Essay

Ny og norskere

«Opphav» får oss til å forstå det folkemusikalske ved Grieg bedre enn musikkvitenskapen har vært i stand til.

NORSKEST: Toralv Maurstad (som Edvard Grieg) og Christina Schollin (som Therese Berg, aka «Riksdagens Rose») i filmen «Song of Norway» fra 1970. Foto: Erik Thorberg/NTBNORSKEST: Toralv Maurstad (som Edvard Grieg) og Christina Schollin (som Therese Berg, aka «Riksdagens Rose») i filmen «Song of Norway» fra 1970. Foto: Erik Thorberg/NTB

Edvard Grieg (1843–1907) fikk utdanningen sin i Leipzig, der han lærte å skrive i stilen til Mendelssohn og Schumann. Dette var utgangspunktet. Men Griegs hovedprosjekt som komponist var å plassere den norske folkemusikken i den klassiske musikken. Det var imidlertid kun unntaksvis at han brukte faktiske folkemelodier – han komponerte snarere sitt eget klassisk/romantiske tonemateriale som lignet på det folkemusikalske.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.