Leder

Ytre høyres fiendebilde

Under tittelen «Ikke et ord i norske medier om Doge-planen» skriver Dagsavisens nye kommentator Cornelia Kristiansen om en artikkel den amerikanske avisa The Washington Post publiserte noen dager i forveien. Artikkelen omtaler strategien til USAs nye effektiviseringsdepartement, som tek-milliardær Elon Musks unge disipler nå følger mens de inntar den ene statsinstitusjonen etter den andre. Artikkelen gir en interessant bakgrunn for hendelsene som dag for dag utspiller seg i USAs føderale institusjoner. Hvorfor nøyer ikke Kristiansen seg med det? Hvorfor legger hun på en underliggende anklage mot norske medier, om at de enten ikke følger med eller endatil bevisst unnlater å rapportere innholdet i artikkelen?

«Ytre høyres omtale av mediene siver inn i hele samfunnet.»

På sosiale medier sitter slike anklager svært løst, og de kommer ikke lenger bare fra ytre høyre-profiler som anklager the mainstream media for å underslå presserende temaer. Da forfatter og mangeårig skribent hos oss Jonas Bals i et leserinnlegg i Aftenposten anklaget avisa for å bruke forskjønnende ord om ytterliggående høyreaktører, var overskriften «Medienes beskrivelser av høyrekreftene er basert på en løgn». Ikke reint få personer på norsk venstreside delte også opprørte meldinger på Facebook etter skoleskytingen i Örebro i Sverige, hvor budskapet var at medier og politi ikke forteller folk sannheten – at gjerningsmannen hadde rasistiske motiver. De følelsesladde innleggene hopper over et sentralt spørsmål: Hvorfor skulle medier og politi holde tilbake slik informasjon?

Ytre høyres måte å omtale mediene på er i ferd med å sive inn i hele samfunnet. Konsekvensen er undergraving av noen av de få offentlige arenaene som ikke er eid og styrt av Maga-bevegelsens allierte tek-milliardærer. Norske medier har selvsagt både slagsider og mangler, men håpet er at bredden av publikasjoner til sammen kan tilføre offentligheten ulike perspektiver og vesentlig informasjon. En levende debatt om vinkling og valg av temaer, begreper og kilder hører med i et sunt ordskifte. Den intensiverte hakkingen på medier per se er det vanskelig å se at andre enn ytre høyre tjener på.

Leder

Bazooka i bakhånd

I EU-kretser har det vært snakket om å avfyre en handelspolitisk «bazooka» som svar på Donald Trumps tolltrusler. Utskytningen ble stilt i bero da presidenten utsatte tollen i 90 dager. En del av EUs «rakettforsvar» er å sette sterkere begrensninger på de amerikanske tek-oligarkenes uhemmede og delvis lovløse virksomhet. Når Trump snakker om et handelsunderskudd til andre land, er ikke denne virksomheten inkludert. For varer har USA et handelsunderskudd, men for tjenester er det motsatt. Dagens Næringsliv siterer Polens utenriksminister Radoslaw Sikorsky, som har framholdt at hver gang noen bruker Uber, går en del av gebyret til USA. Hver gang vi ser en Netflix­-film, går det penger til USA.

Amerika

Walt Whitman gråter i sin grav, Amerika. Du har gjort hans veldige grønne ­visjon til et inntørket kongrospinn rundt hodet på Frihetsgudinnen. Hippies med møllspist skjegg og mugg mellom tærne pakker sine vanmektige hyl inn i rytmer fra «Leaves of grass», dette duvende tonefall av hav.

Cimabue

Så drev de naglene igjennom kjøttet som skalv og sitret, knyttet seg. Og klang av jern mot kobber reiste seg og sang. De slo. Men tonen sank, til den forødte seg taust i treet. De la sten til støtte ved foten. Og en siste moden gang bar treet frukt – det bar! Og frukten hang – uendelig forløst hang den og møtte seg selv befridd og fullbrakt og velsignet i frøet, fruktens frukt og hjerte. Se! En meter over dem hang den og lignet et menneske som, spikret til et tre, har senket hodet og som oppgir ånden. Mens naglen lyser som en sol i hånden. Fra diktsamlingen «Dikt» (1951).