Leder

Handlingsrom

Efta-domstolens beslutning om at de norske begrensningene på innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyråer ikke er i strid med EØS-avtalen, er en stor seier for regjeringen og fagbevegelsen. Ifølge den rådgivende uttalelsen fra domstolen er formålet bak innleieforbudet legitimt. I en del medier har det vært hevdet at det er en ulempe at Efta-domstolen ikke felte en endelig dom, men sendte den tilbake til norske domstoler. Men styrken ved uttalelsen er nettopp at den slår fast at dette er opp til Norge å bestemme, selvfølgelig i tråd med lovverket som finnes, inkludert muligheten for å gå til sak mot norske myndigheter.

«Entydig seier for norsk fagbevegelse.»

Efta-uttalelsen er også gledelig fordi den gir uttrykk for en mindre inngripende fortolkning av EØS-avtalen og EU-retten enn det som tidligere har vært tilfellet. Den rådgivende uttalelsen viser også at Oslo tingretts beslutning om å involvere Efta, til tross for advarsler fra Regjeringsadvokaten, var et feilspor. Norske domstoler skal dømme i Norge! Det er også å håpe at arbeidsgivernes hektiske bruk av EU-retten for å underminere demokratiske beslutninger i Norge, nå har fått et endelig skudd for baugen.

Ap/Sp-regjeringen har utført et særdeles godt politisk håndverk i denne saken og vist at det er mulig å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen. Det var også til stor hjelp at Tyskland uttalte seg til fordel for Norge. Det understreker hvor viktig det er at man på forhånd undersøker hvilken praksis som gjelder i ulike EU-land, før man strekker våpen overfor uklare formuleringer i EU-retten. Når saken nå kommer opp for Oslo tingrett, har bemanningsbyråene som har gått til erstatningssak, mistet sitt viktigste og eneste kort: at innleiebegrensningene skulle være i strid med EØS-avtalen. Efta-uttalelsen vil også få betydning i en annen sak, der 49 vikarbyråer har tapt i to rettsinstanser. Høyesterett har opphevet dommen på grunn av saksbehandlingsfeil, men en ny runde i lagmannsretten har ligget på is i påvente av Efta-uttalelsen. Nå kan denne saken gjenopptas, sannsynligvis med et positivt utfall for fagbevegelsen. Innleiebegrensningene har vært avgjørende for å hindre sosial dumping og sikre faste, hele stillinger i norsk arbeidsliv. Det er all grunn til å sprette sjampanjekorkene på Youngstorget.

Leder

Aldri tie

Silje Stamneshagen skulle egentlig bli hestepasser høsten 2011. Andreas Edvardsen skulle starte på lærerutdanningen, Torjus Jakobsen Blattmann skulle bli barne- og ungdomsarbeider og Andrine Bakkene Espeland skulle fortsette på mat- og restaurantfaglinja i Fredrikstad. Drømmen var å bli konditor. I dag for 15 år siden brast alle framtidsplaner. Den 22. juli 2011 tok en høyreekstrem terrorist livet av Silje, Andreas, Torjus, Andrine og 73 andre mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet.

Fotballens framtid

Søndagens VM-finale vil neppe huskes for kampen som utspilte seg på banen. Det var showet rundt som stjal oppmerksomheten. Mens stjernelaget av artister og skuespillere manet til kjærlighet og samhold i tidenes lengste pauseshow, satt Donald Trump trygt plassert bak skuddsikkert glass sammen med sin nye bestevenn, Fifa-president Gianni Infantino. Da tida var inne for å dele ut pokalen til verdensmester Spania, summet pipekonserten mot ham ut til milliarder av tv-skjermer. Øyeblikket konstaterte at prestisjemesterskapet i liten grad har styrket USAs sviktende omdømme i verden. Men for fotballen kan årets VM-utgave vise seg å bli et veiskille. Ikke bare var fotball-VM 2026 det største noensinne etter utvidelsen fra 32 til 48 lag.

Maktfor­deling

Etter 250 år bygger USAs statsforfatning fortsatt på maktfordelingsprinsippet til den franske 1700-tallsfilosofen Charles Montesquieu. Ved å fordele makta på en lovgivende, utøvende og dømmende makt, skulle man forhindre maktmisbruk og unngå at all makt ble fordelt hos en eneveldig hersker. At systemet – på tross av sine skjørheter – har holdt stand, skyldes i stor grad rolla til en «fjerde statsmakt» som oppsto på samme tid, nemlig pressa og massemediene. Allerede i 1791 ble retten til en fri presse innlemmet som et tillegg i den amerikanske grunnloven. En uavhengig og kritisk presse som ettergår maktmisbruk i de tre instansene, ble ikke minst viktig da USA etter krigen inntok rolla som verdens eneste demokratiske supermakt. Uten avsløringene om Watergate-saken, Abu-Grahib og seinest Epstein-filene, ville sannheten fort ha druknet i arkivene i Washington og Pentagon. Derfor er det skremmende å være vitne til hvordan USAs president Donald Trump i sine to perioder har jobbet systematisk for å svekke medienes uavhengighet.