Da stjerneøkonomene og ekteparet Thomas Piketty og Julia Cagé nylig gjestet København, hadde de med seg en tjukk bok og et budskap om at det er håp for venstresida. Boka de har skrevet sammen, «Den politiske konflikts historie», bygger på et enormt arbeid. De to har gått gjennom alle franske valg siden den franske revolusjonen, begivenheten som er opphavet til at vi deler politikken i en høyre- og venstrefløy. I det enorme datamaterialet oppdaget Piketty og Cagé noe overraskende at forståelsen av politikk som en todeling er feil. Det er riktig at de rikeste stemmer på høyresida. Men fattige på landsbygda og i byene gjør ikke alltid felles sak. Når de gjør det, står venstresida sterkt, og fra 1950- til 1990-tallet stemte arbeidervelgere i by og land ganske likt. Siden har de skilt lag. I dag stemmer franske arbeidervelgere utenfor urbane områder på nasjonalkonservative partier. Og håpet, hvor er det? Urbane og rurale arbeidervelgere har funnet sammen før og kan gjøre det igjen.
«Fattige på landsbygda og i byene gjør ikke alltid felles sak.»
Mønsteret ekteparet fant i Frankrike, at partier på venstresida mister grepet om arbeiderklassen på bygda, går igjen i land etter land og seinest i USA. Folk uten høyere utdanning, bosatt utenfor de store byene, sluttet i stort monn opp om Donald Trump. Også i Norge fins et betydelig sjikt som er imot sentralisering, for kontroll over krafta og levedyktige bygder og som vil at det skal være verdighet i vanlig arbeid. De siste åra har de vandret fra Senterpartiet til Industri- og næringspartiet, noen til Rødt og i det siste til Fremskrittspartiet. De stemte fram dagens regjering, selv om begeistringen har stilnet siden.
Avisa Information rapporterte fra bokbadet med Piketty og Cagé da de gjestet Danmark. En dame i salen forteller journalisten at selv om hun ikke har lest de 800 sidene ennå, føler hun at hun har det. Det er som med «Titanic», forteller hun. Hun har aldri sett filmen, men vet at de kysser i baugen. Litt på samme måte er det med fortellingen om at en venstreside som forlater arbeiderklassen, blir forlatt av den i neste runde. Historien er etter hvert vel kjent. Nå gjelder det å formulere populære politiske alternativer som forener arbeidervelgerne i by og land igjen.