Dagboka

Skirenn

Aleksander Åsnes

I Oslo i helga var alle t-banestasjonane fulle av folk i gule vestar som stod og kukelurte på plattformene. Kvar gong eg passerte Majorstua, stod det ein gjeng på fem–seks vakter i ein sirkel og prata med kvarandre og slo i hel tid. Dette er ikkje vanleg. Vaktene er kalla inn for å halde styr på dei store folkemassane som skulle kome seg til den store folkefesten i Holmenkollen og attende. I fjor var det 30.000 menneske som tok seg ut i marka for å sjå på dei tradisjonsrike skirenna, og det var det arrangørane tok utgangspunkt i, då dei mønstra politi og vakter i hopetal. I år synte det seg ifølgje Aftenposten at berre 5–600 tok turen. Difor har ikkje t-banestasjonane vore fulle av folkemassar, men av malplasserte og einsame ordensvaktar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Ventetid

Tirsdag fortalte en kvinne til NRK at hun ba om abort da hun var 8 uker på vei, og ikke fikk den utført før hun var over 11 uker på vei. «Det er uker vi helst ikke vil vente. En tar jo ikke abort for moro skyld», sa kvinnen til NRK. Hun la til: «Man vil ikke bli knytta til fosteret, og derfor burde det være en rett vi har til å ta abort så tidlig som mulig». Da grensa for selvbestemt abort i fjor ble økt fra 12 til 18 uker, kom det med lovnader om at det ikke skulle føre til flere sene aborter. Men tall fra Abortregisteret under Folkehelseinstituttet (FHI) viser at nettopp dette nå har skjedd. Lege Mette Løkeland Stai ved Medisinsk fødselsregister spør seg om grunnen.

Frida Holsten Gullestad

Vrang

I går var en av toppsakene i VG og Aftenposten at forfatter Anne Holt gir seg på Facebook. Det er fullt mulig å tenke at der gikk startskuddet for årets agurksesong. Men bi litt. Nyheten kan være et tegn på at noe større er i emning i denne rare tida vi lever i. Alle vet at vi burde slette Facebook-brukeren vår, men få gjør det. Folk fortsetter å sende festinvitasjoner der, som gjør at man tidvis må skrolle seg igjennom uoversiktlig vas for kanskje å få med seg invitten. Eller kanskje overse den fordi algoritmene spekulerer i en viss forvirring.

Frida Holsten Gullestad

Spytech II

Lesere av denne spalta vet at Palantir har inngått en lukrativ avtale med det offentlige britiske helsevesenet NHS og kan få tilgang til identifiserbare pasientipplysninger. Men det er ikke bare tilliten mellom britiske pasienter og myndighetene som trues av Palantirs altseende øyne. Nye utviklinger på businessfronten gjør at også journalister bør se seg over skuldra. Nå har nemlig startupselskapet Objection lansert en ny programvare som skal gjøre det mulig for hvem som helst å kjempe mot pressa – uten å bekymre seg for store advokatkostnader. Enkeltpersoner eller organisasjoner som mener seg urettmessig omtalt av media, skal kunne klage til Objection. Klaga behandles i et «KI-tribunal», en slags jury bestående av store språkmodeller som Chat GPT, Anthropic, Goole AI og XAI. KI-en vil publisere en «uavhengig» dom på om en nyhetsartikkel er sannferdig eller ikke, og vil også lage en liste der journalister rangeres etter hvor etterrettelige de er. Bortsett fra det ironiske ved at store språkmodeller ofte er forutinntatte og gir feil svar, påpeker kritikere også at Objection driver selvjustis og oppfordrer til brudd på kildevernet. Bak Obejction står den australske businessmannen Aron D’Souza.

Pernille Ekornrud Grøndal