Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet, har grepet i mikrofonen inne i en buss som rister seg av gårde over brosteinsbelagte gater i et solfylt Bergen.
– Mange i den såkalte amalgamgenerasjonen har det vondt, fordi de ikke har råd til å gå til tannlegen. Det er ikke velferdsstaten verdig, sier han til forsamlingen.
Selve bussen tilhører Rødt, som har invitert Pensjonistforbundet til et rullende politisk møte. Agendaen er å diskutere Rødts nye tannhelseplan.
Med planen vil partiet sørge for et likeverdig tannhelsetilbud til alle – uavhengig av tjukkelsen på lommeboka. Det faller i god jord hos Pensjonistforbundet.
– Dette er det ene hullet i velferdsstaten vi må få tettet, og det har vi råd til, sier Davidsen.
Planen lanseres med pressekonferanse utenfor Odontologibygget i Bergen i dag. Blant flere tiltak vil Rødt:
- Innføre frikort for tannhelsetjenester, med full refusjon over 2500 kroner.
- Utvide den offentlige tannhelsetjenestens ansvar for pasienter med særskilte behov.
- Innføre rett til akutt tannhelsehjelp.
Skaper klasseskille
Blant pensjonistene om bord i bussen er Tor Sundby, som har vært Rødt-medlem i hele sitt yrkesliv som heismontør. Han er glad tannhelse settes på dagsorden.
– En jeg kjenner, fikk en tannlegeregning på 15.000 kroner for et nødvendig inngrep. Det hadde ikke jeg hatt råd til, sier han.
Pensjonert tannlege Terje Mikkelsen nikker samtykkende. Han har sjøl erfart mye elendighet i sitt lange yrkesliv og påpeker at god og nødvendig tannhelsebehandling ikke er alle forunt.
– Det skaper et veldig klasseskille. Folk har ikke råd til enkle prosedyrer, som kan medføre at tennene bare må trekkes.
Avslått invitasjon
I fjor høst la regjeringens tannhelseutvalg fram sin rapport. Rødt har invitert de øvrige partiene på Stortinget til et tannhelseforlik for å sikre universell rett til tannhelsetjenester på tvers av aldersgrupper. Det takket verken Frp eller Høyre ja til.
De rødgrønne partiene har derimot alle en variant av en tannhelsereform i partiprogrammene sine. Rødt-lederen har derfor trua på at et flertall er mulig ved det kommende stortingsvalget.
– Vår plan konkretiserer utvalgets rapport og omsetter anbefalingene til konkret, politisk handling, inkludert en plan for finansiering, forteller Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.
Seher Aydar er enig. Som medlem i Stortingets helse- og omsorgskomité for Rødt har hun ledet arbeidet med tannhelseplanen. Hun sier planen ikke bare er mulig, men også helt nødvendig.
«Det er som om vi har et lite stykke USA inne i munnen.»
— Seher Aydar, Rødt
– Over 300.000 nordmenn har i dag ikke råd til å gå til tannlegen. Det er som om vi har et lite stykke USA i munnen, der det er lommeboka som avgjør.
Vil øke selskapsskatten
Tannhelsepakka Rødt ønsker seg, har en prislapp på rundt ni milliarder kroner. På spørsmålet om hvorvidt dette velferdsløftet er mulig å finansiere samtidig som Norge ruster opp militært, svarer Rødt-lederen et rungende ja.
– Høyresida er raskt ute med å bruke den geopolitiske situasjonen som et påskudd for velferdskutt. Men hull i velferden gjør at samfunnskontrakten brister. Økte forskjeller vil føre til ytterligere polarisering og gir fotfeste for høyreekstremistisk tankegods, sier Martinussen.
Hun peker på at Rødt vil øke selskapsskatten fra 22 til 24 prosent. Det vil øke det økonomiske handlingsrommet, mener hun.
Trenger oversikt
Aydar påpeker at en reform avhenger av å øke behandlingskapasiteten i tannhelsevesenet. Tannhelseutvalget strevde med å få et tydelig bilde av den totale tannhelsekapasiteten, fordi en del private aktører nektet å innrapportere regnskapstall, forteller hun.
– Her må det en lovendring på plass, slik at private aktører pålegges innrapportering, sier Aydar.
I tillegg ønsker Rødt å utrede hvordan man sikrer at offentlig finansiering av tannhelsetjenester ikke gir høyere priser og profitt til konserner. Det kan være for eksempel gjennom en lovregulering, slik som for fastlegene. I dag står privatpraktiserende tannleger fritt til å prissette tjenestene.
– En prisregulering sikrer at økte offentlige bevilgninger kommer folk flest til gode og ikke faller i lomma på store, kommersielle aktører, sier Aydar.