Mediebedriftenes Landsforening presenterte i går opplagstall for norske aviser. På overflata ser det stabilt ut – etter to år med nedgang. Likevel skjer det store endringer i sammensetningen av abonnentene, noe som får konsekvenser for kvaliteten og økonomien i avishusene. Andelen lesere på papir faller jevnt og trutt, mens det fortsatt er en viss vekst i det digitale, men betydelig mindre enn tidligere. De heldigitale abonnentene utgjør nå mer enn halvparten av opplaget i alle aviskategorier.
«De sliter med å finne en bærekraftig digital forretningsmodell.»
Klassekampen har en fin framgang til et opplag på 34.911 og er Norges tiende største avis. I år blir vi likevel forbigått av Finansavisen, som kaprer niendeplassen med et formidabelt kvantesprang av en vekst på 27,6 prosent (!) til et opplag på 37.041. Verre går det for Dagsavisen, som faller med 12,5 prosent til et opplag på 15.080. Arbeiderbevegelsens tidligere hovedorgan har nå et papiropplag på 6614 eksemplarer. En medvirkende årsak til Dagsavisens problemer har vært beslutningen om å redusere frekvensen til tre ganger i uka, noe som har fått mange trofaste abonnenter til å si opp, samtidig som avisas dagsordensettende kraft er blitt kraftig svekket. Hele 59 aviser, først og fremst lokale, har de siste årene redusert frekvensen. Ellers merker vi oss at kristne Dagen gjør det godt, det samme gjør ukeavisa Dag og Tid, mens Vårt Land og Nationen går noe tilbake. Flere regionaviser, som Stavanger Aftenblad, har en fin opplagsutvikling, og VG gjør det knallsterkt med sin plussutgave. Nettavisen, som er Amedias nasjonale flaggskip, øker til 20.220 abonnenter. Lokalavisene går samlet noe tilbake.
Som dagsordensettere og sentrale organer for samfunnsdebatten er de redaktørstyrte mediene på defensiven, presset av sosiale medier som styres av tek-oligarker, som stikker av med brorparten av annonsekronene. Mediehusene sliter med å finne en bærekraftig digital forretningsmodell. Som Klassekampen skriver i dag, har landets største aviser vært nødt til å nedbemanne de to siste årene. TV 2 har kuttet 120 årsverk, VG over 50, Aller (inkludert Dagbladet) 40 og Aftenposten 26. «De inntektene vi mister fra papiravisa, kommer ikke tilbake», sier VG-redaktør Gard Steiro.