Leder

Oligarkstyre

Mari Skurdal

Dagen før Donald Trump gjeninnsettes som president, går også en juridisk frist ut for det kinesiskeide selskapet Tiktoks virksomhet i USA. Tiktok har på få år blitt et dominerende sosialt medium, og appen er nedlastet mer enn 2,5 milliarder ganger globalt. Som del av oppdemmingen mot Kina og kinesisk påvirkning har flere land diskutert å forby appen, fordi de frykter at kinesiske myndigheter har tilgang til dataene. I Romania forkastet høyesterett resultatene av første omgang av presidentvalget, der kandidaten som fikk flest stemmer, hadde drevet omtrent hele valgkampen på Tiktok. EU-kommisjonen etterforsker nå Tiktoks rolle i valget. I USA har Joe Biden signert en lov som pålegger Tiktok å enten legge ned eller finne en amerikansk kjøper. Den som peker seg ut, er ingen ringere enn Trump-støttespiller og X-eier Elon Musk. Tiktok har et søksmål gående mot USA for brudd på grunnloven, men om det blir avvist, skal Musk stå klar.

«Tesla-­eieren har gode kontakter i Kina.»

Saken illustrerer med all tydelighet hvor absurd verdenssituasjonen er. For å hindre mulig utenlandsk påvirkning fra én aktør, kan det bli aktuelt å tvangsselge den amerikanske delen av Tiktok til en som helt åpent blander seg inn i andre lands anliggende fra en ytterliggående høyreposisjon. Samtidig kan det hende Kina ser seg tjent med et salg til nettopp Musk. Dagens Næringsliv viser i en artikkel til Bloomberg, hvor kinesiske kilder hevder Kina ser på Musk som sin mann. Tesla-eieren har gode kontakter i Kina, hvor han har bygd opp en stor bilfabrikk. Han har interesse av både å hindre en isfront mellom USA og Kina og å ta over Tiktok-data han kan trene sin egen KI på.

Musks forhold til Kina spiller rett i hendene på interessekampen mellom tekideologene og Maga-leiren. Tidligere Trump-rådgiver Steve Bannon har i flere intervjuer anklaget Musk for å være et verktøy for Kina – og først og fremst for seg selv. Spenningene i Trump-leiren vil vi antakelig se mer til i tida framover. Det vi dessverre ikke vil se mye til, er politiske framstøt for å redusere tek-oligarkenes økonomiske makt. I stedet er det en reell mulighet for at Musk kan stikke av med Tiktok også og slik konsolidere sin makt over ytringsplattformene i verden.

Leder

Sikkerhet i en ny tid

VGs politiske kommentator Hans Petter Sjøli ønsker seg en rask EU-debatt, som må ende med en like hastig norsk søknad om medlemskap. Begrunnelsen er utviklingen i Trumps USA, spesielt trusselen mot Grønland. Hvis USA annekterer øya, er den transatlantiske alliansen ferdig, og da gjenstår EU som den eneste trygge sikkerhetspolitiske havna for Norge. Forrige gang Sjøli var ute og krevde sjokkinnmelding i EU, var etter det russiske angrepet på Ukraina. Nå er det igjen en dramatisk hendelse, men nå nærmest med motsatt fortegn, som skal begrunne søknaden. Det langsiktige målet for Norge er en forsvars- og sikkerhetspolitikk som er bærekraftig ut fra ulike trusselscenarioer. Avhengigheten av USA har svekket forsvarsevnen, slik det har skjedd i mange andre land.

Bjørgulv Braanen

Kontraster i New York

Knappe to dager før amerikanske styrker rykket inn i Venezuela og kidnappet landets statsoverhode, ble den demokratiske sosialisten Zohran Mamdani tatt i ed som New Yorks ordfører. Sammen med ham ble Jumaane Williams sverget inn til posisjonen som byens Public Advocate, en stilling som best kan oversettes til offentlig ombudsmann og som innebærer å tre inn som ordfører skulle det skje noe med Mamdani. Også Williams regnes som en radikal demokrat og aktivistisk politiker. I innsettelsestalen sin på trappene foran New Yorks rådhus sa han at «dette er en tid og et sted preget av motsetninger». Han viste til at byen huser både enorm rikdom og stor fattigdom. Én av de rike New York har fostret, er i dag president og leder en føderal regjering som ifølge Williams «driver oss mot fortvilelse». Byens kontraster skulle vise seg å bli forsterket bare dager seinere, da Nicolás Maduro og hans kone ble ført inn i fengsel i nettopp New York.

Mari Skurdal

Utålelig passivitet

USAs angrep på Venezuela og kidnapping av landets de facto leder er åpenbare brudd på folkeretten og krever hard fordømmelse. Likevel er reaksjonene fra vestlige statsledere særdeles avmålt. Vår egen utenriksminister, Espen Barth Eide, uttaler at intervensjonen «ikke er i tråd med folkeretten», men er ellers påfallende tilbakeholden. Det er også statsoverhodene i Europa og EUs øverste sjefer. Forbundskansler i Tyskland Fredrich Merz skriver på X at de juridiske vurderingene er «komplekse og krever nøye vurdering». Ursula von der Leyen skriver på samme plattform at EU «står bak det venezuelanske folk og støtter en fredelig og demokratisk overgang».

Mari Skurdal