og stigma i sosiale sammenhenger når man forteller at man er ufør.

Jo Røed Skårderud

Medlem?

Avisa VG ruller opp urettmessigheter i medlemslistene til Det Islamske Forbundet og Marokkansk trossamfunn. Trossamfunn i Norge får støtte for hvert medlem. VG forteller om flere som har oppdaget at de er medlem i trossamfunn de aldri har meldt seg inn i. Nå har det seg sånn at jeg har litt kjennskap til den forrige avsløringen av trossamfunn som hevet statsstøtte på bakgrunn av uvitende medlemmer. Sammen med min gode venn og den gang kollega i Dagbladet, Kjetil Sørenes, kom vi på sporet av Den katolske kirkes virke. Oslo katolske bispedømme (OKB) tok i årene 2010–2014 i bruk det som internt ble kalt «telefonkatalogmetoden». Personer med «katolsk­klingende navn» ble søkt opp i offentlige registre og meldt uvitende inn for å utløse statsstøtte.

Bjørn S. Kristiansen

Prisen for tro

Å holde seg med en folkekirke koster staten mellom to og tre milliarder i året. Å holde seg med et tros- og livssynsmangfold koster ytterligere en drøy milliard. Fra 1969 har vi hatt en ordning der tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kompenseres per medlem: Staten skal bruke like mye penger på hver registrerte humanetiker, katolikk, jøde, muslim med flere, som de bruker på hvert medlem av Den norske kirke. I fjor var stykkprisen 1554 kroner, ifølge avisa Vårt Land. Vårt Land meldte i går at siden 2021 er det ikke gjennomført et eneste tilsyn der inspektører har banka på dørene til tros- og livssynssamfunn for å sjekke bruken av statsstøtta. Men VG har gransket. I går meldte de at Høyre-politiker Mahmoud Farahmand, en sekulær ikke-praktiserende muslim, har vært ulovlig innmeldt i en moské i 30 år. Moskeen har mottatt mer enn 17.000 norske skattekroner for hans medlemskap. Tidligere har Oslo katolske bispedømme blitt dømt for bedrageri fordi de meldte inn uvitende personer med polskklingende navn i sitt trossamfunn. Nå melder VG og Vårt Land om liknende saker i moskeer, Buddhistsamfunnet og Hare Krishna-bevegelsen. Vil du sjekke om du er innmeldt i et trossamfunn uten ditt samtykke, har VG laget oppskrift du kan følge.

Åse Brandvold