Essay

Poetiske forbindelser

Charles Taylor leser vestlig poesi gjennom to hundre år for å finne veier til kunnskap om menneskets plass i kosmos – eller i naturen.

Sammen: Ernst Haeckels kolonimaneter, en type nesledyr, der mange individer danner en stor koloni. Fra "Kunstformen der Natur" (1904). Foto: Wikimedia CommonsSammen: Ernst Haeckels kolonimaneter, en type nesledyr, der mange individer danner en stor koloni. Fra "Kunstformen der Natur" (1904). Foto: Wikimedia Commons

Tross naturvitenskapelige og teknologiske framskritt, kan det synes som menneskeheten mangler noe viktig, antyder filosofen Charles Taylor i boka «Cosmic Connections». Etter moderne vitenskapers gjennombrudd på 1600-tallet, savner vi ikke først og fremst kunnskap om detaljer. Vi mangler forståelse for menneskets plass i helheten. Mangelen kan oppsummeres i et enkelt spørsmål, positivt formulert: Hvordan kan vi vite hva som er et godt liv? På den andre siden, negativt, hevder Taylor at det er fristende å beskrive historien som «et åsted for monstrøst voksende ondskap».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Månadens poet

Torild Wardenær lèt poesien romme både polemikk og elegi.

Kommentar

«Estetisk leksikon» leverer noe alle som vil forstå kunst og litteratur trenger.

Nordisk råd

Sysken­skapet opphøyrer aldri, fastslår Ida Kukkapuro.