Leder

Europeisk elektrosjokk

Mari Skurdal

Den franske presidenten Emmanuel Macron kaller Donald Trumps tilbakekomst som president for et elektrosjokk. Det er ingen dårlig diagnose. Europeiske statsledere har vent seg til å tenke at det transatlantiske samarbeidet vil forbli godt nærmest uansett hva, men er nå rystet i sine grunnvoller. Hva er Nato-alliansen verdt, om USA truer med å ta Grønland? Er samarbeid i det hele tatt riktig ord, når Trump forhandler om Ukrainas framtid med okkupanten Russland uten at ukrainere eller europeere blir konsultert? Grunnlaget for etterkrigstidas transatlantiske allianse har vært USAs militære og økonomiske dominans. Amerikanerne har bestemt det meste. Øvrige Nato-land har likevel følt de har noe å si. Nå river Trump bort duken som har dekket over maktforholdene. I Nato er USA herren og de øvrige allierte vasaller.

«Sikkerhets­garantien fra USA har aldri vært gratis.»

Et elektrosjokk trenger ikke ta livet av deg. Det kan hjelpe deg å få tilbake normal hjerterytme. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hva Trump-administrasjonen vil foreta seg, men noe står klart: Natos sikkerhetsgarantier gjelder ikke lenger. Dessuten støtter Trumps folk konsekvent likesinnede politiske grupperinger i Europa. Det betyr at europeiske land må ta ansvar for egen sikkerhet. Og det betyr at USA kan blande seg inn i europeisk politikk på nye måter framover. Under sikkerhetskonferansen i München holdt USAs visepresident J.D. Vance en konfronterende tale hvor han sa Europas indre fiender bekymret ham mer enn Russland og Kina. Et av problemene han trakk fram var Tysklands såkalte brannmur mot ytre høyre, som holder Alternativ für Deutschland utenfor politisk makt. Hvor lur strategien er, kan man strides om, men det er likevel oppsiktsvekkende at USA blander seg så direkte inn i en allierts anliggende.

For Norges del er det bare å konstatere at interessepolitikken er tilbake på den internasjonale arenaen. Nye allianser må smis, og for Norges del nordisk samarbeid det mest naturlige. Sikkerhetsgarantien fra USA har uansett aldri vært gratis, men trukket Norge inn i kriger vi aldri burde deltatt i. Dem er det ingen grunn til å savne.

Leder

Et annet USA

Den kinoaktuelle filmen «A Complete Unknown», om Bob Dylans formative år som låtskriver og artist, er en påminnelse om at verken trusselen om atomkrig, internering av utlendinger eller forfølgelse av opposisjonelle er nye problemstillinger i USA. Filmens andre hovedperson er aktivisten, låtskriveren og folkesangeren Pete Seeger, som hjalp den unge Dylan opp og fram. Seeger kom i FBIs søkelys da han i et brev i 1942 protesterte mot et forslag om å utvise alle japansk-amerikanere ved krigens slutt. Hans mappe hos det føderale byrået skulle til slutt ende på over 1800 sider. Under den republikanske senatoren Joseph McCharthys kommunistjakt på 1950-tallet åpnet Kongressen en egen granskingskommisjon for å røyke ut folk med angivelig antiamerikanske meninger. En av dem som ble innkalt for å forklare seg, var Pete Seeger.

Mari Skurdal

Kinderegg for Teater-Norge

Det trenger ikke koste ti milliarder kroner og ta 18 år å rehabilitere Nationaltheatret. I går presenterte en arbeidsgruppe med tidligere teatersjef Ellen Horn i spissen et forslag til rehabilitering og utbygging av teaterbygget på Johanne Dybwads plass i Oslo. Hele forslaget skal la seg realisere på seks år og til betydelig lavere pris. Gruppa har bestått av flere prominente navn fra kultur- og byutviklingssektoren, som tidligere Fritt ord-direktør Erik Rudeng, arkitektene Eirik Collett og Peter Butenschøn, samt sivilingeniør Eilif Holte, en nestor innen kvalitetssikring av store offentlige utbygginger. Sammen med arkitektene Alexander Tunby Rosseland og Lars Haukeland i arkitektkontoret LPO har de utformet et forslag som umiddelbart framstår som et kinderegg: Det løser teaterets mest presserende behov, bygger videre på byggets arkitektoniske og historiske idé og tilfører nye kvaliteter til byrommet rundt teateret. Utgangspunktet er arkitekt Henrik Bulls opprinnelige vinnerforslag fra slutten på 1800-tallet. Av eldre tegninger framgår det at planen opprinnelig var å bygge enda en fløy mot vest, slik at bygget får symmetri.

Mari Skurdal

Nødvendig

Regjeringen har sendt ut forslag til endring av partiloven på høring. Hensikten er å sikre større åpenhet om økonomiske bidrag til norske partier. Målet er å få loven raskt gjennom, slik at endringene vil gjelde fra inneværende år. Allerede i dag sier partiloven at formålet med loven er «å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet». Pengegaven foreningen Aksjon for borgerlig valgseier nylig ga til Fremskrittspartiet, viser at det likevel er smutthull i dagens regelverk. Foreningen opplyser ikke hvem pengene kommer fra, og nettopp derfor takket de andre borgerlige partiene nei til støtta.

Mari Skurdal