Dagboka

Skirenn

I Oslo i helga var alle t-banestasjonane fulle av folk i gule vestar som stod og kukelurte på plattformene. Kvar gong eg passerte Majorstua, stod det ein gjeng på fem–seks vakter i ein sirkel og prata med kvarandre og slo i hel tid. Dette er ikkje vanleg. Vaktene er kalla inn for å halde styr på dei store folkemassane som skulle kome seg til den store folkefesten i Holmenkollen og attende. I fjor var det 30.000 menneske som tok seg ut i marka for å sjå på dei tradisjonsrike skirenna, og det var det arrangørane tok utgangspunkt i, då dei mønstra politi og vakter i hopetal. I år synte det seg ifølgje Aftenposten at berre 5–600 tok turen. Difor har ikkje t-banestasjonane vore fulle av folkemassar, men av malplasserte og einsame ordensvaktar.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Dagboka

Opinion

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) mener vi er på ville veier. Denne uka var hun innom et debattmøte på Lade skole i Trondheim om skjerm og mobil for foreldre til barn som går i 1. til 7. klasse. Tung var åpen om at hun selv er mor og vet hvor vanskelig det kan være. Ingen har satt aldersgrenser for sosiale medier før for å begrense barnas eksponering for mørke algoritmer. Dette er nybrottsarbeid som tar tid, var ministerens beskjed.

Dugnad, en livsstil

I dag er det 80 år siden Norge ble fritt fra den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Krigen etterlot Norge i bolignød. I løpet av krigsårene ble det knapt bygget boliger. For ikke å glemme bebyggelse og byer rundt om i landet som ble brent ned og bomba. Som følge av dette ble det igangsatt en omfattende sosial boligbygging i etterkrigsårene. Etableringen av Husbanken skulle sikre det breie lag i befolkningen et godt sted å bo. Mye av byggingen ble gjort på dugnad, og til å begynne med ble boligene tildelt dem som hadde størst behov og dem som hadde lagt ned flest dugnadstimer.

Postmester

I disse dager for 100 år siden ledet Roald Amundsen ekspedisjonen der to Dornier-Wal flybåter skulle bringe mannskapet på seks som de første til Nordpolen. Hektiske forberedelser pågikk i Ny-Ålesund nordvest på Svalbard. Mange hensyn måtte tas, blant annet til frimerkesamlere. Filatelister fra hele verden ønsket seg «North Pole Mail», etter idé fra den amerikanske millionæren Lincoln Ellsworth, han var med på ferden som navigatør og sponsor. Planen var å opprette et postkontor på Nordpolen. Det nasjonale poststyret utropte Roald Amundsen til «postmester på Nordpolen». Tre mann satt i hvert fly, og ferden endte på nesten 88 grader nord.