En viktig dom

Anna Krokene2. jan.

På tampen av 2024 kom Høyesterett med en viktig avklaring. Som følge av den får tre ansatte i Recoveryakademiet etterbetalt flere millioner kroner. Over år har de utført arbeid som selvstendige oppdragstakere for omsorgsselskapet. Som selvstendige har de selv måttet spare til pensjon, forsikringer, feriepenger og sjukepenger. Partene ble tidlig enige om at de tre var feilklassifisert som oppdragstakere, og at de i realiteten var arbeidstakere. Spørsmålet det har vært uenighet om, er hva denne feilklassifiseringen utgjør i kroner og øre.

«Det skal straffe seg å organisere seg vekk fra arbeidsgiveransvaret.»

Recoveryakademiet mente at etterbetalingen skulle ta utgangspunkt i hva de ville fått betalt hvis de var ansatt. Da ville timelønna vært lavere enn betalingen de fikk for å utføre oppdraget som selvstendig innleid. Derfor mente selskapet at differansen skulle trekkes fra i etterbetalingen. Fagforbundet, som representerte arbeidstakerne, mente på sin side at tillegg og feriepenger skulle beregnes uten å ta hensyn til at betalingen de tidligere hadde fått, var høyere enn timelønna. Flertallet i Høyesterett ga arbeidstakersida medhold. I tillegg argumenterte Recoveryakademiet for at deler av feriepengekravet var forelda. Her har Høyesterett fjernet all tvil. Dommen slår fast at foreldelsesfristen på tre år ikke gjelder, og at manglende utbetaling av feriepenger overføres fra år til år. For de tre omsorgsarbeiderne betyr dette at de får tilbakebetalt feriepenger for mer enn ti år. Dette er en gledelig seier. Det skal straffe seg å organisere seg vekk fra arbeidsgiveransvaret.

Året vi nå har gått inn i, byr på stortingsvalg til høsten. Fremskrittspartiet har allerede varslet at det vil bli flere midlertidige ansettelser og mer bruk av vikarbyrå i norsk arbeidsliv hvis de kommer til makta. Ap/Sp-regjeringen har gjennomført viktige grep på arbeidslivsfeltet. Det skal ikke mer enn et valgnederlag til før noen av dem kan være en saga blott. Med det i bakhodet er det oppløftende å se at arbeidstakerne vinner fram i domstolene. Framover vil arbeidsgivere som feilklassifiserer sine ansatte måtte betale dyrt. Det skulle da også bare mangle.

Leder

5. des.

Maga-leirens dype rasisme

Trump-administrasjonen har stanset behandling av søknader om opphold og statsborgerskap fra personer fra 19 land. En talsperson for administrasjonen uttaler at det er for «å sikre at personer som blir borgere, er de beste av de beste». Det fins nemlig en rangering, og mennesker fra tredje verden-land er uønsket i dagens USA. Det gjelder folk fra blant annet Sudan, Eritrea, Haiti, Sierra Leone, Burundi, Afghanistan og Tsjad. Og ikke minst fra Somalia, som presidenten selv denne uka pekte ut som et land fylt av avfall: «Vi går feil vei hvis vi fortsetter å ta inn søppel til landet vårt», sa Donald Trump under et regjeringsmøte denne uka. Det handlet blant annet om en større aksjon innvandringsmyndighetene skal gjennomføre i Minnesota, som har en stor somalisk innvandringsbefolkning.

Mari Skurdal

4. des.

En viktig enighet

Så kom de til enighet til slutt, de fem partiene som ønsker at tyngdepunktet i norsk politikk skal ligge til venstre. I morgen vil stortingsflertallet stemme for statsbudsjettet 2026. I sterk kontrast til den politiske utviklingen i mange land prioriterer budsjettet hverdagsvelferd, naturvern og kollektivtransport samt gjør det noe mer økonomisk romslig for uføre med barn eller små stillinger. Forhandlingene ga Aps budsjettforslag en mer sosial profil. Barnetrygda går opp, og tannhelse blir billigere. Barnehagene får penger til økt bemanning, kommunene får tilført tre milliarder i frie inntekter, og studentene skal framover få prisjustert studiestøtta.

Mari Skurdal

3. des.

Mangfold

I Vårt Land og Khrono har det i lengre tid gått en debatt om statstilskuddet til NLA Høgskolen etter at SV i sitt alternative budsjett for tredje år på rad har gått inn å for kutte den offentlige bevilgningen til skolen. NLA eies av kristne misjonsorganisasjoner og har over 3000 studenter og 300 ansatte fordelt på fem studiesteder: Bergen, Kristiansand, Trondheim, Stavanger og Oslo. Private høyskoler i Norge, som Handelshøyskolen BI, VID, MF, Lovisenberg diakonale høgskole, Høyskolen Kristiania og altså NLA, er akkreditert etter de samme kvalitetskravene fra Nokut som statlige universiteter. I et innlegg i Khrono påpeker rektorene ved VID, MF og Høyskolen Kristiania at en betydelig andel av norsk forskning innen profesjonsfag, humaniora, teologi, helse og utdanning og samfunnsvitenskap skjer ved disse institusjonene, som blant annet utdanner lærere og sykepleiere. Bakgrunnen for SVs kuttforslag – som ikke gikk igjennom i budsjettforhandlingene – er at NLA bygger på et verdidokument der det står at «ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken». Kritikerne av skolen mener dette er diskriminering av skeive, mens leder ved Studentparlamentet ved NLA, Maren Arntsen, i et innlegg i Khrono hevder at kutt i statstilskuddet er et angrep på ytringsfriheten, religionsfriheten og den akademiske friheten. KrFs Joel Ystebø går enda lenger og kaller i Vårt Land forslaget «forakt for kristen utdanning».

Bjørgulv Braanen