Du ga ganske nylig ut albumet «From the Archives». Der spiller du verker av Edvard Grieg og Geirr Tveitt, men du åpner med en pianosonate av Pauline Hall (1890-1969), som ikke har vært fremført siden urfremføringen i 1916. Hvorfor valgte du å åpne med nettopp dette verket?
– Det er et helt uhørt verk, som de sier, fra 1916. Det var litt over to år siden at Christian Grøvlen, pianist og direktør for Kode i Bergen, tipset meg om at det lå noen noter på Nasjonalbiblioteket med denne sonaten, som ikke var spilt siden da. Så begynte jeg å se på den og tenkte «Oi, det her er jo kjempefint!» Så fikk jeg lyst til å spille det inn, og det satt i gang hele den prosessen med at jeg ville spille inn en cd – så det er det som er «hovedverket».
Hvordan står Hall sitt stykke seg sammenlignet med verkene av Grieg og Tveitt, som resten av albumet består av?
– Hall-stykket har en forbindelse med Tveitt-stykket, som også er en ganske ukjent sonate. Både Hall og Geir Tveitt var veldig inspirert av særlig fransk musikk. Pauline Hall var i Paris og fikk det hun kalte sjokkartede opplevelser med musikken til Stravinskij og Debussy. Så selv om hun var ganske senromantisk og litt tysk, med bakgrunn fra tysk komposisjonslære, hører man at det er noen spesielle klanger og harmonier som jeg synes har fransk-impresjonistisk påvirkning.
Tveitt hadde også et spesielt tonespråk, inspirert av de nye, litt mer modernistiske musikkstrømningene fra utlandet. Grieg er en slags kontrast, hans Opus 43 som jeg spiller, er veldig kjent. Det er fint med en slags referanse alle kjenner til, og så er det alt dette andre som også finnes i norsk pianolitteratur, som man kanskje har oversett litt.
Er det en feministisk dimensjon ved å trekke frem Hall og hennes bidrag til norsk musikkhistorie, ikke bare som komponist og pianist men også som kritiker og initiativtaker til foreningen Ny Musikk?
– Jeg er i all fall veldig fan av at det dukker opp så mange kvinnelige komponister på konsertprogrammene nå. Det var nær null for ikke kjempemange år siden. Og jeg kunne gitt ut Hall-sonaten sammen med pianoverker av andre norske kvinnelige komponister. Men jeg tenker at målet til slutt må være at det ikke blir så veldig mye fokus på at komponisten er kvinnelig. At Hall er en komponist på linje med Tveitt og Grieg, å ikke ha overdrevet mye fokus på hva slags kjønn de har, at de bare kan få være komponister, side ved side.
«Jeg tenker at målet til slutt må være at det ikke blir så veldig mye fokus på at komponisten er kvinnelig»
Det er vel det man kaller et postfeministisk perspektiv! Men Hall er langt fra den eneste komponisten, kvinnelig eller mannlig, hvis ukjente eller lite spilte verker blir trukket frem fra arkivene for tiden. Hvorfor tror du det er så mye interesse for dette om dagen?
– Jeg tror det har mye med digitale plattformer og teknologi å gjøre, som at jeg kunne søke meg frem til disse notene i de digitale arkivene til Nasjonalbiblioteket. Folk er nysgjerrige og synes det er gøy å finne nye ting. Og en morsom ting som skjedde når jeg ga ut dette, er at det var en fyr fra Kuala Lumpur som tok kontakt og lurte på om jeg hadde notene, for han hadde lyst til å spille det litt selv. Så sendte jeg manuskriptet til han, som er håndskrevet og litt sånn klussete, med notater i margen. Han syntes det var litt vanskelig å lese, så han bestemte seg for å renskrive hele sonaten på MuseScore. Jeg har jo tenkt på å få gjort det selv, men det er en kjempejobb!
Men nå har han har gjort det, og jeg har en PDF som han har gitt meg, som jeg også har delt med et par folk allerede. Man kan si mye om internett og ny teknologi, men akkurat sånne ting er helt fantastisk. At det er så internasjonalt, og at noen på andre siden av verden kan gjøre dette for norsk musikklitteratur.
Kommer du til å fremføre sonaten på konserter folk kan få med seg fremover?
– Helt sikkert, nå er den jo en del av repertoaret! Jeg har også fremført den før, i Fram Konsertserie, som er et veldig bra initiativ, en konsertserie med kun kvinnelige komponister. Ellers er det i all fall satt opp en konsert der jeg skal spille den til neste år, på Kristin Flagstad-museet i Hamar. Det passer veldig fint, det var jo hjembyen til Hall, og blir første gang sonaten spilles der.
