Essay

Ny og norskere

«Opphav» får oss til å forstå det folkemusikalske ved Grieg bedre enn musikkvitenskapen har vært i stand til.

NORSKEST: Toralv Maurstad (som Edvard Grieg) og Christina Schollin (som Therese Berg, aka «Riksdagens Rose») i filmen «Song of Norway» fra 1970. Foto: Erik Thorberg/NTBNORSKEST: Toralv Maurstad (som Edvard Grieg) og Christina Schollin (som Therese Berg, aka «Riksdagens Rose») i filmen «Song of Norway» fra 1970. Foto: Erik Thorberg/NTB

Edvard Grieg (1843–1907) fikk utdanningen sin i Leipzig, der han lærte å skrive i stilen til Mendelssohn og Schumann. Dette var utgangspunktet. Men Griegs hovedprosjekt som komponist var å plassere den norske folkemusikken i den klassiske musikken. Det var imidlertid kun unntaksvis at han brukte faktiske folkemelodier – han komponerte snarere sitt eget klassisk/romantiske tonemateriale som lignet på det folkemusikalske.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Bassmys­te­riet

I påsken var jeg på kinopremiere i London, og så årets mest sjarmerende og nerdete påskekrim. Hvor ingen blir drept eller skadet. Noen husker kanskje da den parkerte tilhengeren til musiker Sol Heilo ble stjålet i forfjor, med alle musikkinstrumentene hennes? Omtrent det samme skjedde med Paul McCartney i 1972, da noen brøt seg inn i en parkert varebil tilhørende roadien hans. Sol fikk heldigvis alt tilbake etter noen uker. Paul måtte vente i 51 år. Mens Sol ble frastjålet en hel instrumentsamling, mistet Paul bare en bass. Imidlertid var bassen et av de mest berømte og betydningsfulle musikkinstrumenter i det 20.

Konsert

Forandring fryder

For Big Thief er bevegelse motivasjon nok.

Konsert

For format

Daniel Lopatin inntok museet og museet inntok ham.