Dagboka

Skirenn

Aleksander Åsnes

I Oslo i helga var alle t-banestasjonane fulle av folk i gule vestar som stod og kukelurte på plattformene. Kvar gong eg passerte Majorstua, stod det ein gjeng på fem–seks vakter i ein sirkel og prata med kvarandre og slo i hel tid. Dette er ikkje vanleg. Vaktene er kalla inn for å halde styr på dei store folkemassane som skulle kome seg til den store folkefesten i Holmenkollen og attende. I fjor var det 30.000 menneske som tok seg ut i marka for å sjå på dei tradisjonsrike skirenna, og det var det arrangørane tok utgangspunkt i, då dei mønstra politi og vakter i hopetal. I år synte det seg ifølgje Aftenposten at berre 5–600 tok turen. Difor har ikkje t-banestasjonane vore fulle av folkemassar, men av malplasserte og einsame ordensvaktar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

7-23

Hvor mange er det egentlig som handler på matbutikken når klokka nærmer seg elleve på kvelden, har jeg ofte tenkt når jeg har gått forbi nærbutikkens skilt som i lysende neontall reklamerer med åpningstida 7–23. Nå er jeg åpen for at alle ikke har helt lik døgnrytme som meg, som etter noen år med småbarn synes «NRK Debatten» slutter litt vel seint, men likevel. Da Bondevik-regjeringen opphevet åpningstidsloven i 2003 for å la tilbud og etterspørsel styre åpningstidene, trodde man ikke det skulle føre til at så mange flere butikker holdt åpent til etter klokka 21. Nå er det ikke mange matbutikker som stenger før klokka 23. For butikkmedarbeider Camilla Næsse er det krevende å jobbe kvelder. Hun går glipp av mye, og møter samboeren i døra og sier hei og ha det, forteller hun til NRK, som skriver om forbundet Handel og Kontors ønske om å gjeninnføre en åpningstidslov. En av tre norske arbeidstakere har arbeidstid etter klokka 18, og tallet har økt de siste 15 årene. Det får konsekvenser ikke bare sosialt, men også fysisk.

Ida Søraunet Wangberg

Blodtåke

Slagsmålet var såpass heftig at det rant blod nedover ansiktet på enkelte av deltakerne, som fikk ut aggressiv energi ved å rope, løpe og slå. 30–50 svartkledde og maskerte menn barket sammen i Trondheim på lørdag. Fyrverkeri ble avfyrt inn døra på en pub, og hendelsen preget byens gater med potensiell blind vold. Dette foregikkmidt på dagen, midt i sentrum, midt i det som ellers foregår i Midtbyen en lørdags formiddag. Unger og foreldre er ute, folk er på lørdagshandel, folk sitter på restauranter og ungdommer er på teaterøvelse. Alle blir vitne til at svartkledde menn slåss, løper og truer hverandre fysisk og verbalt. Folk, unger og familier ble skremt – og av hva? Voksne menn som liker fotball for godt, eller på feil måte.

Frida Holsten Gullestad

Orwell

Denne veka stod det på framsida av Aftenposten at Russland byrjar å likne meir og meir på eit dystopisk samfunn, på det samfunnet som George Orwell skildrar i romanen 1984. Aftenposten kan nemleg fortelje at det finst 102.000 overvakingskamera i St. Petersburg, og dobbelt så mange i Moskva. Javel, men det finst 950.000 i London, så kva slags samfunn er Storbritannia då? Eg las 1984 for fyrste gong i fjor og likte den veldig godt. Sidan den gong har eg fått med meg at romanen har fått kritikk for at den kvinnelege karakteren Julia ikkje er utvikla nok. Ho skal fyrst og fremst framstå som eit objekt som hovudkarakteren Winston lengtar etter, er kritikken.

Aleksander Åsnes