Leder

Et godt forslag

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har varslet store endringer i læreplanene i norsk skole. Vi er en nasjon og et felles folk, og det er det viktig at ungene lærer, sier Nordtun i et intervju med avisa Vårt Land. Hun ønsker at norske elever skal ha et sett felles referanser etter endt grunnutdanning. De bør kjenne nasjonalsangen, vite om vikingtid, andre verdenskrig og unionsoppløsning og kjenne til et utvalg sentrale litterære verker, dikt og sanger som er viktige å kjenne som del av det nasjonale fellesskapet. Dagens læreplaner kunne vært brukt i et hvilket som helst annet OECD-land, mener hun. Nordtuns utspill blir møtt med begeistring hos gruppa som utdanner lærere, som i en rekke innlegg har tatt til orde for å skrote kompetansemålbaserte læreplaner.

«Bakkens løsning åpner for en totrinnsrakett.»

I deler av Skole-Norge blir Nordtuns læreplanutspill møtt med langt mer skepsis. Fagfornyelsen er bare så vidt innført, og den tok årevis å lage. I et innlegg på Utdanningsnytt beskriver professor i norskdidaktikk Jonas Bakken en omstendelig, femårig prosess. «Hundrevis av fagfolk og dusinvis av ansatte i Utdanningsdirektoratet la ned et ukjent antall arbeidstimer i prosessen», skriver han – og dette er før forlag og skoler har startet arbeidet med å sette planene ut i live. Arbeidet Bakken beskriver, framstår unødvendig omfattende. Og blir planene egentlig bedre jo flere byråkrater som er borti dem? Åpenbart ikke. Men Bakken fremmer et forslag til løsning, som Nordtun absolutt bør se nærmere på.

Ifølge Jonas Bakken har Sverige en tradisjon for å legge ved ekstra kommentarmateriale til læreplanene. Her kan skoleverket utdype sentrale begreper, gi eksempler på egnede undervisningsmetoder og liste opp sentrale forfattere og tekster. Kari Nessa Nordtun viste med sin anbefaling om mobilfrie klasserom at hun evner å forsere tidkrevende prosesser. Bakkens løsning åpner for en totrinnsrakett mot en mer kunnskapsbasert fellesskole, som kan passe Nordtun godt. Først kan skolene utrustes med tydelig støttemateriale i de fagene som er mest sentrale for den nasjonale dannelsen. Så kan læreplanarbeidet gå sin langsomme gang ved siden av.

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.