Leder

Ytre høyres fiendebilde

Under tittelen «Ikke et ord i norske medier om Doge-planen» skriver Dagsavisens nye kommentator Cornelia Kristiansen om en artikkel den amerikanske avisa The Washington Post publiserte noen dager i forveien. Artikkelen omtaler strategien til USAs nye effektiviseringsdepartement, som tek-milliardær Elon Musks unge disipler nå følger mens de inntar den ene statsinstitusjonen etter den andre. Artikkelen gir en interessant bakgrunn for hendelsene som dag for dag utspiller seg i USAs føderale institusjoner. Hvorfor nøyer ikke Kristiansen seg med det? Hvorfor legger hun på en underliggende anklage mot norske medier, om at de enten ikke følger med eller endatil bevisst unnlater å rapportere innholdet i artikkelen?

«Ytre høyres omtale av mediene siver inn i hele samfunnet.»

På sosiale medier sitter slike anklager svært løst, og de kommer ikke lenger bare fra ytre høyre-profiler som anklager the mainstream media for å underslå presserende temaer. Da forfatter og mangeårig skribent hos oss Jonas Bals i et leserinnlegg i Aftenposten anklaget avisa for å bruke forskjønnende ord om ytterliggående høyreaktører, var overskriften «Medienes beskrivelser av høyrekreftene er basert på en løgn». Ikke reint få personer på norsk venstreside delte også opprørte meldinger på Facebook etter skoleskytingen i Örebro i Sverige, hvor budskapet var at medier og politi ikke forteller folk sannheten – at gjerningsmannen hadde rasistiske motiver. De følelsesladde innleggene hopper over et sentralt spørsmål: Hvorfor skulle medier og politi holde tilbake slik informasjon?

Ytre høyres måte å omtale mediene på er i ferd med å sive inn i hele samfunnet. Konsekvensen er undergraving av noen av de få offentlige arenaene som ikke er eid og styrt av Maga-bevegelsens allierte tek-milliardærer. Norske medier har selvsagt både slagsider og mangler, men håpet er at bredden av publikasjoner til sammen kan tilføre offentligheten ulike perspektiver og vesentlig informasjon. En levende debatt om vinkling og valg av temaer, begreper og kilder hører med i et sunt ordskifte. Den intensiverte hakkingen på medier per se er det vanskelig å se at andre enn ytre høyre tjener på.

Leder

Politisk håndverk

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tar for tida høflighetsrunden til de andre partilederne på rødgrønn side. I helga var det hilsningstale til MDGs landsmøte, og før 1. mai er det duket for fortrolig samtale med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen. Det er tredje gang Støre tar slike samtaler med hver og en av partilederne – første gang var etter valget i fjor høst, så rett før påske i år og nå i kjølvannet av at Senterpartiet gikk sammen med de borgerlige for å redusere drivstoffavgifta etter angrepet på Iran og stengningen av Hormuzstredet. Slike samtaler tas åpenbart ut fra en tanke om at det er viktig med et godt personlig forhold mellom partilederne. Personkjemi er viktig, men det egentlige problemet er den store avstanden mellom dem, spesielt i avgiftspolitikken. Det er en knute som ikke kan løses opp i verken med personkjemi eller utskjelling.

Faktisk helt feil

Det er flust med forskningsresultater som knapt får én eneste linje omtale i den breiere offentligheten. Den skjebnen led ikke en studie som slo fast at det ga positivt læringsutbytte å bruke ChatGPT i undervisning. Studien ble i mai i fjor publisert i tidsskriftet Humanities and Social Sciences Communications, og ifølge Khrono har artikkelen blitt lest nesten en halv million ganger og sitert i annen forskning mer enn 250 ganger. I Norge er den også omtalt i Aftenposten, på NRK og i Khrono selv. Ifølge Aftenposten-artikkelen anbefaler forskere «at verktøyene aktivt integreres i ulike undervisningsgrupper». Hos NRK skriver en professor ved NMBU i Ås at «kunstig intelligens er altså ikke bare juks, men et læremiddel som virker».

På tilliten løs

Forsvarsmateriell er ansvarlig for å kjøpe inn utstyr og tjenester og inngår avtaler om dette på vegne av Forsvaret. Torsdag forrige uke ble det kjent at tre personer med lederstillinger i den statlige etaten er sikta av Økokrim for grov økonomisk utroskap. Det skjer i kjølvannet av at Forsvarsmateriell i en intern kontroll fant brudd på habilitetsbestemmelser og regelverket for anskaffelser. Siktelsene er knyttet til ulovlig økning av timepriser på konsulenttjenester. Samtlige av de tre nekter for at det har skjedd noe straffbart. Avisa Dagens Næringsliv har gjennom flere artikler skrevet om hvordan kjøp av konsulenttjenester ble finansiert over utstyrsbudsjettet og rammeavtaler overskredet i Forsvaret. I 2022 fant Forsvarsmateriell et overforbruk på nesten fire hundre millioner kroner på fire IKT-avtaler.