Leder

Et godt forslag

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har varslet store endringer i læreplanene i norsk skole. Vi er en nasjon og et felles folk, og det er det viktig at ungene lærer, sier Nordtun i et intervju med avisa Vårt Land. Hun ønsker at norske elever skal ha et sett felles referanser etter endt grunnutdanning. De bør kjenne nasjonalsangen, vite om vikingtid, andre verdenskrig og unionsoppløsning og kjenne til et utvalg sentrale litterære verker, dikt og sanger som er viktige å kjenne som del av det nasjonale fellesskapet. Dagens læreplaner kunne vært brukt i et hvilket som helst annet OECD-land, mener hun. Nordtuns utspill blir møtt med begeistring hos gruppa som utdanner lærere, som i en rekke innlegg har tatt til orde for å skrote kompetansemålbaserte læreplaner.

«Bakkens løsning åpner for en totrinnsrakett.»

I deler av Skole-Norge blir Nordtuns læreplanutspill møtt med langt mer skepsis. Fagfornyelsen er bare så vidt innført, og den tok årevis å lage. I et innlegg på Utdanningsnytt beskriver professor i norskdidaktikk Jonas Bakken en omstendelig, femårig prosess. «Hundrevis av fagfolk og dusinvis av ansatte i Utdanningsdirektoratet la ned et ukjent antall arbeidstimer i prosessen», skriver han – og dette er før forlag og skoler har startet arbeidet med å sette planene ut i live. Arbeidet Bakken beskriver, framstår unødvendig omfattende. Og blir planene egentlig bedre jo flere byråkrater som er borti dem? Åpenbart ikke. Men Bakken fremmer et forslag til løsning, som Nordtun absolutt bør se nærmere på.

Ifølge Jonas Bakken har Sverige en tradisjon for å legge ved ekstra kommentarmateriale til læreplanene. Her kan skoleverket utdype sentrale begreper, gi eksempler på egnede undervisningsmetoder og liste opp sentrale forfattere og tekster. Kari Nessa Nordtun viste med sin anbefaling om mobilfrie klasserom at hun evner å forsere tidkrevende prosesser. Bakkens løsning åpner for en totrinnsrakett mot en mer kunnskapsbasert fellesskole, som kan passe Nordtun godt. Først kan skolene utrustes med tydelig støttemateriale i de fagene som er mest sentrale for den nasjonale dannelsen. Så kan læreplanarbeidet gå sin langsomme gang ved siden av.

Leder

Faneflukt

I valgkampen før forrige stortingsvalg gikk Ap ut mot høyresidas ønsker om å kutte kraftig i skattenivået. Partiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag argumenterte blant annet for at kraftige skattekutt var uansvarlig i en situasjon der utgiftene til velferdsstaten kom til å øke, blant annet på grunn av flere eldre. Nå har pipa fått en annen lyd. Aps mål er nå å få i stand et skatteforlik med høyresida, og premisset er klart: Det vil bety lavere samlet skattenivå. Det man nå er uenige om, er hvilke skatter og hvor mye de skal kuttes. Moflag har uttalt til NRK at Ap særlig ønsker å kutte i inntektsskatten, og hun får lovord fra Høyre, mens Frp har gjort det klart at de også krever skattekutt for næringslivet. Også til venstre øker iveren for skattekutt.

Lærdom fra slagmarka

Helikoptrene som tar av fra taket på den amerikanske ambassaden i Saigon i april 1975. Afghanerne som klamrer seg til militærfly på rullebanen i Kabul i august 2021. Bildene av hvordan USA har avsluttet sine kriger har blitt stående som kraftfulle påminnelser om hvor impotent verdens mektigste militærmakt har vist seg når den har forsøkt å forme verden i sitt bilde, og hvor lite hold det var i alle løftene de ga på veien. Det vekker mindre oppmerksomhet når USA denne uka trekker ut sine siste tropper ut av Irak, men lærdommen burde være akkurat den samme. USA invaderte Irak i 2003 og fjernet diktatoren Saddam Hussein fra makta. Istedenfor den friheten de ble lovet, fikk irakerne en langvarig okkupasjon og brutal sekterisk borgerkrig. Barack Obama forsøkte å avslutte dette sorgens kapittel allerede i 2011, men de amerikanske soldatene vendte tilbake få år seinere for å bekjempe terrorgruppa IS, som vokste fram som en direkte konsekvens av det kaoset USA hadde etterlatt seg.

Nytale fra krigs­hau­ker

Det er vanskelig ikke å tenke på George Orwells dystopiske roman «1984» når man denne uka hørte USAs president Donald Trump tale til FNs generalforsamling. Orwells begrep nytale beskriver en autoritær omskriving av språket, fulgt av en stadig forandring av historiske fakta for å tilpasse dem de rådende herskeres behov. Trumps siste dille er å omdøpe kunstig intelligens til superintelligens. Han mener det er langt mer presist, ettersom kunstig intelligens ikke er kunstig, men amazing. Derfor har han beordret at alle amerikanske dokumenter framover skal bruke det nye begrepet. Den tåpelige ideen er typisk for Trump, som på sedvanlig vis blander flåsete ideer, selvskryt og trusler om sivilisasjonsutslettelse når han plaprer i vei fra talerstoler.