Dagboka

Skirenn

I Oslo i helga var alle t-banestasjonane fulle av folk i gule vestar som stod og kukelurte på plattformene. Kvar gong eg passerte Majorstua, stod det ein gjeng på fem–seks vakter i ein sirkel og prata med kvarandre og slo i hel tid. Dette er ikkje vanleg. Vaktene er kalla inn for å halde styr på dei store folkemassane som skulle kome seg til den store folkefesten i Holmenkollen og attende. I fjor var det 30.000 menneske som tok seg ut i marka for å sjå på dei tradisjonsrike skirenna, og det var det arrangørane tok utgangspunkt i, då dei mønstra politi og vakter i hopetal. I år synte det seg ifølgje Aftenposten at berre 5–600 tok turen. Difor har ikkje t-banestasjonane vore fulle av folkemassar, men av malplasserte og einsame ordensvaktar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Dyrt

Forsvaret trapper kraftig opp aktiviteten i nord. Spesielt i kommuner som Bardu, Målselv og Porsanger vil antallet soldater og ansatte øke sterkt. Man skulle tro at kommunene gned seg i hendene over økt folketall og større inntekter i form av avgifter og skatt. Men nei da. Ordfører Toralf Heimdal (Sp) i Bardu er skarp i tonen når han uttaler seg til Forsvarets Forum. Ansatte i Forsvaret melder nemlig ikke flytting når de bosetter seg. De fleste har adresse på gutte- og jenterommet i østlandsområdet.

På hotell

I går ble elevundersøkelsen presentert. Den måler tilstanden blant over 440.000 elever fra 5. klasse ut videregående. De siste årene har forskere slått alarm. Alle mulige statistikker i denne og andre undersøkelser som måler hvordan unge mennesker har det, pekte i helt feil retning. Mobbetallene var steget til himmels på få år.

Hinton

Den britisk-kanadiske informatikaren og kognitive psykologen Geoffrey Hinton meiner at det finst ein ekte fare for at store språkmodellar som ChatGPT ein dag blir så smarte at dei klarer å lure og utmanøvrere oss – og kanskje til og med drepe og utslette oss. Mellom anna grunngir han dette med at han meiner å ha oppdaga at tidlege versjonar av ChatGPT klarte å resonnera seg fram til ting som ingen kunne ha fortalt modellen direkte. Den store frykta til Hinton er at den dagen vi let språkmodellane få høve til å endra sin eigen kode for å forbetre seg sjølve, kan det spinne heilt ut av kontroll utan at vi merkar det. Hintons perspektiv er truleg eit mindretalsperspektiv blant folk som forskar på kunstig intelligens, men han er ingen kven som helst. Tvert om vert han ofte kalla gudfaren til kunstig intelligens, og han har vunne nobelprisen i fysikk. Sjølv er eg endå meir oppteken av syskenbarnet hans, Joan Hinton. Ho var fysikar og jobba med å utvikla den fyrste atombomba på manhattanprosjektet. Då ho fekk sjå bilete av dei amerikanske atombombene som øydela Hiroshima og Nagasaki, vart ho så kvalm at ho flytta til det revolusjonære Kina i protest.