Dagboka

Skirenn

Aleksander Åsnes

I Oslo i helga var alle t-banestasjonane fulle av folk i gule vestar som stod og kukelurte på plattformene. Kvar gong eg passerte Majorstua, stod det ein gjeng på fem–seks vakter i ein sirkel og prata med kvarandre og slo i hel tid. Dette er ikkje vanleg. Vaktene er kalla inn for å halde styr på dei store folkemassane som skulle kome seg til den store folkefesten i Holmenkollen og attende. I fjor var det 30.000 menneske som tok seg ut i marka for å sjå på dei tradisjonsrike skirenna, og det var det arrangørane tok utgangspunkt i, då dei mønstra politi og vakter i hopetal. I år synte det seg ifølgje Aftenposten at berre 5–600 tok turen. Difor har ikkje t-banestasjonane vore fulle av folkemassar, men av malplasserte og einsame ordensvaktar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Mat og kropp

Det er veldig mange forskjellige kjøttprodukter å orientere seg i. Og viktig er det, for kokkelering blir jo så ufattelig mye lettere når en forstår hva et kjøttstykke krever av tilberedning, temperatur og hvor mye den må hvile. Men det er mye å orientere seg i. Lår, ribbe, overlår, indrefilet, samt bryst og entrecôte har alle forskjellig ideelle måter å tilberedes på. Men for å bli bedre må en ikke, fordi det er helt sivilisasjonsødeleggende, peke på seg selv for å indikere hvor kjøttstykket kommer fra på kroppen. Og ja, det er faktisk folk som gjør slikt. Det er så nifst og fælt en får det.

Brage Arctander Dingsøyr

Dyrebart

Det nærmeste sommeren har kommet en skikkelig debatt er diskursen om draktene til landslaget. Og litt om roing, fascisme og vikinger. Selv var jeg ganske fornøyd med hjemmedrakta med det norske flagget som utgangspunkt og prydet med mønsteret fra utsmykkingen av Urnes kirka. Det eneste negative er prislappen på 1250 kroner. Men! Jeg kan ikke få gjentatt nok hvor dårlig det er at bortedraktene ikke har det spor av rødt, hvitt og blått. Selv det norske flagget er svart! Det er og blir for dumt. En helt svart drakt er ikke kult.

Brage Arctander Dingsøyr

Argentina

Ein gong var eg i Argentina då dei to store fotballklubbane River Plate og Boca Juniors skulle spele mot kvarandre. Eg ville gjerne reise for å sjå kampen, men eg fekk ikkje tak i billettar. Uansett vart det sagt at det ikkje var ein særleg trygg stad å vere, så kanskje det var like greitt. Eg fekk likevel oppleve stemninga i gatene i Buenos Aires etter at Boca Juniors hadde vunne, og det var ei spesiell oppleving. Fram til no har England alltid vore det laget eg har heia på når Noreg ikkje har vore med i fotballmeisterskapar. Det er eit flott land, som eg har vitja mange gonger, og eg likar engelskmenn. Det har nok likevel handla mest om at England er eit tragisk lag, og at det appellerer til meg.

Aleksander Åsnes