En viktig dom

Anna Krokene2. jan.

På tampen av 2024 kom Høyesterett med en viktig avklaring. Som følge av den får tre ansatte i Recoveryakademiet etterbetalt flere millioner kroner. Over år har de utført arbeid som selvstendige oppdragstakere for omsorgsselskapet. Som selvstendige har de selv måttet spare til pensjon, forsikringer, feriepenger og sjukepenger. Partene ble tidlig enige om at de tre var feilklassifisert som oppdragstakere, og at de i realiteten var arbeidstakere. Spørsmålet det har vært uenighet om, er hva denne feilklassifiseringen utgjør i kroner og øre.

«Det skal straffe seg å organisere seg vekk fra arbeidsgiveransvaret.»

Recoveryakademiet mente at etterbetalingen skulle ta utgangspunkt i hva de ville fått betalt hvis de var ansatt. Da ville timelønna vært lavere enn betalingen de fikk for å utføre oppdraget som selvstendig innleid. Derfor mente selskapet at differansen skulle trekkes fra i etterbetalingen. Fagforbundet, som representerte arbeidstakerne, mente på sin side at tillegg og feriepenger skulle beregnes uten å ta hensyn til at betalingen de tidligere hadde fått, var høyere enn timelønna. Flertallet i Høyesterett ga arbeidstakersida medhold. I tillegg argumenterte Recoveryakademiet for at deler av feriepengekravet var forelda. Her har Høyesterett fjernet all tvil. Dommen slår fast at foreldelsesfristen på tre år ikke gjelder, og at manglende utbetaling av feriepenger overføres fra år til år. For de tre omsorgsarbeiderne betyr dette at de får tilbakebetalt feriepenger for mer enn ti år. Dette er en gledelig seier. Det skal straffe seg å organisere seg vekk fra arbeidsgiveransvaret.

Året vi nå har gått inn i, byr på stortingsvalg til høsten. Fremskrittspartiet har allerede varslet at det vil bli flere midlertidige ansettelser og mer bruk av vikarbyrå i norsk arbeidsliv hvis de kommer til makta. Ap/Sp-regjeringen har gjennomført viktige grep på arbeidslivsfeltet. Det skal ikke mer enn et valgnederlag til før noen av dem kan være en saga blott. Med det i bakhodet er det oppløftende å se at arbeidstakerne vinner fram i domstolene. Framover vil arbeidsgivere som feilklassifiserer sine ansatte måtte betale dyrt. Det skulle da også bare mangle.

Leder

18. okt.

A race to the bottom

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver NHO-sjef Ole Erik Almlid at Norge bør sette seg mål om å lage «verdens beste skattesystem». I det legger han både at skattene skal være lave, og at Stortinget må forplikte seg til å beholde skattenivået lavt over lang tid. Ifølge NHO-sjefen kan ikke Norge lenger betrakte skattesystemet isolert, «men må vurdere det i lys av et globalt kappløp om talenter, gründere og investorer». På godt norsk kan vi kalle dette a race to the bottom. Dersom skatt er eneste insentiv for etablering av næring, konkurrerer vi plutselig med skatteparadiser som knapt skattlegger noe som helst. Skatt er ikke et mål i seg selv, men et middel for å prioritere saker det er politisk flertall for. I Norge er vi for eksempel enige om at vi skal ha offentlig velferd som skoler, sykehus, trygd og kollektivtransport.

Mari Skurdal

17. okt.

Merkelig pris

I går ga Donald Trump CIA grønt lys til å gjennomføre operasjoner på venezuelansk jord. Eskaleringen kommer etter at marinefartøy fra USA har senket fem båter de hevder smuglet narkotika utenfor det søramerikanske landet. Aksjonene er i strid med folkeretten, men passer inn i en strategi overfor Venezuela som åpner for militær innblanding. Årets vinner av Nobels fredspris, opposisjonsleder Maria Corina Machado, har lenge agitert for at USA må forstå president Nicolás Maduros regime som et kriminelt narkotikakartell og behandle det deretter. Ifølge The New York Times har amerikansk etterretning undersøkt slike påstander og avvist dem. Det hindrer ikke Machado fra å gjenta slike anklager mot Maduro, slik hun også gjorde da hun i februar gjestet podkasten til Donald Trump jr., sønnen til USAs sittende president. Det fins knapt noen som har anerkjent valgseieren Maduro innkasserte i fjor, og Machado må leve i skjul i sitt eget hjemland.

Mari Skurdal

16. okt.

Å bære staur

Rett før helga varslet regjeringen at den i årets statsbudsjett legger opp til å stanse det videre arbeidet med å lage en skipstunnel gjennom Stadlandet. «Det blir så dyrt at vi mener det ikke er ansvarlig å gå videre med prosjektet», sa statsminister Jonas Gahr Støre til NRK. Men allerede før budsjettet ble lagt fram i går, hadde Senterpartiet fått med seg Venstre, KrF, Frp og Høyre på å omgjøre vedtaket. Dermed er det flertall på Stortinget for å be regjeringen ta enda en runde med entreprenørene av skipstunnelen, slik at en lavere pris kanskje kan legges til grunn for en endelig beslutning. Hva som til slutt blir enden på visa for verdens første skipstunnel, er dermed fortsatt i det blå. Situasjonen viser like fullt at det fins mange flertall på Stortinget, og at det kan bli krevende å styre landet for en mindretallsregjering de neste fire årene. Etter valget har Arbeiderpartiet avvist å lage noen form for samarbeidsavtale med partiene som pekte på Jonas Gahr Støre i valgkampen. I stedet har Ap sagt at de vil starte budsjettforhandlinger på rødgrønn side, men for øvrig finne flertall der det måtte være hensiktsmessig.

Mari Skurdal