Leder

En viktig dom

På tampen av 2024 kom Høyesterett med en viktig avklaring. Som følge av den får tre ansatte i Recoveryakademiet etterbetalt flere millioner kroner. Over år har de utført arbeid som selvstendige oppdragstakere for omsorgsselskapet. Som selvstendige har de selv måttet spare til pensjon, forsikringer, feriepenger og sjukepenger. Partene ble tidlig enige om at de tre var feilklassifisert som oppdragstakere, og at de i realiteten var arbeidstakere. Spørsmålet det har vært uenighet om, er hva denne feilklassifiseringen utgjør i kroner og øre.

«Det skal straffe seg å organisere seg vekk fra arbeidsgiver­ansvaret.»

Recoveryakademiet mente at etterbetalingen skulle ta utgangspunkt i hva de ville fått betalt hvis de var ansatt. Da ville timelønna vært lavere enn betalingen de fikk for å utføre oppdraget som selvstendig innleid. Derfor mente selskapet at differansen skulle trekkes fra i etterbetalingen. Fagforbundet, som representerte arbeidstakerne, mente på sin side at tillegg og feriepenger skulle beregnes uten å ta hensyn til at betalingen de tidligere hadde fått, var høyere enn timelønna. Flertallet i Høyesterett ga arbeidstakersida medhold. I tillegg argumenterte Recoveryakademiet for at deler av feriepengekravet var forelda. Her har Høyesterett fjernet all tvil. Dommen slår fast at foreldelsesfristen på tre år ikke gjelder, og at manglende utbetaling av feriepenger overføres fra år til år. For de tre omsorgsarbeiderne betyr dette at de får tilbakebetalt feriepenger for mer enn ti år. Dette er en gledelig seier. Det skal straffe seg å organisere seg vekk fra arbeidsgiveransvaret.

Året vi nå har gått inn i, byr på stortingsvalg til høsten. Fremskrittspartiet har allerede varslet at det vil bli flere midlertidige ansettelser og mer bruk av vikarbyrå i norsk arbeidsliv hvis de kommer til makta. Ap/Sp-regjeringen har gjennomført viktige grep på arbeidslivsfeltet. Det skal ikke mer enn et valgnederlag til før noen av dem kan være en saga blott. Med det i bakhodet er det oppløftende å se at arbeidstakerne vinner fram i domstolene. Framover vil arbeidsgivere som feilklassifiserer sine ansatte måtte betale dyrt. Det skulle da også bare mangle.

Leder

Den tredje pol

Donald Trumps maktovertakelse har skapt et tidsskille i internasjonal politikk. Proteksjonisme og toll har avløst global frihandel. I USA piskes det opp en borgerkrigsstemning, der tidligere seire for borgerrettsbevegelsen og urfolk rulles tilbake. Offentlige etater er omgjort til maskerte bander, og vulgære og uforsonlige karakteristikker av politiske motstandere har blitt dagligdags. Nyttårshilsenen fra Det hvite hus gikk til «Strong American Patriots», mens «venstreradikale Demokrater», illojale Republikanere og «marxistiske galninger» ble karakterisert som samfunns­fiender, samtidig som interessene til de rikeste og mektigste hegnes om. Systemskiftet snur opp-ned på alle gamle sannheter, ikke minst europeiske lands tidligere så velvillige underordning under Washington. USAs trusler mot Grønland viser hvor fundamentalt skillet er, ettersom Danmark kan komme i en militær konflikt med USA, der amerikanske styrker kan operere fra baser på dansk jord.

Post festum

Lille nyttårsaften fikk danskene utlevert sine siste brev. Postnord, det dansk-svenske statlige selskapet som hittil har hatt ansvar for brevhåndteringen i landet, skal fra nå av konsentrere seg om å levere pakker. Dermed brytes en 400 år lang tradisjon. 1500 postbud mister jobben, og et like stort antall innleveringskasser forsvinner fra danske gater og torg. Da VG sendte ut en fotograf for å forevige de røde postkassene like oppunder jul, var det allerede for seint – i sentrum av København var de siste eksemplarene for lengst nedmontert. Argumentet for å droppe brevom­bæring – «den økende digitaliseringen» av det danske samfunnet – kan også høres her i Norge. Siden tusenårsskiftet har antallet fysiske brev falt med mer enn 80 prosent, og i dag mottar norske husstander i snitt bare ett brev i uka.

Nyår

Det gamla året talar hårt med bröstet tungt av ve: ‘Det är mörkt för mina ögon och för blod kan jag ej se. Och du som kommer efter i en dimmig ström av kval, får väl räkna mina dödens brott och mina synders tal.’ ‘Farväl och tack, du mörkrets vakt, som ond vid rodret stod, det var ej gott hålla skutan flott i en storm av eld och blod.’ ‘Jag lotsat kring med brutna bord i salta tårars hav, och en bränning förut sjunger högt om en hela världens grav.’ ‘Farväl, du år som grånat går till sängs med hår av snö!’ ‘Blodmättad går jag tungt till sömn i kväll vid glömskans ö, och hälsar dig med frid och hopp, du nya, unga år, fast du som jag har stänk av blod kring ljusa gossehår. All jordens dröm, allt kärlek gjort jag skövlat och förbränt, grymt har jag millioner liv till dödens portar sänt. Allt vett stod fåfängt mig emot och ­ kärleken stod tyst, när skräckomhöljda land och hav min mörka ande kysst. Häran, kom upp, du nya år, fast svagt du varslar dag! Om ont du blir, om fyllt av nöd, bliv bättre dock än jag! Väl skall trots allt en morgon gry på natt av storm och mord, ifall du fått en smula blott av kärlek med ombord.’ Dan Anderssons (1888–1920) dikt fra 1917 skildrer en samtale mellom det gamle og det nye året, der det gamle snakker om tap, savn og lidelse, mens det nye byr på håp og fornyelse. Diktet uttrykker et stemningsskifte – en ny tidsånd – som følge av av de enorme ødeleggelsene og menneskelige lidelsene under første verdenskrig.