Pianist Julie Yuqing Ye kom over en glemt sonate av den norske komponisten og foregangskvinnen Pauline Hall. På sitt siste album har hun plassert den i front.
Du ga ganske nylig ut albumet «From the Archives». Der spiller du verker av Edvard Grieg og Geirr Tveitt, men du åpner med en pianosonate av Pauline Hall (1890-1969), som ikke har vært fremført siden urfremføringen i 1916. Hvorfor valgte du å åpne med nettopp dette verket?
Allerede abonnent? Logg inn
Den åndelige musikken til Arvo Pärt åpner for kontemplasjon, som lite annet i musikkhistorien – eller?
For to hundre år siden var Amerika ung og lovende, i alle fall fra et europeisk perspektiv. Nå for tida markeres starten på utvandringa fra Norge til Amerika, også med flere markeringer av jubileet i norsk musikkliv. Riksscenen har Amerika på programmet, og på Nasjonalbiblioteket inviterer de til plateslipp, samtale og konsert. «Unnskyld meg, eg må berre lay down a bit», sa felespilleren Anund Roheim fra Bø i Telemark til meg en gang jeg besøkte han. Han var over åtti år, og var kommet hjem til gamlelandet etter en mannsalder i Midtvesten. Jeg ble så sjarmert av de tydelige spora av noe helt annet i det gamle bøheringsmålet. Og jeg ble desto mer sjarmert og fascinert da jeg fikk høre at den jevne amerikaner hadde streva hardt med å forstå noe som helst av hva Roheim sa.
I retten skulle Kneecap få en smekk over fingrene. Det endte som en blemme for den britiske staten.