Lever og ånder

Og prisen går til

Vi er inne i den årlige prisutdelingssesongen. Grammys, Oscars, Bafta, snart Spellemann … The Recording Academy i USA, som står bak Grammy-prisen, deler hvert år ut en heder du kanskje ikke har hørt om: Grammy Music Educator Award. Grammy forstår og anerkjenner sammenhengen mellom utdanningssektor og kulturnæring, og de framhever verdien av god musikkutdanning som springbrett til en karriere: «For every performer who makes it to the Grammy stage, there was a teacher who played a critical role in getting them there», skriver de på sine hjemmesider: «It’s time to say thank you to all of those teachers who put in all of those hours to make sure that all of us love and play music today.» Kanskje kan en og annen i norsk musikkbransje la seg inspirere her, og bli enda mer nysgjerrig på det som foregår i utdanningssektoren? Visuell kunst, scenekunstfeltet og klassisk-feltet (og idretten!) anerkjenner disse sammenhengene mer enn hva popbransjen gjør, hvor det er mer vanlig å være self made. Det rare, tidvis komiske, inntreffer hvis det blir så kult eller viktig å være self made at det motsatte underkommuniseres. Så klart er det gøy å «oppdage» nye talenter som plutselig kommer fra ingensteds. Men mange av disse talentene har gått musikklinja på videregående, tatt et inspirerende år på musikkfolkehøyskole, fått muligheter og et miljø i kulturskolen. De har hatt kor- og korpsdirigenter, drama- og danselærere. Noen har tatt høyere musikkutdanning. Det er sjelden at innsatsen gjennom disse årene nevnes av The Voice-mentoren eller av P3-anmelderen som er euforisk og himmelfallen over at et nyoppdaget «stjerneskudd» med bachelorgrad i musikk (ikke si det!) kan synge. Svært mange profesjonelle musikere arbeider med undervisning, og er med på å skape dette samspillet: Som musikkpedagoger bidrar de til å rekruttere, støtte og inspirere neste generasjon.