Leder

Oligarkstyre

Mari Skurdal

Dagen før Donald Trump gjeninnsettes som president, går også en juridisk frist ut for det kinesiskeide selskapet Tiktoks virksomhet i USA. Tiktok har på få år blitt et dominerende sosialt medium, og appen er nedlastet mer enn 2,5 milliarder ganger globalt. Som del av oppdemmingen mot Kina og kinesisk påvirkning har flere land diskutert å forby appen, fordi de frykter at kinesiske myndigheter har tilgang til dataene. I Romania forkastet høyesterett resultatene av første omgang av presidentvalget, der kandidaten som fikk flest stemmer, hadde drevet omtrent hele valgkampen på Tiktok. EU-kommisjonen etterforsker nå Tiktoks rolle i valget. I USA har Joe Biden signert en lov som pålegger Tiktok å enten legge ned eller finne en amerikansk kjøper. Den som peker seg ut, er ingen ringere enn Trump-støttespiller og X-eier Elon Musk. Tiktok har et søksmål gående mot USA for brudd på grunnloven, men om det blir avvist, skal Musk stå klar.

«Tesla-­eieren har gode kontakter i Kina.»

Saken illustrerer med all tydelighet hvor absurd verdenssituasjonen er. For å hindre mulig utenlandsk påvirkning fra én aktør, kan det bli aktuelt å tvangsselge den amerikanske delen av Tiktok til en som helt åpent blander seg inn i andre lands anliggende fra en ytterliggående høyreposisjon. Samtidig kan det hende Kina ser seg tjent med et salg til nettopp Musk. Dagens Næringsliv viser i en artikkel til Bloomberg, hvor kinesiske kilder hevder Kina ser på Musk som sin mann. Tesla-eieren har gode kontakter i Kina, hvor han har bygd opp en stor bilfabrikk. Han har interesse av både å hindre en isfront mellom USA og Kina og å ta over Tiktok-data han kan trene sin egen KI på.

Musks forhold til Kina spiller rett i hendene på interessekampen mellom tekideologene og Maga-leiren. Tidligere Trump-rådgiver Steve Bannon har i flere intervjuer anklaget Musk for å være et verktøy for Kina – og først og fremst for seg selv. Spenningene i Trump-leiren vil vi antakelig se mer til i tida framover. Det vi dessverre ikke vil se mye til, er politiske framstøt for å redusere tek-oligarkenes økonomiske makt. I stedet er det en reell mulighet for at Musk kan stikke av med Tiktok også og slik konsolidere sin makt over ytringsplattformene i verden.

Leder

En test for de rødgrønne

I morgen legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Forslaget er en justering av statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG ble enige om i høst, etter lange og rotete forhandlinger. De kommende ukene skal de samme partiene i forhandlinger om revidert budsjett, og det store spørsmålet i mediene er om kaoset fra i fjor gjentar seg. Vil konflikten mellom Senterpartiet og MDG igjen føre landet til randen av regjeringskrise? På borgerlig side er det håpet. Før påske klarte de å få Senterpartiet til å bryte budsjettavtalen og stemme for 6,7 milliarder kroner i avgiftskutt på drivstoff. MDGs Arild Hermstad mener denne utroskapen må få konsekvenser.

Lars Vegstein

Selv­ska­ding

Denne uka satte Norges Bank opp renta til 4,25 prosent. Vi beholder dermed topplasseringen på den internasjonale lista over høyrenteland. Sentralbanksjefen har sett seg lei av en inflasjon i Norge på 3,6 prosent ettersom bankens mål er 2 prosent. Resultatet av rente­hevingene har til nå ikke vært lavere priser, men betydelige høyere kostnader for gjeldstyngede nordmenn og krise i byggebransjen, som har mistet oppdrag for 67 milliarder kroner de siste tre årene. 2026 spås å bli et nytt bunnpunkt. Knut Røed ved Frischsenteret skriver i Dagens Næringsliv at en pengepolitikk som påfører økonomien skade, vil tape troverdighet. Det er samtidig vanskelig å forstå hvorfor 2 prosent inflasjon er det nøyaktige nivået vi bør ligge på – hvis prisen er svekket vekstkraft i norsk økonomi.

Bjørgulv Braanen

En gave til oss alle?

I sin faste mandagsspalte i Aftenposten skrev Civita-leder Kristin Clemet denne uka om debatten om formues­skatten, som hun mener er en nesten perfekt illustrasjon på de ulike perspektivene høyre- og venstresida har på økonomien og samfunnet. Det har hun for så vidt rett i. Det er likevel verdt å pirke litt i eksemplene hun trekker fram. Hovedgrepet i teksten er å sammenlikne økonomene Thomas Piketty og svenske Daniel Waldenström. Piketty har vist hvordan formuesulikheten i Vesten har eksplodert etter 1980-tallet. Waldenström har skrevet boka «Richer and More Equal», som handler om at konsentrert rikdom på toppen er et gode, fordi velstanden sprer seg nedover i samfunnet og kommer alle til gode.

Mari Skurdal