Leder

Oligarkstyre

Dagen før Donald Trump gjeninnsettes som president, går også en juridisk frist ut for det kinesiskeide selskapet Tiktoks virksomhet i USA. Tiktok har på få år blitt et dominerende sosialt medium, og appen er nedlastet mer enn 2,5 milliarder ganger globalt. Som del av oppdemmingen mot Kina og kinesisk påvirkning har flere land diskutert å forby appen, fordi de frykter at kinesiske myndigheter har tilgang til dataene. I Romania forkastet høyesterett resultatene av første omgang av presidentvalget, der kandidaten som fikk flest stemmer, hadde drevet omtrent hele valgkampen på Tiktok. EU-kommisjonen etterforsker nå Tiktoks rolle i valget. I USA har Joe Biden signert en lov som pålegger Tiktok å enten legge ned eller finne en amerikansk kjøper. Den som peker seg ut, er ingen ringere enn Trump-støttespiller og X-eier Elon Musk. Tiktok har et søksmål gående mot USA for brudd på grunnloven, men om det blir avvist, skal Musk stå klar.

«Tesla-­eieren har gode kontakter i Kina.»

Saken illustrerer med all tydelighet hvor absurd verdenssituasjonen er. For å hindre mulig utenlandsk påvirkning fra én aktør, kan det bli aktuelt å tvangsselge den amerikanske delen av Tiktok til en som helt åpent blander seg inn i andre lands anliggende fra en ytterliggående høyreposisjon. Samtidig kan det hende Kina ser seg tjent med et salg til nettopp Musk. Dagens Næringsliv viser i en artikkel til Bloomberg, hvor kinesiske kilder hevder Kina ser på Musk som sin mann. Tesla-eieren har gode kontakter i Kina, hvor han har bygd opp en stor bilfabrikk. Han har interesse av både å hindre en isfront mellom USA og Kina og å ta over Tiktok-data han kan trene sin egen KI på.

Musks forhold til Kina spiller rett i hendene på interessekampen mellom tekideologene og Maga-leiren. Tidligere Trump-rådgiver Steve Bannon har i flere intervjuer anklaget Musk for å være et verktøy for Kina – og først og fremst for seg selv. Spenningene i Trump-leiren vil vi antakelig se mer til i tida framover. Det vi dessverre ikke vil se mye til, er politiske framstøt for å redusere tek-oligarkenes økonomiske makt. I stedet er det en reell mulighet for at Musk kan stikke av med Tiktok også og slik konsolidere sin makt over ytringsplattformene i verden.

Leder

Høyres valg

Høyre slikker fremdeles sårene etter det begredelige valgresultatet, der partiet ble stilt fullstendig i skyggen av Frp, som i en helt annen grad red på tidas vinder. Det har ført til en begynnende selvransakelse i Høyre. De mest skråsikre oppskriftene kommer fra folk utenfor partiet, som mange i den høyreorienterte podkastsfæren, som mener Høyres framtid ligger i en høyrekonservativ og kanskje også nasjonalkonservativ vending, mer i retning Sylvi Listhaug og Frp. I det hele tatt har høyresida i Norge nå fått en ytterflanke som henter inspirasjon fra høyreradikalismen i USA. Disse kreftene fosser også fram i europeiske land som Frankrike, Storbritannia, Italia, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia. Det er liten grunn til å tro at Høyre vil gå denne veien. Partiet har lenge vært nærmest en liberalistisk avantgarde i striden for liberale kampsaker, som i ruspolitikken.

Seier­her­rene

Ingen som så seansen i Knesset i går, trenger å lure på hvilken part som kommer vinnende ut av USAs president Donald Trumps såkalte fredsplan for Midtøsten. De eneste i salen som nevnte Palestina, to representanter for venstresidepartiet Hadash, ble effektivt ført ut av salen før Trumps tale. De øvrige, hvorav mange var iført Trumps karakteristiske røde kapser, for anledningen med budskapet «Trump the peace president», tok varmt imot USAs øverstkommanderende. Fra Israels fremste talerstol ble Trump nærmest lovet fredsprisen neste år, og i mellomtida foresto statsminister Benjamin Netanyahu at han som første utlending skulle få Israels fremste æresbevilgning. Trump selv vektla de tette båndene mellom landene. USA og Israel hadde stått opp mot ondskap sammen, sa han, og la til at «Israel har med vår hjelp vunnet alt som kan vinnes med væpnede styrker». Det er utenkelig å se for seg noe liknende for Ukraina – at Trump tvinger gjennom en våpenhvile på Russlands premisser, foreslår seg selv som overgangssjef i ukrainske områder, åpner landet for russiske næringsinteresser og møter opp i Dumaen for å få ros for innsatsen.

På tilliten løs

Hvor mange personer er ansatt med direktør i tittel i norsk helsebyråkrati? Det spørsmålet ville Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum ha svar på i vår. Svaret han fikk var 338. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) kunne fortelle at direktørene hadde en snittlønn på 1,4 millioner kroner. En halv milliard kroner er altså prislappen på Norges helsebyråkrati, slik tidsskriftet Sykepleien skrev den gang. Vedum er blant dem som gjentatte ganger har kritisert direktørveldets vekst i offentlig sektor. Den virker å ingen ende ha.