Leder

På rett vei

Labour i Storbritannia under Keir Starmers ledelse lovte vel egentlig ingen skatteøkninger i valgkampen, men finansminister Rachel Reeves har nå likevel gått løs på det som karakteriseres som «hullet» i det britiske statsbudsjettet. Partiet har nå definitivt forlatt nedskjæringspolitikken, og både i fagbevegelsen, på venstresida og blant mange analytikere mottas den nye, mer investeringsvennlige politikken positivt. Skatteinngangen øker med til sammen 40 milliarder pund, eller 570 milliarder norske kroner, samtidig som de offentlige utgiftene øker betydelig. Den laveste satsen for kapitalbeskatning øker fra 10 til 18 prosent, mens den øverste stiger fra 20 til 24 prosent. Den største endringen, som vil gi det største bidraget til statskassa, er økning i arbeidsgiveravgifta med 1,5 prosentpoeng til 15 prosent. Regjeringen velger parallelt å øke bevilgningene til utdanning, helse og regioner, fylker og kommuner. Til tross for den tydelige sosiale profilen i budsjettet vil det ikke oppheve virkningen av 14 år med nedskjæringspolitikk. Det er likevel et klart skritt i riktig retning.

«Et klart skritt i riktig retning.»

I Norge har Ap/Sp-regjeringeni enda større grad ført en omfordelende politikk, i kontrast til tidligere regjeringers skattekutt for de rikeste og svekkelse av offentlig velferd. I et svar fra Finansdepartementet til Frp framgår det at regjeringen de fire siste årene har økt skatter og avgifter med til sammen 27 milliarder, der grunnrenteskatt og formuesskatt står for det meste av veksten. Formuesskatten har økt med 10,3 milliarder, mens regjeringen har kuttet omtrent det samme i inntektsskatten for folk flest. Skatten på utbytte har økt med 6,3 milliarder. Likevel har ikke skatten økt like mye for de rikeste som de borgerlige kuttet under Solberg. Landets rikeste er derfor bedre stilt i dag enn de var for 11 år siden. Skatteregningen for en aksjeformue på 25 millioner var 8 prosent høyere i 2013 enn i dag. «Solberg kuttet aksjeskattene mer enn Støre har økt dem», slår Finansavisen fast. Sett fra vanlige lønnsmottakeres ståsted blir det likevel stadig større politisk forskjell mellom dagens regjering og de borgerlige. Det understrekes av den siste økningen i overføringene til kommunene på 5 milliarder, med løfte om det samme neste år. Hvis vi legger til Ap og Sps løfte om å slå ring om sykelønna, øker den politiske avstanden ytterligere.

Leder

Overklasse over skyene

Å fly fra Oslo til Kristiansand med SAS tar omtrent 50 minutter. De med dårlig tid kan imidlertid spare inn ti minutter ved å leie en «midsize jet» gjennom reiseselskapet Access Oslo. Stadig flere distanser tilbakelegges med privatfly på verdensbasis. Fra 2019 til 2023 økte utslippene av CO₂ fra privatfly med 46 prosent, ifølge tidsskriftet Nature. Det er ikke overraskende at de fleste privatflyene finnes i USA, men også i Norge foretrekker flere av landets rikeste å fly privat. Det vil MDG ha en slutt på. Flere land har gått inn for å skattlegge privatfly og luksusflyginger hardere.

Europavyer

Mandag kunne reisende fra Oslo S for første gang på 20 år ta toget til Malmö uten togbytte. Direkteruta på seks timer løper i en prøveperiode fram til 8. august. Men allerede til neste år planlegger Vy for flere avganger til Malmö i helgene og en videreføring av sommertoget, skriver Dagsavisen. For alle som har etterspurt bedre togforbindelser fra Norge til kontinentet, er ruta et viktig første steg. Og snart kan togene Europa bli både raskere og flere. Lav lønnsomhet, for lite kapasitet, gamle togspor på Østfoldbanen og ulikt strømsystem mellom Danmark og det togene kjører på i Norge og Sverige, har vært sentrale argumenter mot å opprettholde et direkte togtilbud mellom Oslo og storbyer som København og Hamburg.

Et bolverk mot ulikhet

Det skulle ikke mer til enn en kaffekopp før Norges nyeste politiske allianse ble født for bare noen uker siden. Hos Venstres stortingsrepresentant Abid Raja fant næringslivstopp Arild Spandow støtte for sin motstand mot Arbeiderparti-regjeringens næringslivspolitikk. Siden den gang har duoen samlet inn over tusen underskrifter til et eget opprop. I oppropet legges det fram krav om å oppheve innleieforbudet, endre rammene for boligutleie og «slutte å diskriminere norsk privat eierskap gjennom formuesskatten og exitskatten». I opptrappingen til høstens stortingsvalg pågår skattedebatten for fullt. Mens Fremskrittspartiet vil fjerne formuesskatten helt, vil Høyre fjerne skatten på såkalt arbeidende kapital, også kjent som aksjer. Partiene, nå sist med Venstres Raja, kniver om å framstå mest «næringsvennlig», og maskineriet til lobbyorganisasjonene går sin vante gang.