Dagboka

Skirenn

I Oslo i helga var alle t-banestasjonane fulle av folk i gule vestar som stod og kukelurte på plattformene. Kvar gong eg passerte Majorstua, stod det ein gjeng på fem–seks vakter i ein sirkel og prata med kvarandre og slo i hel tid. Dette er ikkje vanleg. Vaktene er kalla inn for å halde styr på dei store folkemassane som skulle kome seg til den store folkefesten i Holmenkollen og attende. I fjor var det 30.000 menneske som tok seg ut i marka for å sjå på dei tradisjonsrike skirenna, og det var det arrangørane tok utgangspunkt i, då dei mønstra politi og vakter i hopetal. I år synte det seg ifølgje Aftenposten at berre 5–600 tok turen. Difor har ikkje t-banestasjonane vore fulle av folkemassar, men av malplasserte og einsame ordensvaktar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Pride

Enkeltpersoner eller grupperinger i Alta har lite grunn til å være stolte over sine holdninger og fysiske inngrep de siste ukene. Tre-fire ganger er prideflagget utenfor Alta videregående skole blitt fjernet. Ved et tilfelle i forrige uke ble selve flaggstanga også kappet ned og ødelagt. Rektor Inger Persen kaller fjerningen av prideflagget for hatkriminalitet. Hun har politianmeldt forholdet, har kjøpt inn nye flagg, og i går ble en ny flaggstang reist opp utenfor skolen. Det vurderes også å etablere vakthold. Rektoren er i lokale medier svært tydelig på at slik trakassering skal ingen finne seg i.

Hinterland

Under store deler av Storbritannias økonomiske problemer på 1970-tallet var Labours Denis Healey finansminister. Den Oxford-utdanna filologen var plassert godt til høyre i partiet og hadde, som alle britiske etterkrigspolitikere, tilbakelagt en imponerende innsats i krigen. Det er mye rart med Healey, blant annet hans svært så tilstedeværende øyenbryn. Her anbefaler jeg å ta internett i bruk. Han mente også politikere burde ha et «hinterland», et kulturelt bakland. Han bekymret seg over at det nettopp var dette Margaret Thatcher manglet, en interesse i poesi, historie, kunst og det som lå utenfor politikken. For Healey mente at «ingenting er farligere enn en politiker som bruker politikken som en erstatning for et utilfredsstillende privatliv». Og flere bekymringer omkring Thatcher var det også.

Utopi

Det finnes en egen seiglivet og utrøttelig liten del av venstresida og fagbevegelsen som tross all motgang ikke gir opp håpet om sekstimersdagen. Uansett hvor mye både ledende politikere, næringslivsledere og økonomer tuter oss ørene fulle om hvordan alle må jobbe mer og gå av med pensjon senere, gir de seg ikke. Hver 1. mai, hver 8. mars er parolene der igjen: Sekstimersdag nå! Det er fascinerende hvordan avstanden mellom å ha rett og å få rett kan være så stor, over så lang tid. For de har selvsagt rett.