«Opphav» får oss til å forstå det folkemusikalske ved Grieg bedre enn musikkvitenskapen har vært i stand til.
Edvard Grieg (1843–1907) fikk utdanningen sin i Leipzig, der han lærte å skrive i stilen til Mendelssohn og Schumann. Dette var utgangspunktet. Men Griegs hovedprosjekt som komponist var å plassere den norske folkemusikken i den klassiske musikken. Det var imidlertid kun unntaksvis at han brukte faktiske folkemelodier – han komponerte snarere sitt eget klassisk/romantiske tonemateriale som lignet på det folkemusikalske.
Allerede abonnent? Logg inn
Horntveth, Maurseth og Herskedal på Voss.
Jeg ser ut av vinduet ved skriveplassen min. Bleikgrønne jorder med en og annen snøklatt, grå greiner med puselabber. En bil passerer nå og da, grusen freser fredelig under hjula. Fuglekvitter. En hakkespett hakker, kanskje to. Disse lydene er så dyrebare at jeg har vansker med å skrive. Snart kommer motorsagene og ryddesagene, plenklipperne og traktorene inn i dette fredelige lydbildet, smusser det til med støy.
Verden har forandret seg radikalt siden sist den russiske rap-stjerna Noize MC besøkte Kirkenes. Men musikken hans er fortsatt en friplass.