Vi kan ikke bare se hindringer, men muligheter! Her er Rusbrukutvalgets anbefalinger for barn og unge i dagens samfunn:
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Dop er akkurat som skjerm for de unge.
Vi kan ikke bare se hindringer, men muligheter! Her er Rusbrukutvalgets anbefalinger for barn og unge i dagens samfunn:
Allerede abonnent? Logg inn
Jula banker på døra, men jeg står utenfor – surret inn i noe utelys jeg ikke får til å funke i år heller. Jeg har tapt i skattelotteriet (var for gammel). Jeg har bommet på åpne skudd. Jeg har ikke fått sagt det jeg vil si. Halsen er sår; jeg har ikke hatt frie luftveier siden det var dugg på gresset. Jeg er ferdig. Heldigvis er det snart juleferie, og hva trenger jeg nå? En sein natt på Tiktok ga meg svaret – slik det ofte gjør.
Julie Nordby EgelandJeg ante ikke hvem Maria Corina Machado var. Jeg vet at Venezuela er et land, men jeg kan ikke peke det ut på et kart. Ved å lese avisa vet jeg nå at hun har fått Nobels fredspris, og at tildelingen er kritisert for å legitimere USAs planer for Venezuela. Men nå står jeg altså i en liten knipe: Kollegaene mine snakker om dette i lunsjen. For å virke smart bestemmer jeg meg for å lære mer om fredsprisen. Okei, så: Alfred Nobel var en svenske som tjente seg fet på dynamitt. Han fikk masse kritikk («dødens kjøpmann» osv.) og ble sur. Derfor opprettet han fredsprisen for å legitimere ettermælet sitt.
Aurora SæverudEU har bestemt seg for å gjøre norsk løk ulovlig. Mesteparten av norsk løk dyrkes i Innlandet, hvor jorda er rik på det angivelig farlige tungmetallet kadmium. Mikroskopiske doser, men får EU viljen sin og senker maksgrensa kadmium fra 50 til 30 mikrogram per kilo, vil norsk løkproduksjon ha valget mellom å legges ned eller gå under jorda. «Good løk» til Brussel med å få igjennom dette! Det norske folk vil reise seg. Selv har jeg aldri vært særlig glad i løk. Som liten pleide jeg å lyve om at jeg hadde løkallergi når jeg spiste hos venner. I moden alder har jeg fått et voksnere forhold til tårens frukt, men det har aldri blitt ekte varme.
Jo Røed Skårderud