Leder

Et godt forslag

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har varslet store endringer i læreplanene i norsk skole. Vi er en nasjon og et felles folk, og det er det viktig at ungene lærer, sier Nordtun i et intervju med avisa Vårt Land. Hun ønsker at norske elever skal ha et sett felles referanser etter endt grunnutdanning. De bør kjenne nasjonalsangen, vite om vikingtid, andre verdenskrig og unionsoppløsning og kjenne til et utvalg sentrale litterære verker, dikt og sanger som er viktige å kjenne som del av det nasjonale fellesskapet. Dagens læreplaner kunne vært brukt i et hvilket som helst annet OECD-land, mener hun. Nordtuns utspill blir møtt med begeistring hos gruppa som utdanner lærere, som i en rekke innlegg har tatt til orde for å skrote kompetansemålbaserte læreplaner.

«Bakkens løsning åpner for en totrinnsrakett.»

I deler av Skole-Norge blir Nordtuns læreplanutspill møtt med langt mer skepsis. Fagfornyelsen er bare så vidt innført, og den tok årevis å lage. I et innlegg på Utdanningsnytt beskriver professor i norskdidaktikk Jonas Bakken en omstendelig, femårig prosess. «Hundrevis av fagfolk og dusinvis av ansatte i Utdanningsdirektoratet la ned et ukjent antall arbeidstimer i prosessen», skriver han – og dette er før forlag og skoler har startet arbeidet med å sette planene ut i live. Arbeidet Bakken beskriver, framstår unødvendig omfattende. Og blir planene egentlig bedre jo flere byråkrater som er borti dem? Åpenbart ikke. Men Bakken fremmer et forslag til løsning, som Nordtun absolutt bør se nærmere på.

Ifølge Jonas Bakken har Sverige en tradisjon for å legge ved ekstra kommentarmateriale til læreplanene. Her kan skoleverket utdype sentrale begreper, gi eksempler på egnede undervisningsmetoder og liste opp sentrale forfattere og tekster. Kari Nessa Nordtun viste med sin anbefaling om mobilfrie klasserom at hun evner å forsere tidkrevende prosesser. Bakkens løsning åpner for en totrinnsrakett mot en mer kunnskapsbasert fellesskole, som kan passe Nordtun godt. Først kan skolene utrustes med tydelig støttemateriale i de fagene som er mest sentrale for den nasjonale dannelsen. Så kan læreplanarbeidet gå sin langsomme gang ved siden av.

Leder

Cimabue

Så drev de naglene igjennom kjøttet som skalv og sitret, knyttet seg. Og klang av jern mot kobber reiste seg og sang. De slo. Men tonen sank, til den forødte seg taust i treet. De la sten til støtte ved foten. Og en siste moden gang bar treet frukt – det bar! Og frukten hang – uendelig forløst hang den og møtte seg selv befridd og fullbrakt og velsignet i frøet, fruktens frukt og hjerte. Se! En meter over dem hang den og lignet et menneske som, spikret til et tre, har senket hodet og som oppgir ånden. Mens naglen lyser som en sol i hånden. Fra diktsamlingen «Dikt» (1951).

Nasjonal sky

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) anslo i 2023 at mer enn 80 prosent av beskyttelsesverdige data og systemer vil ligge i skybaserte løsninger innen ti år. Disse skytjenestene er eid og kontrollert av et fåtall amerikanske leverandører, som Google, Amazon og Microsoft. De er igjen underlagt amerikanske myndigheter og vil i en krise- og krigssituasjon – og lenge før det – kunne utnyttes til å gi en fremmed makt innsikt og påvirkningsmuligheter på norske data og applikasjoner og stoppe tjenester eller påvirke tilgjengeligheten av dem. NSM har konkludert med at manglende kontroll over viktige data kan svekke statens evne til å levere sentrale offentlige tjenester. Data som lagres, kan være alt fra personopplysninger, helsedata, finansielle data, styringssystemer for operasjonssentraler, eiendomsregister, valgsystemer og informasjon om infrastruktur- og transportsystemer. Manglende kontroll over datasystemene kan svekke Norges suverenitet og territorielle integritet. Innvendingene mot å bygge opp en nasjonal skytjeneste har vært kostnadene og teknologisk kompetanse, men først og fremst at risikoen er liten fordi skytjenestene kontrolleres av land vi har sikkerhetssamarbeid med, les USA – et argument Trumps inntreden i Det hvite hus har satt i sitt rette perspektiv.

En krig Trump ikke kan vinne

Før helga publiserte en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet en video på X. Den viser en tale Mao Zedong holdt til det kinesiske folket under Korea-krigen, der USA og Kina sto på hver sin side. Den kinesiske lederen sier i talen at han ikke vet hvor lenge krigen vil vare, fordi det er opp til det amerikanske lederskapet, men at Kina uansett «ikke kommer til å gi vike». Det er et klart og tydelig budskap fra lederskapet i Beijing om deres posisjon i den eskalerende handelskrigen med USA. Kina var resolutte i sitt svar da Donald Trump innførte nye tollbarrierer mot landet 2. april. Siden har de to stormaktene fortsatt å trappe opp de gjensidige tollsatsene til nivåer langt over 100 prosent – noe som i praksis stanser all handel mellom landene.