Leder

Oligarkstyre

Mari Skurdal

Dagen før Donald Trump gjeninnsettes som president, går også en juridisk frist ut for det kinesiskeide selskapet Tiktoks virksomhet i USA. Tiktok har på få år blitt et dominerende sosialt medium, og appen er nedlastet mer enn 2,5 milliarder ganger globalt. Som del av oppdemmingen mot Kina og kinesisk påvirkning har flere land diskutert å forby appen, fordi de frykter at kinesiske myndigheter har tilgang til dataene. I Romania forkastet høyesterett resultatene av første omgang av presidentvalget, der kandidaten som fikk flest stemmer, hadde drevet omtrent hele valgkampen på Tiktok. EU-kommisjonen etterforsker nå Tiktoks rolle i valget. I USA har Joe Biden signert en lov som pålegger Tiktok å enten legge ned eller finne en amerikansk kjøper. Den som peker seg ut, er ingen ringere enn Trump-støttespiller og X-eier Elon Musk. Tiktok har et søksmål gående mot USA for brudd på grunnloven, men om det blir avvist, skal Musk stå klar.

«Tesla-­eieren har gode kontakter i Kina.»

Saken illustrerer med all tydelighet hvor absurd verdenssituasjonen er. For å hindre mulig utenlandsk påvirkning fra én aktør, kan det bli aktuelt å tvangsselge den amerikanske delen av Tiktok til en som helt åpent blander seg inn i andre lands anliggende fra en ytterliggående høyreposisjon. Samtidig kan det hende Kina ser seg tjent med et salg til nettopp Musk. Dagens Næringsliv viser i en artikkel til Bloomberg, hvor kinesiske kilder hevder Kina ser på Musk som sin mann. Tesla-eieren har gode kontakter i Kina, hvor han har bygd opp en stor bilfabrikk. Han har interesse av både å hindre en isfront mellom USA og Kina og å ta over Tiktok-data han kan trene sin egen KI på.

Musks forhold til Kina spiller rett i hendene på interessekampen mellom tekideologene og Maga-leiren. Tidligere Trump-rådgiver Steve Bannon har i flere intervjuer anklaget Musk for å være et verktøy for Kina – og først og fremst for seg selv. Spenningene i Trump-leiren vil vi antakelig se mer til i tida framover. Det vi dessverre ikke vil se mye til, er politiske framstøt for å redusere tek-oligarkenes økonomiske makt. I stedet er det en reell mulighet for at Musk kan stikke av med Tiktok også og slik konsolidere sin makt over ytringsplattformene i verden.

Leder

Prioriter grunnmuren!

I går møtte Arbeiderpartiet representanter for regjeringens fire støttepartier til det første forhandlingsmøtet om neste års statsbudsjett. Bakteppet for forhandlingene er en svært krevende kommuneøkonomi, hvor prisvekst, høye renteutgifter og en aldrende befolkning fører til kutt i nordmenns hverdagsvelferd. Over hele landet blir det nedlagt skoler, kuttet i barnevern og bibliotek, mens eldre må vente uforsvarlig lenge før de får plass på sykehjem. Situasjonen i Kommune-Norge er også den saken som bekymrer nordmenn aller mest, viser en undersøkelse Opinion har gjort for LO. Over 4000 personer har fått spørsmål om hva som bekymrer dem mest de neste tolv månedene, og det aller flest uroer seg for, er kutt i skole, helsevesen, barnehage og eldreomsorg. Hele 72 prosent er bekymret eller svært bekymret for dette, og det er ikke så rart.

Mari Skurdal

Den nye jernfir­kanten

Begrepet Jerntriangelet brukes om koplingen mellom tre sentrale institusjoner for norsk samfunnsplanlegging: Økonomisk institutt på Blindern, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Den økonomiske styringen i etterkrigstida sprang ut av miljøer som dominerte disse institusjonene, men nå ser det ut som triangelet må utfylles med enda et hjørne. På denne ukas pressekonferanse ble det klart at Riksrevisjonen har gitt seg selv et nytt mandat: utforming av økonomiske analyser. Det nye mandater har ikke utspring i nye paragrafer i riksrevisjonsloven og oppdrag fra Stortinget. Riksrevisjonen forteller selv at nyskapningen henter sin legitimitet fra den internasjonale organisasjonen for riksrevisjoner, INTOSAI, som sier at riksrevisjoner «kan vurdere å utarbeide produkter som ser fremover ved å sammenstille resultater fra ulike kilder, ikke bare revisjon. Dette omfatter blant annet økonomiske analyser». Interessant nok skjer endringen med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i rollen som riksrevisor.

Mari Skurdal

Piketty ser lyst på det

«Jeg er, som vanlig, en veldig idealistisk optimist», sier stjerneøkonomen Thomas Piketty i et intervju med Financial Times. Det er forfriskende å lese noen som titter ut på verden og ser kimer til håp, og håpet, det finner Piketty i bevegelsen mot likhet – en mer enn 200 år lang tradisjon som til tross for sine opp- og nedturer vil fortsette. Hva som er galt akkurat nå, har Piketty skrevet utførlig om tidligere: stigende økonomisk og politisk ulikhet. Når konsentrasjonen av rikdom blir for ekstrem, blir demokratisk styring vanskelig. Men det kan altså snu, mener den franske økonomen. Han mener omfordeling presser seg fram, og at det må begynne med en skattlegging av de aller rikeste. I Pikettys univers er sentrumsposisjonen allerede på vei inn i forglemmelsen.

Mari Skurdal