Leder

En viktig dom

Anna Krokene

På tampen av 2024 kom Høyesterett med en viktig avklaring. Som følge av den får tre ansatte i Recoveryakademiet etterbetalt flere millioner kroner. Over år har de utført arbeid som selvstendige oppdragstakere for omsorgsselskapet. Som selvstendige har de selv måttet spare til pensjon, forsikringer, feriepenger og sjukepenger. Partene ble tidlig enige om at de tre var feilklassifisert som oppdragstakere, og at de i realiteten var arbeidstakere. Spørsmålet det har vært uenighet om, er hva denne feilklassifiseringen utgjør i kroner og øre.

«Det skal straffe seg å organisere seg vekk fra arbeidsgiver­ansvaret.»

Recoveryakademiet mente at etterbetalingen skulle ta utgangspunkt i hva de ville fått betalt hvis de var ansatt. Da ville timelønna vært lavere enn betalingen de fikk for å utføre oppdraget som selvstendig innleid. Derfor mente selskapet at differansen skulle trekkes fra i etterbetalingen. Fagforbundet, som representerte arbeidstakerne, mente på sin side at tillegg og feriepenger skulle beregnes uten å ta hensyn til at betalingen de tidligere hadde fått, var høyere enn timelønna. Flertallet i Høyesterett ga arbeidstakersida medhold. I tillegg argumenterte Recoveryakademiet for at deler av feriepengekravet var forelda. Her har Høyesterett fjernet all tvil. Dommen slår fast at foreldelsesfristen på tre år ikke gjelder, og at manglende utbetaling av feriepenger overføres fra år til år. For de tre omsorgsarbeiderne betyr dette at de får tilbakebetalt feriepenger for mer enn ti år. Dette er en gledelig seier. Det skal straffe seg å organisere seg vekk fra arbeidsgiveransvaret.

Året vi nå har gått inn i, byr på stortingsvalg til høsten. Fremskrittspartiet har allerede varslet at det vil bli flere midlertidige ansettelser og mer bruk av vikarbyrå i norsk arbeidsliv hvis de kommer til makta. Ap/Sp-regjeringen har gjennomført viktige grep på arbeidslivsfeltet. Det skal ikke mer enn et valgnederlag til før noen av dem kan være en saga blott. Med det i bakhodet er det oppløftende å se at arbeidstakerne vinner fram i domstolene. Framover vil arbeidsgivere som feilklassifiserer sine ansatte måtte betale dyrt. Det skulle da også bare mangle.

Leder

Dette er ikke en våpenhvile

10. oktober trådte våpenhvilen i Gaza i kraft. Siden har 342 mennesker blitt drept, blant dem 67 barn, skriver Aftenposten. Israel kontrollerer fortsatt mer enn halvparten av arealet, og bombingen fortsetter om enn ikke like intenst som i de to foregående årene, så jevnlig. Våpenhvileavtalen tilsier at 600 lastebiler nødhjelp daglig skal komme til Gazas hardt prøvede befolkning, men tallet er likevel bare 150. Samtidig bomber Israel Libanon og Syria, og denne uka innledet landet også en ny militær offensiv på Vestbredden.

Mari Skurdal

Nytt politisk uten­for­skap

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser til dels store forskjeller mellom hvem som blir sittende hjemme på valgdagen og hvem som går til urnene. Det bekrefter en utvikling over flere tiår, der sosial situasjon, lønnsnivå, utdanning og geografi har en stadig større betydning for i hvilken grad du stemmer. SSBs tall viser at 25 prosent av menn under 45 år med utdanning på grunnskolenivå ikke brukte stemmeretten ved noen av de seks siste valgene. Blant dem med universitets- og høyskoleutdanning er det kun 2–3 prosent som ikke har stemt i noen av de siste seks valgene. I en SSB-artikkel som ble publisert i går, framgår det at blant dem med lang universitetsutdanning, er det 65 prosent som har stemt i alle de seks siste valgene, mot bare 27 prosent for folk med grunnskoleutdanning. Det er en tydelig tendens at utdanningsnivå, inntekt og bosted får stadig mer å si for om folk bruker stemmeretten eller ikke. I Oslo stemmer for eksempel folk i de østlige bydelene i betydelig mindre grad enn i de vestlige.

Bjørgulv Braanen

Det handler om politikk

I NRKs Debatten-sending forrige uke var representanter for de høyreorienterte nettavisene iNyheter og Document stilt opp vis-à-vis redaktører fra NRK, Aftenposten, VG og Faktisk. Scenografien sa sitt: De etablerte sto mot utfordrerne, som hamret løs på saker med tilslørende vinklinger. Ifølge Civita-historiker Bård Larsen er kritikken av mediene del av en bevisst strategi for å bryte ned folks tillit til felles fakta og kilder. Han mener det vi ser ikke er legitim mediekritikk, men politisk demagogi – ikke et ønske om å forbedre, men om å erstatte en påstått slagside med en annen. Larsen har et poeng: Undergraving av toneangivende medier er en politisk strategi ytre høyre anvender i land etter land. Likevel stiller mange medier seg lagelig til for hogg med sin insistering på at det er deres metoder som skiller dem fra høyreorienterte nykommere. Det skillet mellom såkalt redaktørstyrte medier og de høyreorienterte nettavisene enkelte forsøker å etablere, er også porøst.

Mari Skurdal