Kommentar

Merket for livet

Hvordan kan naziforfedrenes forbrytelser hjemsøke ­barnebarna? Judith Hermann spør Judith Hermann.

Finner sin plass: Den tyske forfatteren Judith Hermann fotografert på Sverige-besøk. Foto: Olga Demiankova/SVD/TT/NTBFinner sin plass: Den tyske forfatteren Judith Hermann fotografert på Sverige-besøk. Foto: Olga Demiankova/SVD/TT/NTB

Mitt navn er 174517; vi er blitt døpt, og så lenge vi lever vil vi bære det tatoverte merket på venstre arm», skrev den italienske Auschwitz-overlevende Primo Levi i den rystende memoarboka «Hvis dette er et menneske». En annen overlevende, den ungarske nobelprisvinneren Imre Kertész, omtalte sarkastisk leirtatoveringen som et «himmelsk telefonnummer». I litteraturen og populærkulturens bearbeiding av holocaust har sifrene på armen blitt et gjenkjennelig symbol på nazistenes mest forferdelige forbrytelser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

At kunst­ver­denen også er et livsstils­fe­nomen, er godt kjent. Nå har galle­ris­tene dessuten entret restaurant- og hotell­bran­sjen.

Spielbergs ønskedrøm om et nytt medie­fel­lesskap er ufattelig regressiv.

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.