Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Charles Taylor leser vestlig poesi gjennom to hundre år for å finne veier til kunnskap om menneskets plass i kosmos – eller i naturen.

Poetiske forbindelser

Sammen: Ernst Haeckels kolonimaneter, en type nesledyr, der mange individer danner en stor koloni. Fra "Kunstformen der Natur" (1904). Foto: Wikimedia Commons

Tross naturvitenskapelige og teknologiske framskritt, kan det synes som menneskeheten mangler noe viktig, antyder filosofen Charles Taylor i boka «Cosmic Connections». Etter moderne vitenskapers gjennombrudd på 1600-tallet, savner vi ikke først og fremst kunnskap om detaljer. Vi mangler forståelse for menneskets plass i helheten. Mangelen kan oppsummeres i et enkelt spørsmål, positivt formulert: Hvordan kan vi vite hva som er et godt liv? På den andre siden, negativt, hevder Taylor at det er fristende å beskrive historien som «et åsted for monstrøst voksende ondskap».