Leder

Handlingsrom

Efta-domstolens beslutning om at de norske begrensningene på innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyråer ikke er i strid med EØS-avtalen, er en stor seier for regjeringen og fagbevegelsen. Ifølge den rådgivende uttalelsen fra domstolen er formålet bak innleieforbudet legitimt. I en del medier har det vært hevdet at det er en ulempe at Efta-domstolen ikke felte en endelig dom, men sendte den tilbake til norske domstoler. Men styrken ved uttalelsen er nettopp at den slår fast at dette er opp til Norge å bestemme, selvfølgelig i tråd med lovverket som finnes, inkludert muligheten for å gå til sak mot norske myndigheter.

«Entydig seier for norsk fagbevegelse.»

Efta-uttalelsen er også gledelig fordi den gir uttrykk for en mindre inngripende fortolkning av EØS-avtalen og EU-retten enn det som tidligere har vært tilfellet. Den rådgivende uttalelsen viser også at Oslo tingretts beslutning om å involvere Efta, til tross for advarsler fra Regjeringsadvokaten, var et feilspor. Norske domstoler skal dømme i Norge! Det er også å håpe at arbeidsgivernes hektiske bruk av EU-retten for å underminere demokratiske beslutninger i Norge, nå har fått et endelig skudd for baugen.

Ap/Sp-regjeringen har utført et særdeles godt politisk håndverk i denne saken og vist at det er mulig å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen. Det var også til stor hjelp at Tyskland uttalte seg til fordel for Norge. Det understreker hvor viktig det er at man på forhånd undersøker hvilken praksis som gjelder i ulike EU-land, før man strekker våpen overfor uklare formuleringer i EU-retten. Når saken nå kommer opp for Oslo tingrett, har bemanningsbyråene som har gått til erstatningssak, mistet sitt viktigste og eneste kort: at innleiebegrensningene skulle være i strid med EØS-avtalen. Efta-uttalelsen vil også få betydning i en annen sak, der 49 vikarbyråer har tapt i to rettsinstanser. Høyesterett har opphevet dommen på grunn av saksbehandlingsfeil, men en ny runde i lagmannsretten har ligget på is i påvente av Efta-uttalelsen. Nå kan denne saken gjenopptas, sannsynligvis med et positivt utfall for fagbevegelsen. Innleiebegrensningene har vært avgjørende for å hindre sosial dumping og sikre faste, hele stillinger i norsk arbeidsliv. Det er all grunn til å sprette sjampanjekorkene på Youngstorget.

Leder

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.