Prosa

Søsteren som skygge

Annie Ernaux’ «Den andre datteren» er et komplekst minnearbeid om vår forbindelse til de døde.

Høyt skattet: Annie Ernaux på pressekonferansen etter at hun vant Nobelprisen i litteratur i 2022. Høyt skattet: Annie Ernaux på pressekonferansen etter at hun vant Nobelprisen i litteratur i 2022.

Annie Ernaux

Den andre datteren

Oversatt av Henninge Margrethe Solberg

Gyldendal 2025, 76 sider

Annie Ernaux skrev for noen år siden et brev til en avdød søster. En dobbel retning preger den korte teksten: Boka er på samme tid henvendt til søsteren, altså til et du som ikke lenger kan nås, og til en leserskare som vokser, særlig etter at Ernaux fikk nobelprisen i litteratur i 2022. I likhet med andre bøker i forfatterskapet, beveger «Den andre datteren» seg mellom det offentlige og det private. Ernaux tvinger leseren til å tenke gjennom skillet på nytt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Søsteren som skygge

Annie Ernaux

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.

Annie Ernaux

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litte­ra­turen er i ferd med å skilles fra den mennes­ke­lige kroppen.

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.