Leder

Handlingsrom

Efta-domstolens beslutning om at de norske begrensningene på innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyråer ikke er i strid med EØS-avtalen, er en stor seier for regjeringen og fagbevegelsen. Ifølge den rådgivende uttalelsen fra domstolen er formålet bak innleieforbudet legitimt. I en del medier har det vært hevdet at det er en ulempe at Efta-domstolen ikke felte en endelig dom, men sendte den tilbake til norske domstoler. Men styrken ved uttalelsen er nettopp at den slår fast at dette er opp til Norge å bestemme, selvfølgelig i tråd med lovverket som finnes, inkludert muligheten for å gå til sak mot norske myndigheter.

«Entydig seier for norsk fagbevegelse.»

Efta-uttalelsen er også gledelig fordi den gir uttrykk for en mindre inngripende fortolkning av EØS-avtalen og EU-retten enn det som tidligere har vært tilfellet. Den rådgivende uttalelsen viser også at Oslo tingretts beslutning om å involvere Efta, til tross for advarsler fra Regjeringsadvokaten, var et feilspor. Norske domstoler skal dømme i Norge! Det er også å håpe at arbeidsgivernes hektiske bruk av EU-retten for å underminere demokratiske beslutninger i Norge, nå har fått et endelig skudd for baugen.

Ap/Sp-regjeringen har utført et særdeles godt politisk håndverk i denne saken og vist at det er mulig å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen. Det var også til stor hjelp at Tyskland uttalte seg til fordel for Norge. Det understreker hvor viktig det er at man på forhånd undersøker hvilken praksis som gjelder i ulike EU-land, før man strekker våpen overfor uklare formuleringer i EU-retten. Når saken nå kommer opp for Oslo tingrett, har bemanningsbyråene som har gått til erstatningssak, mistet sitt viktigste og eneste kort: at innleiebegrensningene skulle være i strid med EØS-avtalen. Efta-uttalelsen vil også få betydning i en annen sak, der 49 vikarbyråer har tapt i to rettsinstanser. Høyesterett har opphevet dommen på grunn av saksbehandlingsfeil, men en ny runde i lagmannsretten har ligget på is i påvente av Efta-uttalelsen. Nå kan denne saken gjenopptas, sannsynligvis med et positivt utfall for fagbevegelsen. Innleiebegrensningene har vært avgjørende for å hindre sosial dumping og sikre faste, hele stillinger i norsk arbeidsliv. Det er all grunn til å sprette sjampanjekorkene på Youngstorget.

Leder

Kinderegg for Teater-Norge

Det trenger ikke koste ti milliarder kroner og ta 18 år å rehabilitere Nationaltheatret. I går presenterte en arbeidsgruppe med tidligere teatersjef Ellen Horn i spissen et forslag til rehabilitering og utbygging av teaterbygget på Johanne Dybwads plass i Oslo. Hele forslaget skal la seg realisere på seks år og til betydelig lavere pris. Gruppa har bestått av flere prominente navn fra kultur- og byutviklingssektoren, som tidligere Fritt ord-direktør Erik Rudeng, arkitektene Eirik Collett og Peter Butenschøn, samt sivilingeniør Eilif Holte, en nestor innen kvalitetssikring av store offentlige utbygginger. Sammen med arkitektene Alexander Tunby Rosseland og Lars Haukeland i arkitektkontoret LPO har de utformet et forslag som umiddelbart framstår som et kinderegg: Det løser teaterets mest presserende behov, bygger videre på byggets arkitektoniske og historiske idé og tilfører nye kvaliteter til byrommet rundt teateret. Utgangspunktet er arkitekt Henrik Bulls opprinnelige vinnerforslag fra slutten på 1800-tallet. Av eldre tegninger framgår det at planen opprinnelig var å bygge enda en fløy mot vest, slik at bygget får symmetri.

Nødvendig

Regjeringen har sendt ut forslag til endring av partiloven på høring. Hensikten er å sikre større åpenhet om økonomiske bidrag til norske partier. Målet er å få loven raskt gjennom, slik at endringene vil gjelde fra inneværende år. Allerede i dag sier partiloven at formålet med loven er «å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet». Pengegaven foreningen Aksjon for borgerlig valgseier nylig ga til Fremskrittspartiet, viser at det likevel er smutthull i dagens regelverk. Foreningen opplyser ikke hvem pengene kommer fra, og nettopp derfor takket de andre borgerlige partiene nei til støtta.

Stillstand

Mediebedriftenes Landsforening presenterte i går opplagstall for norske aviser. På overflata ser det stabilt ut – etter to år med nedgang. Likevel skjer det store endringer i sammensetningen av abonnentene, noe som får konsekvenser for kvaliteten og økonomien i avishusene. Andelen lesere på papir faller jevnt og trutt, mens det fortsatt er en viss vekst i det digitale, men betydelig mindre enn tidligere. De heldigitale abonnentene utgjør nå mer enn halvparten av opplaget i alle aviskategorier. Klassekampen har en fin framgang til et opplag på 34.911 og er Norges tiende største avis. I år blir vi likevel forbigått av Finansavisen, som kaprer niendeplassen med et formidabelt kvantesprang av en vekst på 27,6 prosent (!) til et opplag på 37.041.