Leder

Et godt forslag

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har varslet store endringer i læreplanene i norsk skole. Vi er en nasjon og et felles folk, og det er det viktig at ungene lærer, sier Nordtun i et intervju med avisa Vårt Land. Hun ønsker at norske elever skal ha et sett felles referanser etter endt grunnutdanning. De bør kjenne nasjonalsangen, vite om vikingtid, andre verdenskrig og unionsoppløsning og kjenne til et utvalg sentrale litterære verker, dikt og sanger som er viktige å kjenne som del av det nasjonale fellesskapet. Dagens læreplaner kunne vært brukt i et hvilket som helst annet OECD-land, mener hun. Nordtuns utspill blir møtt med begeistring hos gruppa som utdanner lærere, som i en rekke innlegg har tatt til orde for å skrote kompetansemålbaserte læreplaner.

«Bakkens løsning åpner for en totrinnsrakett.»

I deler av Skole-Norge blir Nordtuns læreplanutspill møtt med langt mer skepsis. Fagfornyelsen er bare så vidt innført, og den tok årevis å lage. I et innlegg på Utdanningsnytt beskriver professor i norskdidaktikk Jonas Bakken en omstendelig, femårig prosess. «Hundrevis av fagfolk og dusinvis av ansatte i Utdanningsdirektoratet la ned et ukjent antall arbeidstimer i prosessen», skriver han – og dette er før forlag og skoler har startet arbeidet med å sette planene ut i live. Arbeidet Bakken beskriver, framstår unødvendig omfattende. Og blir planene egentlig bedre jo flere byråkrater som er borti dem? Åpenbart ikke. Men Bakken fremmer et forslag til løsning, som Nordtun absolutt bør se nærmere på.

Ifølge Jonas Bakken har Sverige en tradisjon for å legge ved ekstra kommentarmateriale til læreplanene. Her kan skoleverket utdype sentrale begreper, gi eksempler på egnede undervisningsmetoder og liste opp sentrale forfattere og tekster. Kari Nessa Nordtun viste med sin anbefaling om mobilfrie klasserom at hun evner å forsere tidkrevende prosesser. Bakkens løsning åpner for en totrinnsrakett mot en mer kunnskapsbasert fellesskole, som kan passe Nordtun godt. Først kan skolene utrustes med tydelig støttemateriale i de fagene som er mest sentrale for den nasjonale dannelsen. Så kan læreplanarbeidet gå sin langsomme gang ved siden av.

Leder

Pisa-sjokk

Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.

Historisk gjenklang

Alternative für Deutschland (AFD) fikk støtte av nesten 44 prosent av velgerne i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt søndag. At valget er et aldri så lite politisk jordskjelv i Tyskland, er ingen underdrivelse. Landets kristenkonservative forbundskansler, den stadig mindre populære Friedrich Merz, kaller det en «tektonisk omveltning». Det kan bli representanter fra Merz’ eget parti som sikrer AFD det parlamentariske grunnlaget for å danne delstatsregjering, men også venstreorienterte Sarah Wagenknecht har åpnet for å slippe AFD fram til makt i delstaten – med flere profilerte utmeldinger som direkte konsekvens. Uansett ser det ut som AFD, under ledelse av den unge og karismatiske Ulrich Siegmund, vil ta makten i den østtyske delstaten. AFDs lokale program er omfattende og offensivt. Det plasserer partiet i tydelig opposisjon til resten av den tyske partifloraen, som bare omtales som «gammelpartiene».

Politisk spill

Det ene dataspillet er en variant av «Snake»: En liten dresskledd fyr, som skal forestille «grense-tsar» Tom Homan, jakter på ulovlige immigranter langs Rio Grande. Stakkarene som blir fanget, får på seg håndjern og oransje overaller og må paradere i en lang rekke bak ham. Når «slangen» til slutt krasjer med seg selv eller med en vegg, kommer poengsummen opp: «28 deported!» I et annet spill, basert på klassikeren «Tetris», dreier det seg om å «beskytte grensa mot den kommende horden». I dette tilfellet består «horden» av zombier og romvesener, men selv ikke barn kan gå glipp av poenget: «Fremmede» som vil inn i USA, fortjener ikke bedre enn å få en murblokk i hodet. Arkadespillene, som nå ligger ute på nettsida til Det hvite hus, er et forsøk på å «fortelle historien om presidentens mange bragder på en måte som treffer hver enkelt amerikaner», ifølge Trump-administrasjonen. Det er slett ikke første gang presidenten sprer propaganda via dataspill: Et par dager etter at USA og Israel angrep Iran, la Trumps folk ut en video på X der autentiske bilder fra krigen ble blandet med elementer fra skytespillet «Call of Duty». I fjor høst postet Det hvite hus en video av et raid mot papirløse innvandrere, akkompagnert av kjenningsmelodien og slagordet til «Pokémon» – «Gotta catch ‘em all».