Leder

Handlingsrom

Efta-domstolens beslutning om at de norske begrensningene på innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyråer ikke er i strid med EØS-avtalen, er en stor seier for regjeringen og fagbevegelsen. Ifølge den rådgivende uttalelsen fra domstolen er formålet bak innleieforbudet legitimt. I en del medier har det vært hevdet at det er en ulempe at Efta-domstolen ikke felte en endelig dom, men sendte den tilbake til norske domstoler. Men styrken ved uttalelsen er nettopp at den slår fast at dette er opp til Norge å bestemme, selvfølgelig i tråd med lovverket som finnes, inkludert muligheten for å gå til sak mot norske myndigheter.

«Entydig seier for norsk fagbevegelse.»

Efta-uttalelsen er også gledelig fordi den gir uttrykk for en mindre inngripende fortolkning av EØS-avtalen og EU-retten enn det som tidligere har vært tilfellet. Den rådgivende uttalelsen viser også at Oslo tingretts beslutning om å involvere Efta, til tross for advarsler fra Regjeringsadvokaten, var et feilspor. Norske domstoler skal dømme i Norge! Det er også å håpe at arbeidsgivernes hektiske bruk av EU-retten for å underminere demokratiske beslutninger i Norge, nå har fått et endelig skudd for baugen.

Ap/Sp-regjeringen har utført et særdeles godt politisk håndverk i denne saken og vist at det er mulig å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen. Det var også til stor hjelp at Tyskland uttalte seg til fordel for Norge. Det understreker hvor viktig det er at man på forhånd undersøker hvilken praksis som gjelder i ulike EU-land, før man strekker våpen overfor uklare formuleringer i EU-retten. Når saken nå kommer opp for Oslo tingrett, har bemanningsbyråene som har gått til erstatningssak, mistet sitt viktigste og eneste kort: at innleiebegrensningene skulle være i strid med EØS-avtalen. Efta-uttalelsen vil også få betydning i en annen sak, der 49 vikarbyråer har tapt i to rettsinstanser. Høyesterett har opphevet dommen på grunn av saksbehandlingsfeil, men en ny runde i lagmannsretten har ligget på is i påvente av Efta-uttalelsen. Nå kan denne saken gjenopptas, sannsynligvis med et positivt utfall for fagbevegelsen. Innleiebegrensningene har vært avgjørende for å hindre sosial dumping og sikre faste, hele stillinger i norsk arbeidsliv. Det er all grunn til å sprette sjampanjekorkene på Youngstorget.

Leder

Skrem­sels­pro­pa­ganda

De hadde gledet seg så veldig. Mange hadde reist til Island for å følge folkeavstemningen i den tro at det ble et ja til å starte forhandlingene om et medlemskap i EU. «Kommer Island-suget?» spurte Aftenpostens Kjetil Bragli Alstadheim i mars i år. Hans svar var at det kanskje ikke ble et sug, men i stedet et jordskjelv. Men som så ofte før undervurderte de den breie folkelige motstanden mot å oppgi nasjonal selvråderett. Fordi forventningene var så store, ble nedturen desto vondere. Alstadheim klarte ikke å bevare sin sedvanlige, lett spottende stil og elegante penn, men måtte hente ammunisjon fra aller nederste hylle.

Ytrings­forbud

Da kong Olav V døde i januar 1991, så vi mange liknende scener som de som nå har utspilt seg på gater og torg i Norge. Én ting var likevel annerledes. Selv om kongen var død, stanset ikke det norske politiske ordskiftet opp. Politikerne skrev fortsatt innlegg i avisene, eller de debatterte Gulfkrigen, som var på sitt mest intense akkurat da. Daværende stortingsrepresentant Kristin Clemet (H) diskuterte i Aftenpostens spalter om hun var verdikonservativ nok bare tre dager etter dødsfallet, mens Arbeiderpartiets representant Reiulf Steen to dager etter tok til orde for at Norge i en tid av oppbrudd og krig måtte søke å bli medlem i EF. Ved kong Haralds bortgang har nasjonalforsamlingen derfor innført noe helt nytt: en såkalt borgfred, som innebærer at partiene på Stortinget innstiller all politisk virksomhet til etter begravelsen neste uke. Som vår sak av i dag viser, er det sekretariatslederne for Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som sammen utformet retningslinjene for sørgeperioden.

Islands nei

Lørdag var det spent stemning i sentrum av Reykjavík. Bare et steinkast unna hverandre fulgte to ulike valgvaker resultatene fra folkeavstemningen om å gjenoppta forhandlingene om islandsk EU-medlemskap. Målingene har vært jevne, men søndag formiddag var det klart: Folket på Island vil ikke forhandle med den europeiske union om medlemskap. Nei-sida gikk av med seieren med 52,8 mot 47,2 prosent av stemmene. Flest EU-tilhengere finner vi i hovedstadens to valgdistrikt, der det var flertall for å gjenoppta forhandlingene, mens det ellers i landet var flertall for å la være. I motsetning til partiene på borgerlig side i Norge, har høyresida på Island tradisjonelt vært motstandere av EU-medlemskap. EU-iveren drives fram av sosialdemokratene.