Leder

Oligarkstyre

Dagen før Donald Trump gjeninnsettes som president, går også en juridisk frist ut for det kinesiskeide selskapet Tiktoks virksomhet i USA. Tiktok har på få år blitt et dominerende sosialt medium, og appen er nedlastet mer enn 2,5 milliarder ganger globalt. Som del av oppdemmingen mot Kina og kinesisk påvirkning har flere land diskutert å forby appen, fordi de frykter at kinesiske myndigheter har tilgang til dataene. I Romania forkastet høyesterett resultatene av første omgang av presidentvalget, der kandidaten som fikk flest stemmer, hadde drevet omtrent hele valgkampen på Tiktok. EU-kommisjonen etterforsker nå Tiktoks rolle i valget. I USA har Joe Biden signert en lov som pålegger Tiktok å enten legge ned eller finne en amerikansk kjøper. Den som peker seg ut, er ingen ringere enn Trump-støttespiller og X-eier Elon Musk. Tiktok har et søksmål gående mot USA for brudd på grunnloven, men om det blir avvist, skal Musk stå klar.

«Tesla-­eieren har gode kontakter i Kina.»

Saken illustrerer med all tydelighet hvor absurd verdenssituasjonen er. For å hindre mulig utenlandsk påvirkning fra én aktør, kan det bli aktuelt å tvangsselge den amerikanske delen av Tiktok til en som helt åpent blander seg inn i andre lands anliggende fra en ytterliggående høyreposisjon. Samtidig kan det hende Kina ser seg tjent med et salg til nettopp Musk. Dagens Næringsliv viser i en artikkel til Bloomberg, hvor kinesiske kilder hevder Kina ser på Musk som sin mann. Tesla-eieren har gode kontakter i Kina, hvor han har bygd opp en stor bilfabrikk. Han har interesse av både å hindre en isfront mellom USA og Kina og å ta over Tiktok-data han kan trene sin egen KI på.

Musks forhold til Kina spiller rett i hendene på interessekampen mellom tekideologene og Maga-leiren. Tidligere Trump-rådgiver Steve Bannon har i flere intervjuer anklaget Musk for å være et verktøy for Kina – og først og fremst for seg selv. Spenningene i Trump-leiren vil vi antakelig se mer til i tida framover. Det vi dessverre ikke vil se mye til, er politiske framstøt for å redusere tek-oligarkenes økonomiske makt. I stedet er det en reell mulighet for at Musk kan stikke av med Tiktok også og slik konsolidere sin makt over ytringsplattformene i verden.

Leder

En nødvendig helom­vending

Donald Trump møter nå massiv kritikk etter at han onsdag signerte en avtale med Iran som skal få slutt på krigen i Midtøsten. At dokumentet vekker oppsikt, er ikke rart: De 14 punktene er ikke bare en utvetydig innrømmelse av hvor feilslått hele USA og Israels krigføring har vært, men også en banebrytende framvisning av begrensningene i de to landenes militærmakt. Dette synes tungt å svelge for mange amerikanere. Det er derfor verdt å minne om at det var beslutningen om å gå til krig som var feilgrepet her. At Trump nå tilsynelatende har akseptert realitetene, er utelukkende positivt, og det kan forhåpentligvis også tvinge fram et helt nødvendig oppgjør med Israels påvirkning på USAs utenrikspolitikk. Realiteten er at Trump sto uten gode alternativer. Han hadde forsøkt massiv bombing fra lufta og visste at en bakkeinvasjon ikke kunne lykkes.

I revers

«Den skatten milliardærene ikke betaler, må betales av andre», skrev den franske økonomen Gabriel Zucman her i avisa i går. Lekkasjene fra Skattekommisjonen tyder på at Ap nå er villig til å akseptere et kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder. Kuttet skal finansieres med momsøkning på persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngangsbilletter til museer, gallerier og fornøyelsesparker. Dermed er vi tilbake til start. Solberg-­regjeringen kuttet skatten for de rikeste og innførte avgiftsøkninger som rammet skeivt for flere titalls milliarder, noe Ap/Sp-regjeringen rullet tilbake. Nå er det igjen duket for skattekutt for de rikeste, finansiert av usosiale avgiftsøkninger. Zucman viser at spørsmålet om skattlegging av de rikeste til syvende og sist er et spørsmål om folkestyre og demokrati.

Nor­weng­lish

Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag.