Leder

Handlingsrom

Efta-domstolens beslutning om at de norske begrensningene på innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyråer ikke er i strid med EØS-avtalen, er en stor seier for regjeringen og fagbevegelsen. Ifølge den rådgivende uttalelsen fra domstolen er formålet bak innleieforbudet legitimt. I en del medier har det vært hevdet at det er en ulempe at Efta-domstolen ikke felte en endelig dom, men sendte den tilbake til norske domstoler. Men styrken ved uttalelsen er nettopp at den slår fast at dette er opp til Norge å bestemme, selvfølgelig i tråd med lovverket som finnes, inkludert muligheten for å gå til sak mot norske myndigheter.

«Entydig seier for norsk fagbevegelse.»

Efta-uttalelsen er også gledelig fordi den gir uttrykk for en mindre inngripende fortolkning av EØS-avtalen og EU-retten enn det som tidligere har vært tilfellet. Den rådgivende uttalelsen viser også at Oslo tingretts beslutning om å involvere Efta, til tross for advarsler fra Regjeringsadvokaten, var et feilspor. Norske domstoler skal dømme i Norge! Det er også å håpe at arbeidsgivernes hektiske bruk av EU-retten for å underminere demokratiske beslutninger i Norge, nå har fått et endelig skudd for baugen.

Ap/Sp-regjeringen har utført et særdeles godt politisk håndverk i denne saken og vist at det er mulig å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen. Det var også til stor hjelp at Tyskland uttalte seg til fordel for Norge. Det understreker hvor viktig det er at man på forhånd undersøker hvilken praksis som gjelder i ulike EU-land, før man strekker våpen overfor uklare formuleringer i EU-retten. Når saken nå kommer opp for Oslo tingrett, har bemanningsbyråene som har gått til erstatningssak, mistet sitt viktigste og eneste kort: at innleiebegrensningene skulle være i strid med EØS-avtalen. Efta-uttalelsen vil også få betydning i en annen sak, der 49 vikarbyråer har tapt i to rettsinstanser. Høyesterett har opphevet dommen på grunn av saksbehandlingsfeil, men en ny runde i lagmannsretten har ligget på is i påvente av Efta-uttalelsen. Nå kan denne saken gjenopptas, sannsynligvis med et positivt utfall for fagbevegelsen. Innleiebegrensningene har vært avgjørende for å hindre sosial dumping og sikre faste, hele stillinger i norsk arbeidsliv. Det er all grunn til å sprette sjampanjekorkene på Youngstorget.

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.