Dagboka

Skirenn

Aleksander Åsnes

I Oslo i helga var alle t-banestasjonane fulle av folk i gule vestar som stod og kukelurte på plattformene. Kvar gong eg passerte Majorstua, stod det ein gjeng på fem–seks vakter i ein sirkel og prata med kvarandre og slo i hel tid. Dette er ikkje vanleg. Vaktene er kalla inn for å halde styr på dei store folkemassane som skulle kome seg til den store folkefesten i Holmenkollen og attende. I fjor var det 30.000 menneske som tok seg ut i marka for å sjå på dei tradisjonsrike skirenna, og det var det arrangørane tok utgangspunkt i, då dei mønstra politi og vakter i hopetal. I år synte det seg ifølgje Aftenposten at berre 5–600 tok turen. Difor har ikkje t-banestasjonane vore fulle av folkemassar, men av malplasserte og einsame ordensvaktar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Rydding

Regjeringen har satt av cirka 100 millioner kroner for å rydde opp i Oslofjorden. «Dette skal bli tidenes største naturrestaurering», sier rekefisker Tobias Bech fra Færder til NRK. Fiskerne er lovet noe av disse pengene for å delta i oppryddingen. Det er bra at fiskene bruker sin kompetanse på å reparere skadene. Kanskje står det mange garn på havbunnen, som ble tapt for lenge siden. Slike garn råtner ikke, men fortsetter å drepe fisk.

Ole Magnus Rapp

Desperate

Dramaet skjer rett foran tigeren utenfor Oslo S. Angrepet kom bakfra, og offeret rakk ikke å forsvare seg. En stor måke stuper ned og slår pølsebrødet ut av hånda til en intetanende mann. Han mister brødbiten som fortsatt inneholdt litt pølse, og straks er det ti-tolv glupske fugler som forsyner seg. Dramaet er over på sekunder. Mannen rister på hodet og tar det som en liten naturopplevelse. Men faktum er at sjøfuglene, også i Oslofjorden, er desperate etter mat.

Ole Magnus Rapp

Gjest­fri­het

Hva skjedde med norske kommuners vilje til å bosette flyktninger? Samme dag som vi markerer at det er fire år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, øker regjeringen antallet flyktninger de regner med vil måtte bosettes i løpet av 2026. Oppjusteringen kommer like etter nyheten om at norske kommuner ikke når det gamle bosettingsmålet for 2026. Kommunenes vilje til å bosette, gjenspeiler ikke det økende behov for å hjelpe mennesker på flukt fra krig, konflikt og forfølgelse. Borte er dugnadsånden fra 2022, da lokalpolitikere konkurrerte i gjestfrihet. Alt de ser, er røde tall og et pressa boligmarked. Men regjeringen er proaktiv! Departementet opplyser at de har satt i gang tiltak for å sikre at Norge ikke tar imot en uforholdsmessig stor andel sammenliknet med resten av landene i Norden. For det å være rausere enn Mette Frederiksen i innvandringsspørsmålet sender uheldige signaler.

Josefine Gjerde