Leder

Posten skal fram

Et offentlig utvalg har foreslått å legge ned den fysiske ombæringen av post til husstander i Norge. Ingen postbiler skal kjøre rundt i landet eller i byen, ingen håndlevering på døra eller i postkassa, ingen menneskelig kontakt. Postens nettverk er i dag det eneste i landet som fysisk når fram til alle husstander og virksomheter hver eneste uke. Det er et nettverk med unik lokalkunnskap og menneskekunnskap, som er viktig både for samfunnssikkerhet og beredskap.

«Sammenhengskrafta i samfunnet svekkes.»

Posten har sammen med kommunesektorens organisasjon, KS, sett på nye måter å utnytte det unike nettverket på. Flere kommuner har prøvd ut prosjektet «På dørterskelen», der budene personlig leverer post og offentlig informasjon til eldre innbyggere. Haldis Brautaset (84) i Ørsta forteller til Fri fagbevegelse hvor mye dette betyr for henne: «På vinteren når det er snø, er det vanskelig for meg å gå ned til postkassa for å hente post og aviser selv. Og hvis familien min ikke er hjemme, kan det gå både dager og uker før jeg får sett og snakket med noen. Derfor var det ekstra flott med dette tilbudet», sier hun.

Postutvalget, et såkalt uavhengig ekspertutvalg, avviser denne typen utnyttelse av postbudene med at det er fare for at statlig finansiering kan fortrenge andre kommersielle aktører, og at det er problematisk om staten gir en aktør monopol på en slik tjeneste – til tross for at erfaringene er svært gode, med stort potensial for videreutvikling. Spørsmålet er om ikke utvalgets forslag om å nedlegge postombæringen er nok en måte å legge forholdene til rette for kommersielle aktører på, samtidig som sårbare grupper legges igjen i veikanten. I land som Sverige og Storbritannia opprettholdes budombæringen. Jo Moen Bredeveien i Dagsavisen påpeker at forslaget betyr at staten trekker seg enda lenger tilbake fra folks liv. «Når postmannen erstattes av et pushvarsel på telefonen, blir sentralmakta enda fjernere, mer ansiktsløs. Og kanskje enda enklere å hytte neven til». Sammenhengskrafta i samfunnet, det som binder oss sammen, svekkes. Hvilke konsekvenser dette får for befolkningens opplevelse av trygghet og delaktighet i demokratiet, er overhodet ikke berørt.

Leder

Ansvar­lighet

Hvis vi ser partilederdebatten i Arendal fra perspektivet til folk som sliter i dyrtida – med renteøkninger, drivstoffpriser og strømregningene – gir den et godt bilde på hvorfor Sylvi Listhaug for øyeblikket leder landets største parti. Frp krever redusert matmoms, fortsatt kutt i drivstoffavgiftene og forlenget strømstøtte på dagens nivå. Rødt og Sp er også opptatt av disse velgernes bekymringer, men Sylvi Listhaug har for øyeblikket størst appell. Enten vi liker det eller ikke, framstår Frp for øyeblikket som et interesseparti for dem som sliter med å få endene til å møtes. I Klassekampen i går fortalte firebarnsmor og lokallagsleder for Frp i Nord-Aurdal i Valdres, Jeanett Aspholt-Weisser, at hun på det verste hadde brukt 9000 kroner på diesel i måneden. Det tilsvarer 100.000 kroner i året.

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.