Leder

Over hodet på ukrainerne

Et halvt år før andre verdenskrig var over, møttes Sovjetunionens leder Josef Stalin og Storbritannias statsminister Winston Churchill i Moskva og delte Europa mellom seg. På et stykke papir, angivelig en serviett, noterte Churchill ned at Sovjet skulle få 90 prosent innflytelse i Romania, mens vestlige land fikk tilsvarende i Hellas. Ungarn, Jugoslavia og Bulgaria delte stormaktene noe jevnere mellom seg. Målet var å etablere en sikkerhetsorden i Europa når krigen var over. Churchill kalte avtalen «naughty», fordi den ble inngått over hodene på berørte land. Den såkalte prosentavtalen sementerte sovjetisk innflytelse i Øst-Europa. Når den årlige sikkerhetskonferansen i München starter i dag, ryster en liknende stormaktsavtale europeiske statsledere. USAs og Russlands presidenter har snakket sammen på telefon og blitt enige om å møtes for å lage en fredsavtale i Ukraina så raskt som mulig.

«Trumps fredsavtale kan bli det Ukraina og Europa har fryktet.»

Verken ukrainske myndigheter, EU eller europeiske statsledere er tiltenkt noen rolle i forhandlingene. Og allerede før Donald Trump og Vladimir Putin setter seg ned sammen i Saudi-Arabia, er spørsmålet om et ukrainsk Nato-medlemskap ryddet av veien. USA mener Ukraina bare må si farvel til områder Russland tilranet seg tidlig i krigen, herunder Krim. I tillegg sier forsvarsminister Pete Hegseth at USA ikke vil håndheve av avtalen; det må Europa stå for selv. I Russland feires planen som en seier. Landet har hevdet at målet med krigen er å hindre et ukrainsk Nato-medlemskap, og nå får russerne gjennomslag før samtalene i det hele tatt er i gang. På spørsmål om ikke Ukraina bør ha en rolle, svarte Trump at det var «et interessant spørsmål» og indikerte at president Volodymyr Zelenskyj uansett snart kan være ute av politikken.

Donald Trumps fredsavtale kan bli akkurat det Ukraina og Europa har fryktet: en inngått over hodene på ukrainere og som igjen sementerer en russisk interessesfære i Europa. «Vi kan ikke akseptere det, som et uavhengig land, avtaler inngått uten oss», sa Zelenskyj i går. Det har han helt rett i. Spørsmålet er om USA bryr seg om hva han sier.

Leder

Dyr plastring

Tilhengerne av ytterligere EU-integrering forteller gjerne om alle de gode forslagene som kommer fra Brussel. Det kan kanskje være, men like vanlig er det at staten må punge ut med milliarder for å kompensere for konsekvensene av dårlig EU-politikk. Reglene EU pålegger oss, og som de EU-vennlige partiene velger å innføre, er ofte i strid med norske interesser, men ender likevel opp med å bli norsk lov. Når konsekvensene går opp for folk, kommer protestene – noen ganger når de orkans styrke, som i strømpolitikken. For i det hele tatt å overleve i møte med velgerne ender norske politikere opp med å innføre enormt kostbare ordninger for å plastre såret EU-politikken har påført oss. Det mest kjente eksempelet er Norgesprisen på strøm. EUs strømmarked er dysfunksjonelt for norsk industri og forbrukere.

Rente­fal­litt

Den europeiske sentralbanken (ECB) satte ned renta for sjuende gang på rad denne uka. Styringsrenta i eurosonen er nå på 2 prosent, mens den i Norge er på 4,5 prosent, selv om inflasjonen ikke er så forskjellig. Prisveksten i eurosonen er på årsbasis 2,7 prosent, mens den norske konsumprisindeksen steg 2,5 prosent fra april 2024 til april 2025. ECB har i likhet med Norges Bank et inflasjonsmål på 2 prosent. Norges Bank skal i tillegg bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache kan avvike fra inflasjonsmålet på 2 prosent hvis hensynet til de andre målene tilsier det. Kontrasten mellom Den europeiske sentralbankens rentepolitikk og Norges Banks er stor.

Folkefest over styr

Ski-VM i Trondheim ble en folkefest, men nå har bakrusen lagt seg tungt over trønderhovedstaden. Det som man i desember trodde skulle bli et overskudd på 22 millioner kroner, ligger an til å bli et underskudd på over 30 millioner kroner, og det kan bli verre. Det er langt fra småpenger i et budsjett med samla inntekter på 286 millioner og vitner om en økonomistyring som nærmest må ha vært fraværende i organisasjonen der Skiforbundet eier 60 prosent, Sør-Trøndelag skikrets 30 prosent og Trondheim kommune 10 prosent. Skifesten kom skeivt ut fra hoppkanten allerede i 2021, da tidligere Vipps- og Telenor-topp Berit Svendsen fikk sjefsjobben. Hun hadde null erfaring fra idrett og store arrangementer, men styret lot seg blende av erfaringen som næringslivsleder og kompetanse innen bærekraft og teknologi. Det tilsidesatte lokale kandidater som hadde jobbet med Ski-VM siden starten. Svendsen bodde ikke engang i Trondheim, men fikk etter hvert en pendlerleilighet betalt av Ski-VM.