– Dekningen har lenge vært preget av liten nysgjerrighet på vanlige folks virkelighet, sier Magnus E. Marsdal, redaktør i Manifest Media.
Han stemmer i kritikken som har haglet mot norske medier de siste dagene: at de ikke har gjort nok for å forstå Donald Trumps appell.
– Man har tatt for gitt at Demokratene er fornuftige – og at den andre sida er gæren, sier Marsdal, som nylig kom hjem fra reportasjereise i Pennsylvania.
4. november uttalte Subjekt-redaktør Danby Choi til Aftenposten at det er norske medier og kommentatorers plikt å forsøke å forstå hvorfor Trump framstår «kul» for mange amerikanere – og nordmenn.
I NRKs «Politisk kvarter» hevdet han at norske medier ofte både gjengir dårlige oversettelser fra Trumps taler og framhever det mest kontroversielle.
- Les også: Kan arabisk-amerikanere som vil ha slutt på krigen i Gaza, ha kostet Kamala Harris seieren?
Laber interesse
Magnus Marsdal er enig i at store norske medier har noen betydelige svakheter i dekningen av USA.
– Det er smått utrolig at vi har sendt NRK-korrespondenter til USA i mange tiår og lært så lite om amerikaneres livsvilkår.
For å bli USA-korrespondent har det å digge det store og fascinerende Amerika lenge vært et viktigere kriterium enn journalistisk interesse og kritisk sans, hevder Marsdal.
Først da Thomas Seltzer laget sine USA-dokumentarer, fikk mange NRK-seere en viss innsikt i hva som faktisk driver amerikanere som stemmer på Trump.
– I norske medier har det vært laber interesse for klassesystemet og fattigdommen som gjør det amerikanske samfunnet ustabilt, og som gjør at Demokratenes toppfolk ofte er forhatte blant vanlige folk, sier Marsdal.
- Les også: Stemte de på Trump eller Harris? Dette fortalte amerikanere Klassekampen møtte før valget.
Skaper forvirring
Også Jessica Yarin Robinson, medieforsker ved Universitetet i Oslo, mener norske medier er svært kritiske i sin dekning av Trump. Robinson har tidligere jobbet som journalist for National Public Radio (NPR) i USA, hvor hun er født og oppvokst.
– Det er mange grunner til å være kritisk, men hvis man bare fokuserer på det som er sjokkerende, kan det bli enda mer forvirrende hvorfor så mange amerikanere liker Trump, sier Robinson.
Norske medier er på mange måter gode på å dekke amerikansk politikk, mener hun.
– Det har vært mange artikler som viser hva problemene i USA er, rusmisbruk, fattigdom og så videre. Det er bra. Men dekningen av Trump framstiller ham stort sett som en trussel mot demokratiet, Nato, samfunnsordenen.
– Er ikke det også sant?
– Ja, han er alle disse tingene. Men i en norsk kontekst er det vanskelig å fange hvor stort USA er, hvor stor avstanden mellom vanlige folk og presidenten er. Det er så mange lag av styresmakter mellom presidenten og det som skjer lokalt. Så når du har en presidentkandidat som høres ut som en ekte person, som en venn, betyr det noe, sier Robinson.
– Som en komiker
– Hva kan være grunnen til at norske medier ikke fanger dette?
– Amerikanerne er mer konservative enn nordmenn, så hvis du setter Trump inn i en norsk kontekst, virker han enda mer ekstrem.
– Er du enig med Danby Choi i at norske medier gjengir dårlige oversettelser og de meste kontroversielle utdragene fra Trumps uttalelser?
– Det kan være vanskelig å oversette Trump. Også når du ser hans uttalelser på trykk i amerikanske aviser, gir det et annet inntrykk enn hvis du hører ham i kontekst. Han uttrykker seg litt som en komiker, og på papiret ser det mer alvorlig ut, sier Robinson.
«Det er ikke nok å intervjue Trump-tilhengere for å forstå Trump.»
— Dag Einar Thorsen, statsviter
Dette kan være et godt argument for å vise fram hva han faktisk sier, påpeker hun.
– På den andre sida: Hvis du vil forstå støttespillerne hans, er det viktig å forstå at en del av appellen er at han er morsom, at han sier ting som kan være sjokkerende, på en måte som viser at han ikke er redd for de andre i det politiske systemet, sier hun.
– Intervjuer folk i rød caps
Dag Einar Thorsen er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han mener norske medier tradisjonelt har vært svært avhengige av hva som sies i utenlandske medier.
– Det betyr at inntrykket man sitter igjen med når man leser norske aviser, er ganske avhengig av hva norske journalister har lest. Norge er et lite land, og en kan ikke forvente ekspertise på samme måte som man finner i større mediemarkeder, sier Thorsen.
– Nesten halvparten av norske unge menn ville stemt Trump, ifølge en Ipsos-undersøkelse. Har norske medier gjort nok for å forstå appellen hans?
– Unge menn i Norge er i utakt med resten av befolkningen, og Norge har alltid vært et land med solid demokratisk flertall, lenge før Trump, sier Thorsen.
– Det er nok ganske stor avstand mellom dem som ofte kommer til orde i norsk presse, og det segmentet av norske unge menn som ved de siste skolevalgene har trukket ganske langt ut på høyrekanten. Det er bare de fornøyde som stemmer på kandidater som lover stø kurs og mer av det samme.
Utenfor turistløypa
Det har vært gjort ærlige forsøk på å forstå Trump, men det sklir fort ut i parodi eller latterliggjøring, mener Thorsen.
– Man intervjuer folk med rød caps, og det går ofte ikke lang tid før de klarer å avsløre seg selv som ganske uinformerte. Det er ikke nok å intervjue Trump-tilhengere for å forstå Trump: Man må også forstå de langsiktige trendene i det amerikanske samfunnet, sier han.
– Reiser du litt utafor turistløypa, ser du et nedslitt land med mye synlig fattigdom, særlig i Småby-Amerika. Trump er en person som lover forandring. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor han får nesten halvparten av stemmene.
