Leder

Mediemakt på færre hender

Det norske ordet «konsern» har samme opphav som engelske «concern» – begge stammer fra concernere, middelalderlatin for å «blande (noe) sammen». På engelsk er det også et verb: to concern betyr å angå, vedrøre, men også bekymre – nesten synonymt med to worry. Det er leit at denne bibetydningen ikke finnes på norsk, for økt konsernmakt burde nettopp bekymre, særlig når utviklingen finner sted i feltet for det frie ord. Medietilsynets årlige rapport om det norske mediemangfoldet gir oss en urovekkende oppdatering på stoda: Nesten 90 prosent av driftsinntektene i avismarkedet kommer nå fra aviser eid av seks mediekonsern.

«Tre konsern kontrollerer 73 prosent av opplaget.»

Aller størst er Amedia, Schibsted og Polaris, som til sammen kontrollerer 73,1 prosent av avisopplaget – en økning fra 66,4 prosent i 2018. At andelen ikke er enda høyere, skyldes at Medietilsynet i den samme perioden har begynt å samle tall fra flere aviser. Særlig sterk er eierkonsentrasjonen i lokal- og regionalmarkedet, der Amedia kontrollerer 45,8 prosent av det samlede opplaget. Konsernet eier 106 aviser, men i realiteten er interessesfæren enda større, da ytterligere 18 titler er tilknyttet Amedia som «partneraviser». I dag kan denne utviklingen gå sin gang helt uten politisk inngripen; eierskapsbegrensningene i avismarkedet ble avviklet av Solberg-regjeringen i 2016, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ikke fulgt opp sitt eget valgløfte om å gjeninnføre dem.

I et nyttårsintervju med bransjeavisa Medier24 uttaler konsernsjef Siv Juvik Tveitnes i Schibsted Media at hun «forventer (…) flere eksempler på konsolidering i mediebransjen». Samme Tveitnes måtte før jul varsle sine ansatte om betydelige kutt og nedbemanninger i 2025. Redaksjonsklubbene svarte med å kreve at podkast-satsingen Podme – et millionsluk som finansieres over avisenes driftsbudsjetter – blir overtatt av eierstiftelsen Tinius. Forslaget ble kontant avvist. Eksempelet viser at tilknytning til et storselskap ikke bare er en «trygg havn» for avisene: Til syvende og sist er det redaksjonene som blir sittende igjen med regningen for konsernledelsens investeringseventyr i inn- og utland.

Leder

NRKs blemme

Det er vanskelig å være prinsipiell. Eller rettere sagt: Det er vanskelig å være uprinsipiell. Det opplever ikke minst NRK i disse dager. Etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 krevde daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen at russerne måtte utestenges fra Melodi Grand Prix. «NRK har gitt et tydelig råd til EBU om at Russland ikke kan delta i årets Eurovision Song Contest som følge av invasjonen av Ukraina», uttalte han. EBU er organisasjonen for europeiske – og et knippe ikke-europeiske – allmennkringkastere.

Maga-leirens dype rasisme

Trump-administrasjonen har stanset behandling av søknader om opphold og statsborgerskap fra personer fra 19 land. En talsperson for administrasjonen uttaler at det er for «å sikre at personer som blir borgere, er de beste av de beste». Det fins nemlig en rangering, og mennesker fra tredje verden-land er uønsket i dagens USA. Det gjelder folk fra blant annet Sudan, Eritrea, Haiti, Sierra Leone, Burundi, Afghanistan og Tsjad. Og ikke minst fra Somalia, som presidenten selv denne uka pekte ut som et land fylt av avfall: «Vi går feil vei hvis vi fortsetter å ta inn søppel til landet vårt», sa Donald Trump under et regjeringsmøte denne uka. Det handlet blant annet om en større aksjon innvandringsmyndighetene skal gjennomføre i Minnesota, som har en stor somalisk innvandringsbefolkning.

En viktig enighet

Så kom de til enighet til slutt, de fem partiene som ønsker at tyngdepunktet i norsk politikk skal ligge til venstre. I morgen vil stortingsflertallet stemme for statsbudsjettet 2026. I sterk kontrast til den politiske utviklingen i mange land prioriterer budsjettet hverdagsvelferd, naturvern og kollektivtransport samt gjør det noe mer økonomisk romslig for uføre med barn eller små stillinger. Forhandlingene ga Aps budsjettforslag en mer sosial profil. Barnetrygda går opp, og tannhelse blir billigere. Barnehagene får penger til økt bemanning, kommunene får tilført tre milliarder i frie inntekter, og studentene skal framover få prisjustert studiestøtta.